Tanker på en romjulsfredag

2012 har vært et nesten "hundefritt" år for min del. I den betydning at jeg nesten ikke har vært på utstilling, og ikke har trent hverken lydighet eller bruks sammen med andre. Var på 2 utstillinger med Luna tidlig på året, men etter at jeg måtte snu på vei til Briardspesialen i pinsen, har det vært slutt. Jeg snudde på grunn av problemer med bilen, og det viste seg i ettertid at dieselpumpa hadde røket. En reprasjon til mange tusen kroner, men det er en annen historie ;) Jeg var skriver på 5 utstillinger i løpet av juli og august, noe som ga mersmak. Så jeg håper på flere oppdrag i 2013, for Norske eller Svenske dommere.
Nå sitter jeg her og tenker på at jeg MÅ i gang igjen. Millie ble kjøpt spesielt med tanke på utstilling, og det er jo egentlig helt bortkastet hvis jeg lar være og stille ;) Nå skal det også sies at jeg ikke hadde kjøpt meg en ny hvis Luna og Wilma var mye yngre og friske. For ja, det er mye med 3 hunder ;) Og nei, det er ikke noe jeg skal ha i fremtiden, iallfall ikke 3 briarder. Men med Luna som snart fyller 10 år, og med Wilma som er syk, er det bare et tidsspørsmål før flokken er redusert.
Millie er påmeldt sitt første valpeshow i Letohallen på lille nyttårsaften. Men med 10(!) andre og konkurrere mot, har jeg ingen forventninger om resultat. Det viktigste er at Millie får en positiv opplevelse, det kan jeg også trenge ;) For det skal ikke stikkes under en stol at jeg har holdt meg unna hundeaktiviteter på grunn av det som tydeligvis er en folkesykdom blant hundefolk, nemlig baksnakking. Jeg VET det snakkes- det er det mange som har sagt, men om HVA, det er jeg totalt uvitende om. Og JA, jeg skulle gjerne visst det - så jeg kunne bestemt meg om det de sa var noe å forklare eller bare å gi faen i ;) Dessverre er feighet også utbredt, det er svært få som er tøffe nok å stå til ansvar for kjeften sin ;) Sånn - det var en liten utblåsning ;)
Tilbake til utstilling, så mener jeg fremdeles det bare er en bonus. Det er mentaliteten som er og blir det viktigste når det gjelder hund. Men det er allikevel noe jeg altså synes er kjempekjekt å drive med. Må innrømme at jeg også har forventninger til resultater på Millie etterhvert, hun ser veldig lovende ut ;) Dessuten har hun en helt spesiell utstråling som jeg håper også kan komme frem i utstillingsringen.
Den 9. januar skal vi begynne på valpekurs, det er også noe jeg ser frem til. Har trent bittelitt med henne her hjemme, og hun er herlig og jobbe med. Håper dette kurset bidrar til at jeg finner tilbake treningslysten helt OG ikke minst at jeg kan finne noen å trene sammen med fremover. En ny instruktør (som jeg kjenner men ikke som hundeinstruktør) og et nytt treningsmiljø håper jeg skal gjøre susen.

Millie

Jeg har i de siste par årene vært på utkikk etter ny utstillingshund, og jeg hadde bestemt meg for at jeg aller helst ville ha en svart briardtispe.Planen var opprinnelig å beholde valp, hvis det ble valper etter Wilma ELLER å kjøpe, eventuelt bli forvert hos kennel Li-Bie. Men av ulike årsaker har dette ikke blitt noe av.  Tidligere i år fikk jeg høre at Ingela på kennel Woodlooks skulle låne inn NUCH Berger La Motte's Chanti (Svea), og pare henne med NUCH Woodlooks Just A Giggolo (Lennox),og da paringen var foretatt, var jeg raskt ute og bestilte valp. Begge foreldrene er veldig bra både eksteriørt og mentalt, så for meg er dette en drømmekombinasjon. I tillegg er det både morsomt og interessant at Millie er i slekt med både Luna OG Wilma. Svea- mammaen har samme far som Wilma, så de er altså halvsøstre. Lennox- pappaen sin bestefar ( på morssiden) heter Li-Brie's Bilbo the Brave (Bajas) og er Luna's kullbror.
Noen dager før termin fikk Ingela en følelse av at det var noe som ikke stemte med Svea. Gudskjelov dro hun fort til veterinær, og reddet dermed livet til både Svea og de 4 valpene som vokste opp. De ble forløst ved hjelp av et hastekeisersnitt, og Svea ble veldig redusert. Såpass ar hun ikke ville vite av valpene sine i det hele tatt, så den første tiden måtte de derfor flaskemates flere ganger i døgnet. Når Ingela ringte til meg første gang etter fødselen var valpene 6 dager. Jeg ble kjempeglad da hun sa at det kom til å bli valp på meg hvis de vokste og utviklet seg sånn som valper skal. Heldigvis hadde hun Kajsa hjemme som på nesten mirakuløst vist tok på seg rollen som fostermor. Veldig ung, men sammen med valpene oppførte hun seg som hundemødre skal. I etterkant fikk jeg også vite at hun begynte til og med å produsere melk til dem bare etter en uke eller to. Når de var 4 uker gamle, fikk jeg en ny telefon og beskjed om at nå så det så bra ut, så det var bare å komme og hilse på. Så på dagen 5 uker gammel, fikk jeg hilse på Millie for første gang. Hun var allerede plukket ut til meg, og jeg hadde allerede sett på bildene på Facebook, at det var noe helt spesielt med den unge damen. Møtet kan bare beskrives som kjærlighet ved første blikk ;) I de 3 ukene som gikk frem til jeg skulle hente henne, hadde jeg heldigvis en del å gjøre, så tiden gikk fort. Blant annet var jeg en uke i Stavanger for å besøke familie og venner.
Onsdag 19. september dro jeg til Torsby, for endelig å få henne med hjem. Og når valpene kom inn på kjøkkenet etter at jeg kom, kom alle for å hilse. Men det var en av dem som absolutt skulle opp i fanget mitt, og det viste seg å være Millie. Akkurat som hun kjente meg igjen fra 3 uker tilbake ;)
 Jeg er veldig takknemlig for at Ingela vil selge Woodlooks Madonna AKA Millie til meg !

Verdifull

Dette diktet var det noen som ga meg på et tidspunkt der jeg virkelig trengte å vite at jeg er verdifull ;)
Bildet har jeg tatt selv, og så er alt satt sammen i Adobe Photoshop ;)

Nye tanker

Det er vel ingen hemmelighet at jeg er en dame som tenker mye ;) Alt for mye egentlig, det er jeg fullt klar over.......;) I det siste har tankene kretset mye omkring hva slags liv jeg lever. Og hvordan jeg ønsker å leve. Og det har slått meg at jeg faktisk er en ganske sosial person. Mye mer sosial enn det jeg får anledning til å være slik hverdagen er nå. Trives fremdeles godt i mitt eget selskap, men livet bør faktisk ikke tilbringes alene. Derfor har jeg kommet frem til at det kanskje er på tide å gjøre noen drastiske endringer i livet, før jeg blir for gammel ;) Er ikke så sikker lenger på om jeg ønsker å tilbringe resten av livet her på Hedmarken, kanskje det er på tide å sette kursen nærmere Stavanger ???? Vet iallfall at der har jeg venner, det har jeg funnet ut i løpet av 2011 & 2012. Og det betyr utrolig mye for meg. Familien er jo også der, selv om jeg har masse familie også på østlandet, som jeg håper å bli kjent med etterhvert ;)
MEN det er IKKE aktuelt å flytte til selve Stavanger, og det av flere grunner. For det første er Stavanger en STORBY, og jeg er ikke byjente lenger - jeg må bo på "landet". For det andre er prisnivået skyhøyt i oljehovedstaden, og det er umulig for meg som er enslig og minstepensjonist å komme inn på boligmarkedet.
Jeg skal ikke kjøpe bolig, men er på utkikk etter et eldre lite hus som er til leie, helst over lang tid.
Dette er et prosjekt som jeg innser kan ta en del tid, men jeg har det ikke travelt.
Stedet bør ligge innenfor en kjøretid på maks 2 timer til Stavanger. Er det noen som har noen forslag på fine steder å slå seg ned, mottas disse med stor takk !

Min sorte diamant

Luna på Bjerke i august 2010
(foto: Siri Guldseth)

Nå har endelig bekrftelsen og diplomen kommet fra FCI, så nå er CIE-tittelen offisiell. Luna oppfylte kravene i august 2010, og jeg sendte den første søknaden i desember samme år. Har purret på NKK mange ganger, og til slutt sendte jeg en mail til lederen i Aktivitetsavdelilingen. Da ble det endelig fart i sakene, og 10 dager senere lå altså bekreftelsen i postkassen :)
For ordens skyld er CIE et internasjonalt utstillingschampionat uten bruks-krav. Hunden må ha 4 CACIB, derav 2 i Norge og 2 i to andre land. Luna har totalt 6 CACIB- 4 i Norge, 1 i Danmark og 1 i Sverige.

Hennes fulle tittel er nå N DK UCH C.I.E NordV-08 Li-Brie's Lady O'Lorien

CACIB'ene kom slik :

NKK Bjerke - Per Svarstad - 29.06.2008
DKK Herning - Normann Deschuymere - 09.11.2008
NKK Bjerke - Hans Almgren - 15.08.2009
NKK Kristiansand - Diogo Ramalho - 08.05.2010
NKK Drammen - Carlos Saevich - 15.06.2010
SKK Eskilstuna - Thord Bystrøm - 21.08.2010


Tusen takk til Lisbeth på kennel Li-Brie som lot meg kjøpe denne flotte hundene for over 9 år siden, og for at hun har stilt henne på 5 av disse 6 utstillingene, og på mesteparten av de ca 120 utstillingene vi har vært på. Det siste CACIB'et, som vi tok i Sverige klarte jeg faktisk selv ;)

Tanker....

"Stjålet" på Facebook

Skal ikke si så mye mer her nå, men har iallfall dette på hjertet : Jeg har aldri vært redd for å si at jeg kan ta feil. Jeg kan gjøre feil, si feil ting og sikkert skrive om ting som er feil. Men akkurat som en hund eller et barn kan trenge korrigering, trenger jeg å få vite om det når noen mener at jeg har gjort,skrevet eller sagt noe som er feil. Ikke gjennom stygge meldinger på Facebook eller her slik at alle andre kan se det, men gjennom en melding, mail eller telefon. Eller en personlig samtale, hvis noen ønsker det.....

Organisjonsmenneske - frivillig sådan ;)

 

"Stjålet" på Facebook

Selv om jeg i store deler av livet har stått utenfor arbeidslivet enten på grunn av langtidsledighet eller sykdom, har jeg deltatt i forskjellige frivillige organisasjoner de siste 15 årene. Her kommer en liten oversikt :

1982 – 1985: Aktiv i Stavanger AUF, også noe i
Stavanger Arbeiderparti. Deltok som valgkampmedarbeider i 2 valg.
En liten periode (januar- august 1985) styremedlem i Stavanger Energi, som AP-representant. Tillitsmann i 3.klasse på gymnaset (1983/84)

1996-2004. Storhamar Dragons
Begynte som frivillig i kiosken høsten 1996, ble i november 1996 ansatt på lønnstilskudd og ble dermed med i resepsjonen. Var ansatt frem til november 1998, og fortsatte som frivillig etterpå.
Var sekretær i markedsgruppa og arrangementsutvalget i perioden 96-98.
96/97: Kiosk,resepsjon
97/98: Resepsjon
98/99: Resepsjon
99/00: Vakt
01/02: Resepsjon
02/03: Resepsjon
03/04: Resepsjon
Var med på arrangementskontoret under flere Isostar-turneringer i løpet av årene, også Forbundscup – NM for U15 i 1999.
Med som frivillig på arrangementskontoret under VM i ishockey 1999.

2005 – 2009 Gjøvik Hundeklubb
Leder i utstillingsgruppen i hele perioden. Ansvar for utstillingstreninger en gang i uka, med 5 andre i turnus.
Hovedansvar for planlegging og gjennomføring av valpeshow en gang i året, med nesten 70 valper som høyeste antall påmeldt.
Deltok også på datasiden under avviklingen av flere agility-stevner.
Var også klubbleder 1 år, og nestleder i 2 år parallelt.

2009 – frem til høsten 2011 Norsk Kennel Klub,region Hedmark/Oppland.
Sekretær. En periode også ansvarlig for oppdatering av regionens hjemmeside. Deltatt på flere ulike kurs som regionen har arrangert, blant annet organisasjonskurs. Jobbet ca 22 timer dugnad i løpet av 4 dager i forbindelse med NKK-utstillingen i Vikingskipet,Hamar i oktober 2010. Ansvarlig for påmeldingene til regionens valpeshow i 2011, med nærmere 170 valper påmeldt.  

2005- til dags dato Norsk Briard Klubb.
Flere ulike verv i årenes løp; varamedlem, styremedlem, nestleder og sekretær (som jeg er fremdeles). Vært med på å forberede og arrangere klubbens spesialutstilling en gang i året i hele perioden, og vi hadde også et valpeshow for alle raser i 2007.

2012  

Gaupen Arbeiderlag:
Innvalgt som sekretær for 2 år på årsmøte. Planer om å engasjere meg på flere nivåer i partiet, både politisk og organanisasjonsmessig.

VM i kjelkehockey 22.03 – 01.04:
Hadde ansvar for resepsjonen sammen med 3 andre i turnus to og to. Ca 50 dugnadstimer i perioden. Utdeling av fuksjonærkort og –jakker. Utdeling av generell akkreditering. Bistå lagansvarlige og andre for å få løst ulike utfordringer, både på norsk og engelsk.

Storhamar Dragons :
Er i dialog med daglig leder, og planlegger å gjøre comeback i klubben etter 8 års fravær. Er disponibel der de kan bruke meg. Blir antagelig ansvarlig for resepsjonen i forbindelse med kampene. 

Vikingskipets venner :

Har sagt JA til å bli med som frivillig under ulike arrangementer i Vikingskipet. Venter på avklaring fra lederen i funksjonærstaben.

NAF Motorsport Hamar & Omegn.

Ble rett og slett "headhuntet" til dette. Blir sekretær og kasserer i styret, samt løpssekretær i forbindelse med Rally Hedemarken.
For en sportsinteressert dame som meg, var dette rette og slett umulig å si nei til ;) Rally har fascinert meg i mange år, og nå skal jeg få opplve det på nært hold også ;)

  

Wilma

Har drevet og studert Wilma en del de siste månedene. Og enten har ekteriøret hennes bedret seg vanvittig gjennom vinteren, ellers har jeg fått igjen gangsynet ;) For jeg har sagt hele tiden at hun ikke er så bra eksteriørt, selv om andre har sagt noe helt annet ;) Og nå ser jeg at de har rett ! For hun er faktisk veldig bra ! Fint hode, bra vinkler og masse annet ;) Og ikke minst - en veldig feminin helhet ! Har aldri hatt en briard med så feminint kjønnspreg før.
Nå fundeerer jeg på om jeg skal stille henne litt etterhvert ;) Det er snart 3 år siden hun var i ringen sist, og håpet er at det går an å trene henne opp til å vise seg bedre i ringen enn tidligere.
I 2015 er hun veteran, så jeg drømmer om å ha henne klar til Europavinneren som da skal foregå på Lillestrøm.
Om jeg stiller henne før det, avhenger av om det blir noen ny briard på meg eller ikke ;)

Negativ ??

Jeg blir forholdsvis ofte fortalt at jeg har en negativ innstilling. "Slutt å vær så negativ" eller "Så negativ du er" er fraser jeg mildt sagt er DRITLEI av ;) Men siden så mange sier det i ulike sammenehenger, er det jo noe jeg tenker på.... Derfor prøvde jeg å finne en definisjon av ordet på nett, men fant egentlig ikke noe brukbart. Men den jeg fant var at ordet betyr UFRUKTBAR eller KRITISK.
Selv føler jeg ikke ordet stemmer på hvordan jeg er, jeg mener heller jeg er realist, det vil si en som er klar over og aksepterer hendelser som de er.
For mange er det kanskje det samme, hva vet jeg.....
Det som jeg imidlertid ble gjort oppmerksom på her forleden,og som jeg er fullt klar over - er at jeg har lett for å henge meg opp i ting som har skjedd - og som jeg hadde gjort lurest i å legge bak meg. Istedenfor dveler jeg ved dem- tenker på dem og snakker om dem - i lang tid etterpå. Dette kan jeg forstå at noen oppfatter som negativt.
Har ikke problemer med å avsløre mine svake sider hverken for meg selv eller andre, derfor deler jeg dem her ;)

VM i kjelkehockey

I perioden 22 mars - 1.april var jeg med som frivillig under VM i kjelkehockey på Hamar. Og det var 12 fantastiske dager, med ca 50 timer dugnadstimer. Mesteparten av dem tilbragte jeg sammen med Guri, siden vi gikk 2 og 2 i turnus som hadde ansvar for resepsjonen. Der hadde vi ansvar for utdeling av jakker og akkreditering til frivillige, akkreditering til presse og til andre som trengte det. Vi hadde også en servicefunksjon opp i mot lagene, så det ble også bruk for noe engelskkunnskap, noe som gikk mye bedre enn fryktet på forhånd ;)
Jeg var veldig spent på forhånd på hvordan kroppen ville takle 12 dager med daglig "arbeid", men det gikk heldigvis veldig bra :) Har de siste månedene innsett at det ikke er av betydning for smertene om jeg holder meg i ro hjemme eller er i aktivitet en eller annen plass, smertene er der uansett. Men det er ikke dermed sagt at jeg ville klart å jobbe. I den perioden mesterskapet varte, ble det ikke gjort mange andre ting utenom. Og sånn kan man ha det i perioder, men ikke over uker, måneder og år. Mesterskapet var ellers en SUPER form for mentalhygiene :) Føler en veldig stor takknemlighet for at jeg fikk være med på dette ! Måten jeg ble mottatt på av gamle kjente i Storhamar Dragons, gjorde meg rørt :) TUSEN TAKK ALLE SAMMEN !!  Under mesterskapet bestemte jeg for å gjøre comeback som frivillig i Dragons fra høsten av, og jeg skal ha en prat med daglig leder etterhvert. Fikk også forespørsel om å bli med i Vikingskipets venner, som er en gjeng frivillige som bidrar under ulike arrangementer i "skipet". Det sa jeg også JA til.

Foto : Line Furulund

Det absolutte høydepunktet var å være med på isen og dele ut sølvmedaljene til Korea, etter at de tapte VM-finalen mot USA. Dumme meg hadde helt feil sko på bena, og jeg holdt faktisk på å ramle når vi gikk i prosesjon på vei mot spillerene ;) Det hadde vært pinlig det *rødmer*. Men heldigvis gikk det bra ! Fikk vite i etterkant at medaljeseremonien ble vist på TV også. Men den ligger ikke på NRK Nett-TV, det har jeg sjekket ;)

Som å komme hjem ;)

For en tid siden fikk jeg en hyggelig forespørsel om jeg kunne tenke meg å være med som frivillig i VM i kjelkehockey i Hamar OL-amfi. Det var hun som var gruppelederen min under VM i ishockey i 1999 som stilte spørsmålet og jeg ble kjempeglad :) Svarte JA på flekken, og i ukene etterpå har jeg gått og gledet meg. Gledet meg til og komme tilbake til hockeymiljøet som jeg var en del av fra 1996 til 2004.  Og til å treffe kjentfolk som jeg ikke har sett på alt for lenge. Siden 2004 har jeg vært på 1 hockeykamp bare, det var for et års tid siden. Men jeg har fulgt med utenfra, og er godt informert gjennom media om tingenes tilstand i klubben.
Nå under VM i kjelkehockey står jeg faktisk oppført under organisasjonskomiteen. Men jeg vet at de også gjerne vil ha meg med funksjonær i Storhamar Dragons også, så jeg har bestemt meg for å gjøre comeback til høsten, noe jeg gleder meg veldig til.
På tirsdag kveld var det funksjonærsamling, og den første jeg traff på parkeringsplassen var Guri. Vi jobbet sammen i resepsjonen i OL-amfien i flere sesonger, og var et virkelig "radarpar". Vi skal gjøre mye av den samme jobben nå under VM i kjelkehockey. Det ble mange gjensyn med "gamle" kjente, og klemmene var mange. I går (onsdag) begynte vi å gå i turnus, det skal vi gjøre til og med søndag 1 april, som er finaledagen. I løpet av denne tiden er det 6 kampdager, og det er da det kommer til å være mest hektisk.
Norge er faktisk en ledende nasjon i kjelkehockey, og har medaljer fra alle mesterskapene som har vært arrangert. Skal bli veldig spennende for meg å se det live, det sies at det til tider er mer action der enn i "vanlig" ishockey.
Det er utrolig godt for meg å være tilbake i et miljø der jeg føler meg akseptert, respektert, inkludert og lyttet til. Dette er ting som er svært viktige for meg, og som jeg har erfart dessverre har vært fraværende egenskaper hos svært mange av dem jeg har vært i kontakt med i de ulike hundemiljøene i Mjøsregionen. Merkelig nok er det visst sånn også i katte-og hestemiljøet, og det er litt vanskelig å skjønne siden det handler om dyr. Levende vesener som man skulle tro bragte frem det beste i folk, men istedenfor er det stikk motsatt......

Isn't it ironic......

Luna på sin hittil eneste "agility-trening"
i romjulen 2008
( foto Line Fjellet)

Temmelig ironisk ja...... ;) Her for en tid siden bestemte jeg meg for å slutte å trene hund. Dette fordi jeg ikke hadde noen å trene med, og jeg bestemte meg for at det var bortkastet energi å ergre seg over det, da var det bedre å finne andre ting å engasjere seg i. Og det har jeg med stor glede gjort, men jeg kommer selvsagt ikke til å slutte med hund ;) Og hva skjer ? Joda da får jeg plutselig invitasjon til å bli med å trene hund.... Så da må jeg altså tenke om igjen..... Det ironiske er at LYSTEN til å trene, den er foreløpig helt forsvunnet, og jeg vet ikke hvor jeg skal lete for å finne den..... Og nei, det nytter ikke å trene for at andre vil eller mener at jeg skal......;)
Egentlig så er det greit at jeg ikke absolutt vil trene nå, når det nærmer seg VM i kjelkehockey. De neste par ukene kommer jeg til å være på plass i Hamar OL-amfi, som frivillig i noen timer hver dag. Og det gleder jeg meg kjempemasse til. Skulle ikke forundre meg om jeg plutselig får lyst til å trene hund da, når jeg ikke kan ;)
Nå når våren har kommet over en måned tidligere enn normalt, kjenner jeg at jeg iallfall har lyst til å gå spor med de firbente. Det er jo noe....

Erkjennelse

 

Det er nok bare å innse at den fantastiske utstillingskarrieren til Luna går mot slutten. Hun har snart vært på 120 utstillinger, og da kommer valpeshowene i tillegg. Hadde jeg reist på absolutt alle hun har vært påmeldt på, hadde det nok vært snakk om 130 snart ;) Og jeg er temmelig sikker på at hun har fått CK på iallfall 100 av dem. Så i går slo det meg plutselig at det er slutt på å ergre seg over de gangene vi går ut av ringen uten ;) Samtidig gikkk det opp for meg at vi ikke har så mye mer å kjempe for heller ;) Det eneste jeg må innrømme som hadde vært stas, var om hun ble BIR veteran på spesialen og/eller fikk med seg en veterantittel ;) Og det er jo fremdeles ikke for sent ;)

Men jeg har tatt en avgjørelse om at vi kommer til å dra på færre utstillinger fremover, enn det jeg tenkte når jeg studerte terminlisten ved nyttårsskiftet. Etter at Luna ble 9 år har jeg merket meg at hun ikke er like rapp i steget lenger, verken i eller utenfor ringen. Hun mistet jo en del pels i høst, i forbindelse med kløe og hudirritasjoner, og den er ikke helt utvokst enda rundt hode og nakke. Det er teoretisk 5 utstillinger jeg kunne meldt henne på før Briardspesialen i pinsen, men jeg har bestemt meg for å droppe alle. I mellomtiden skal jeg være flink til å stille pelsen minst 1 gang i uken. Hun kommer også til å bli meldt på til NKK-utstillingen i Drammen i juni. Lenger tenker jeg ikke foreløpig ;)

Det jeg imidlertid tenker på, er at jeg ønsker meg en ny utstillingshund ;) Håper inderlig at det blir paring og valper etter Wilma og Willy, da har jeg løst den floken helt perfekt ;)

Fibromyalgi

 Det er tydeligvis mange som mener noe om denne diagnosen. Å mene at dette er en diagnose for late folk som ikke gidder å jobbe, provoserer meg veldig ! Det samme gjør det når noen sier at dette er den laveste diagnosen av alle. Hva slags begrep er det egentlig ? Klarer ikke helt å bestemme meg for om jeg skal kalle det uvitenhet eller idioti, men noe er det tydeligvis som mangler hos enkelte... Her kommer iallfall informasjon om Fibromyalgi, som jeg har kopiert fra siden til Norsk Fibromyalgiforbund. Tror jeg har lagt den ut på bloggen tidligere også, men den bør tydeligvis legges ut en gang til ;)

Verdens Helseorganisasjon (WHO) kategoriserer Fibromyalgi inn under muskel-, skjelett- og bindevevs- sykdommer med diagnosenr. ICD-10 og sykdomsnr. M79,7 (brukt ved sykehus). Allmennleger bruker ICPC der fibromyalgi inngår i en sekkediagnose: L18, utbredte muskelsmerter/fibromyalgi. Fagmiljøer diskuterer om Fibromyalgi i stedet for revmatologisk er en nevrologisk eller autoimmun sykdom.
Fibromyalgi er kronisk med hovedsymptomer som smerter i muskulatur og ledd, i såkalte "tenderpoints" (ømme punkter). I tillegg opptrer ofte symptomer som muskelstivhet, utpreget tretthet, søvnforstyrrelser, kraftløshet, hovenfornemmelse, svimmelhet, hodepine og magebesvær. Man vet i dag lite om årsaksammenhengen ved fibromyalgi.

Følgende vet vi om Fibromyalgi:

• at Fibromyalgi kan best forståes som en biosykososial lidelse der både biologiske, psykologiske og sosiale forhold kan bidra til å utløse og opprettholde den.
• at Fibromyalgi kan være genetisk.
• at Fibromyalgi ikke vises på røntgen eller blodprøver, men hjerne-scanning (SPECT)kan vise aktivitetsmønster forenlig med forandringer ved påvist Fibromyalgi.
• at Smerten er reell og at den har både perifere og sentrale komponenter.
• at Fibromyalgi-pasienter har 2-3 ganger høyere Substans P i ryggmargsvæsken enn normalt. Dette medfører en generell forsterkning av smerteimpulser.
• at Fibromyalgi-pasienter har lavere Serotonin-konsentrasjon i ryggmargsvæsken enn normalt, og også lavere døgnutskilling i urinen. Serotonin bidrar til å regulere stemningsleiet.
• at Fibromyalgi-pasienter frarøves den dypeste søvnfasen der kroppens anabole kapasitet er høyest, som sikrer kroppen restaureringsevne og følelsen av å være uthvilt.
• at Fibromyalgi-pasienter har avvikende stresshormonproduksjon samt for lavt veksthormonkonsentrasjon. Veksthormon er viktig for kroppens reparasjonsevne.
• at Fibromyalgi-pasienter skårer høyere på kronisk stress og belastning enn andre smertepasienter, og stress regnes som en av de utløsende faktorer.

Det er en klar overvekt av kvinner i denne pasientgruppen, men også menn og barn rammes av sykdommen. Mange med Fibromyalgi får diagnosen Kronisk smertesyndrom.
Norges Fibromyalgi Forbund antar at det i Norge finnes mer enn 150.000 fibromyalgirammede.

Tiltak og muligheter

Det finnes i dag ikke tilfredstillende behandling for denne pasientgruppen. Behandlingen som blir gitt er symptomrettet og kan i beste fall lindre smerte og redusere andre symptomer.

Nettet - til glede og forbannelse :)

Er i blogge-modus om dagen, så da får jeg bare benytte anledningen. Kan ikke love at det fortsetter sånn fremover, men det gjenstår å se ;)
I de senere årene har internett tatt mer og mer plass hos de fleste. Selv har jeg nok vært på nett i 14 -15 år, og det har jo bare blitt verre og verre - eller bedre og bedre - alt etter hvordan man ser det - med årene.
Særlig de 5 siste årene da jeg har vært helt utenfor arbeidslivet, har det blitt mye nett på meg. Mange timer hver dag. Etter at jeg opprettet profil på Facebook i 2008, har det tatt helt av ;)  Og ja, det er nok snakk om en form for avhengighet. For jeg merker en form for abstinsens, hvis det av en eller annen grunn går en del timer uten at jeg får sjekket Facebook, eller nettaviser. Samtidig blir jeg nesten stolt av meg selv de gangene jeg klarer å være uten nett noen timer, og jeg setter egentlig stor pris på å komme meg vekk fra den bærbare PC'n min. Bruker også nett en del på mobilen, så noen ganger velger jeg rett og slett å la mobilen ligge igjen hjemme (iallfall når jeg går tur med hundene) eller i bilen (hvis jeg er borte på besøk). Noen ganger når jeg har den med meg når jeg er på besøk, skal jeg innrømme at det er alt for fort gjort å ta den frem for å sjekke Facebook eller annet.  Det er nesten bra at den bruker mye strøm, så det ikke tar så lang tid før den er tom. Enkelte ganger er jeg nok på nettet med mobilen for å beskytte meg selv litt i visse sosiale settinger. Bedre det, enn å si ting man kan komme til å angre på i etterkant ;)
Nettet - og særlig sosiale medier som Facebook, har for mange blitt enda en arena for trakassering og mobbing av andre. Det finnes både mobbere og ofre i alle aldersgrupper, og blant alle deler av befolkningen. Til og med folk som har møtt en del motgang selv i livet, kan utsette andre for direkte hets.Mange ganger kan det virke som folk glemmer at det ofte er de samme menneskene de  treffer i ulike sosiale sammenhenger som de går i strupen på bak skjermen. Det kan noen ganger virke som om dette er enkeltes eneste mål med å være på nett, det å angripe andre. Dette har for min del ført til at jeg har blitt mer forsiktig med hva jeg skriver, særlig på facebook. Og det hender ofte at jeg etter en stund , enten sletter eller redigerer om ting jeg har lagt ut. Det hender også her på bloggen (og også i dette innlegget faktisk)
En annen ulempe med at "alle" er på Facebook, er at veldig mange har blitt veldig mye dårligere til å oppdatere hjemmesider og blogger. Er nok ikke like flink jeg heller lenger, men jeg prøver å skjerpe meg ;) Er litt forundret over hundeoppdrettere som ikke lenger har en oppdatert hjemmeside, men som samtidig klager på at det er så liten interesse fra valpekjøpere ;) Det virker som det er mange som glemmer at det faktisk ikke er alle som er på Facebook, eller nett også for den del.

Nettdating er også noe som har blitt mer og mer vanlig i løpet av årene, og nå er det faktisk den måten de fleste treffer partneren sin på. Selv har jeg også gjort det, første gangen så langt tilbake som i år 2000, den andre gangen i 2003, men vi ble ikke et par før i 2004. Begge disse forholdene varte i relativt kort tid, men det handler nok ikke om hvor vi traff hverandre. Også de siste årene har jeg hatt profil på noen datingsider på nettet, men uten resultat. En del av meg håper fremdeles på å finne mannen i mitt liv, selv om en annen del av meg har innsett at det er stor sannsynelighet for at jeg ender som evig singel ;) Iallfall ser jeg at det å treffe noen på nettet, bare blir mer og mer vanskelig. Nettdating er stadig oftere et tema i nettaviser og andre media, der folk som har forsket litt på feltet, ofte sier det samme som meg. Det er vanskelig og nesten umulig å treffe blink, men det er mulig hvis man er heldig ;)

Men så må jeg selvsagt også dra frem alt det positive med nettet, og med Facebook i særdeleshet. For det er ingen tvil om at det når alt kommer til alt, er absolutt mest positivt å si for min del. Som noen kanskje husker skrev jeg et blogginnlegg om ensomhet for en tid tilbake. For det er en følelse jeg har kjent mye på i årenes løp. Og jeg gjør det nok til tider ennå også, men får ikke så stor plass hos meg lenger, heldigvis. Og mye av æren for det, må jeg nok gi til Facebook. For den har gitt meg mulighet til å finne jeg både gamle venner fra ungdommen og familiemedlemmer som jeg ennå ikke har truffet. Jeg har funnet igjen venner fra ungdomstiden som jeg ikke hadde sett på mer enn 25 år - men som jeg nå har truffet igjen når jeg har vært hjemme i Stavanger..Og noen familiemedlemmer jeg ikke hadde truffet før, har jeg møtt for første gang. Takket være Facebook, har jeg også opplevd at det er enklere å stoppe for å slå av en prat med folk som man kanskje før stort sett bare hilste på i forbifarten. Jeg følger med deg på  Facebook er nok en frase mange av oss har hørt når vi treffer kjente ;) På grunn av chattemuligheten er det jo enkelt å snakke med folk der, og en dag jeg hadde opptelling for moro skyld, fant jeg ut at jeg hadde "pratet" med 7 av vennene mine i løpet av en dag. Og det er jo ofte mye mer enn man rekker ute i virkeligheten ;) Man kommuniserer jo også via kommentarer på bilder og statusoppdateringer, så det er mange en rekker å ha en viss kontakt med hvis man vil. Og jeg er en av dem, jeg har kontakt med mange. Og når jeg ser på vennelisten min, som nå har passert 500 - ser jeg at jeg kjenner utrolig mye folk. For ja - jeg har en del Briardfolk der i forkskjellige deler av verden, men fakta er at jeg kjenner iallfall 400 av vennene mine. Og det er en ganske stor prosentdel, i forhold til mange andre jeg kjenner. For jeg skjønner ikke poenget med å ha en venneliste der 3/4 deler av den er folk man aldri har møtt, eller kommer til å møte....

Wilma & Willy :)

 

Eget bilde av Willy på Briardspesialen 2011

Som noen sikkert vet, har det blitt gjort noen forsøk på å sette valper på Wilma. Selv har jeg ikke noen mulighet til å drive oppdrett, både på grunn av boforhold og den helsemssige situasjonen min. Det er også en krevende oppgave å være oppdretter,  noe det ser ut som om ikke alle tenker over. Mange skal jo ha et valpekull på tispen sin for enhver pris. Selv mener jeg at både Luna og Wilma hadde egnet seg veldig godt til å ha valper, og det er jeg glad for at Lisbeth på kennel Li-Brie er enig med meg i ;) Vi prøvde jo i sin tid å pare Luna flere ganger, men hun ble dessverre aldri drektig. Noe som både jeg og flere andre synes er veldig synd :( Men hun gjorde en kjempejobb med Wilma når hun kom i hus 9 uker gammel i 2007. I ettertid må jeg nok innrømme at kjøpet av Wilma kom som et utslag av at Luna aldri ble drektig ;). Etterhvert som Wilma utviklet seg, kom ønsket å få valper etter henne. Hun har en fabelaktig mentalitet, som jeg mener enhver oppdretter burde være glad for å få inn på sine linjer ;) Hun har også noen bra eksteriøre detaljer, som forhåpentligvis vil gå videre i arv, i kombinasjon med en veldig bra hannhund. Det er ingenting å legge skjul på at for MEG er hundene fra Li-Brie de fineste jeg vet. Og sant å si så er jeg jo ikke alene om å mene det - mange hunder fra henne har hatt en eventyrlig karriere i utstillingsringen de siste årene, inkludert min egen Luna :) Luna er 9 år nå, og karrieren hennes er i ferd med å gå mot slutten, så jeg er veldig gira på å få en ny utstillingshund.
Vi gjorde det første forsøket på å pare Wilma sommeren 2010. Først med Scott, kullbror til Boss - og så med gromgutten selv etterpå. Den gangen ble det veldig mye stress, siden hun antagelig hadde stå-dagene sine rundt den helgen vi var på utstilling på Nesbyen. Wilma virket veldig stresset iallfall. Lisbeth var redd det var feil på henne, så jeg dro til veterinær for å sjekke om hun var sammenvokst, noe som hun heldigvis ikke var. Neste forsøk var på den forrige løpetiden hennes, i oktober 2011. Jeg hadde funnet ut at Wilma står sent og jeg visste helt sikkert hva som var første dag av løpet. Men siden det ikke er snakk om lange reiseavstander, var vi hos Scott såpass tidlig som dag 12. Vi sjekket daglig i flere dager, og vi så at Wilma ble mer og mer klar. Scott på sin side viste nesten ikke noe interesse, så jeg bestemte at vi skulle prøve med Boss istedet. Boss er den mestvinnende hannhunden i Norge gjennom en årrekke, men det viktigste er at han min absolutte favoritt på absolutt alle måter. Jeg kjenner han jo veldig godt, og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg er nesten like glad i han som i mine egne to.  Når Boss møtte Wilma var det ingen tvil om at det var riktig tidspunkt, og han prøvde febrilsk å pare henne. Sånn holdt han på i flere dager, men uten hell. Siste dagen vi prøvde var på dag 20, men da ble han kontant avvist av en småhissig Wilma. I samråd med veterinær og Lisbeth, bestemte vi oss for å gjøre et nytt og siste forsøk på å pare henne på kommende løpetid. Og etter litt snakk og vurderinger, har vi altså nå kommet frem til at vi skal bruke Willy. Eller Li-Brie's Free Wheeler som han heter. Han har også en lang tittelrekke, men den dropper jeg her ;) Jeg må jo si at dette er jeg veldig tilfreds med. Det er jo han jeg har hatt lyst til å bruke på henne hele tiden. Han er en kjempefin hund av et litt mindre format, og så er han betydelig kortere i ryggen enn Boss, noe som vi har vært litt opptatt av fordi Wilma både har en lang rygg og en rygg som var ganske svak når hun var yngre. Heldigvis har den blitt mye sterkere i løpet av de siste årene ;) . Willy er far til 2 kull fra før, og jeg ser det samme der som på kullene etter Boss. Far og sønn har tydeligvis sterke gener, for mange av deres eksteriøre kvaliteter har gått i arv til deres avkom. Og blir det valper etter Wilma og Willy, får jeg nok den nye utstillingshunden jeg har ventet på en stund ;) Har vært flinkere til å vente denne gangen, jeg har jo ventet siden høsten 2010 ;)  A JD CAD CIB NORD N S DK UCH NV-11 Li-Brie's Free WheelerIB NORD N S DK UCH NV-11 Li-Brie's Free WheelerAD CIB NORD N S DK UCH NV-11 Li-Brie's Free Wheeler  AD CIB NORD N S DK UCH NV-11 Li-Brie's Free Wheeler

Left in the middle of nowhere ;)

 
Overskriften beskriver hvordan jeg har det i forhold til hundetrening om dagen. Har følt det sånn i perioder i løpet av de 8 årene som jeg har har hatt fokus på hunderiet, og stort sett bare det. Men siden i høst har denne følelsen satt seg fast.Den henger sammen med at jeg ikke har noen tilhørighet til noe treningsmiljø lenger. Jeg har jo ikke vært aktiv i noe klubbmiljø på flere år, og nå er jeg  ikke medlem av noen heller. Det er første gang siden jeg fikk Luna, men med min økonomiske situasjon er det utelukket å betale for et tilbud jeg ikke har nytte av. Ingen av klubbene jeg har vært medlem av, har per i dag et miljø som man føler seg inkludert i, dessverre. Tidligere har jeg trent litt sammen med venner og bekjente, men heller ikke der ser det ut til å være plass til oss. Dette er noe jeg bare registrerer, heldigvis går det ikke inn på meg i særlig stor grad lenger ;) Eneste som av og til slår meg, er at vi burde trent litt for at hundene skal få bruke hodet sitt litt. Men på en annen side ser jeg jo at ingen av dem lider noe særlig av at vi ikke trener. Det tror jeg kommer av at jeg er så mye sammen med dem. Hadde de vært mye alene, og ikke fått brukt seg på noe, tror jeg nok det hadde vært større sjanse for at de hadde utviklet negativ atferd.
Grunnen til at jeg ikke tar det så hardt at vi står uten treningskompiser, henger nok sammen med at jeg siden i høst, når jeg trakk meg fra styret i NKK regionen, har vært inne i en prosess for å prøve å finne flere ting å ha fokus på. Jeg har kommet frem til at det ikke er bra for meg å være så opptatt av bare hund, og aktiviteter i forbindelse med det. Jeg trenger et videre perseptiv, og på den måten tror jeg vil takle bedre de utfordringene jeg møter i forbindelse med hundemiljøet. For det er ikke tvil om at jeg der møter en del holdninger og meninger jeg gjerne skulle klart meg uten ;) Jeg er imidlertid fortsatt aktiv i Norsk Briard Klubb, der jeg nylig ble gjenvalgt for 2 nye år som sekretær. Det gjorde jeg mest fordi jeg er glødende opptatt av den flotte rasen vår, og fordi vi nå har et kjempebra styre med mange hyggelige mennesker ;)
Jeg kommer til å fortsette med utstilling, som er det jeg liker best å drive med. Men jeg ser at Luna's flotte utstillingskarriere er på hell, så ønsket om en ny utstillingshund er stort ;) Hva jeg gjør i forhold til det, er jeg ikke helt sikker på. Men mine små grå jobber med saken ;) For så vidt har det ingen hast med en hund til, siden jeg allerede har mine to flotte eksemplarer av rasen. ;) Wilma er ingen utstillingshund, men hun duger i massevis allikevel.
Ellers tror jeg at jeg kommer til å satse mest på å gå turer fremover. Planen er etterhvert å kjøpe en tur-GPS og å skaffe meg turkart fra kommunen. Wilma har jo fått kløv, så da kan vi ha med oss kamera og litt mat og drikke på turen ;) Turgåing er noe jeg har hatt med meg fra barndommen av, og jeg har kjent at det gjør godt på flere vis ;)
Som tidligere nevnt, har jeg utvidet fokuset mitt en del de siste månedene, og jeg har mye spennende å se frem til på flere arenaer ;) Onsdag 15 februar var jeg på årsmøte i Gaupen Arbeiderlag, og ble valgt som sekretær for 2 år. Utrolig spennende for meg å være aktiv igjen i Arbeiderpartiet, som betydde så mye for meg i ungdomsårene. Her håper og tror jeg det blir mange hyggelige og utfordrende begivenheter i årene fremover.
Onsdag 21 mars starter VM i kjelkehockey på Hamar. Der fikk jeg en kjempehyggelig forespørsel om å være med som frivillig funksjonær, noe jeg sa JA til med stor glede :) Vet også at jeg er velkommen tilbake som funksjonær i Storhamar Dragons, der jeg ga med i 2004 etter 8 år. Dette er noe jeg tygger på om dagen, men ja- jeg har lyst ;)
I slutten av mai skal jeg tilbake til Grande Rehabiliteringssenter på Tingnes. Det betinger at jeg får bo hjemme som sist, på grunn av hundene. Det blir et nytt smertemestringsopphold, som varer i 5uker. Innholdet på dette oppholdet har forandret seg en del siden jeg var der i 4 uker i november 2009, så jeg ser virkelig frem til det ;)
Til slutt må jeg fortelle om det som ligger lengst frem i tid ;) Jeg har startet planleggingen av et slektstreff for familien Nikolaisen, lørdag 15 juni 2013. Det blir utrolig spennende å se hvor mange som kommer til Tyrifjorden Hotell ved VIkersund. Dette er snakk om en familie der mange av oss ikke har møtt hverandre før, og det kan faktisk være snakk om bortimot 150 deltagere hvis vi klarer å finne alle ;)
Kanskje ikke så rart at hundeaktivitetene IKKE er det eneste som betyr noe lengre ;)

Etterord : Når det gjelder det å mangle treningskompiser i forbindelse med hund, ligger nok noe av skylden hos meg selv ;) Det kan nok hende jeg hadde fått blitt med, hvis jeg hadde spurt ;) Det er noe jeg sliter med, jeg er ikke flink til den slags ;) Henger nok sammen med at jeg, som en bivirkning av mobbingen jeg ble utsatt for i barndommen, er redd for å være til bry..... Men samtidig er det jo ikke så lett å spørre om jeg kan bli med, når jeg aldri vet NÅR det skal trenes i forkant, alle er bare veldig flinke til å fortelle om det på Facebook i etterkant....... Bare for å gni det inn,liksom......

Herlige Wilma

Wilma fyller 5 år i dag (torsdag), så da tenkte jeg det var på tide med en liten oppdatering på den lille blonde ;)
De som følger med meg på Facebook vet jo at det var en periode som jeg var redd for at hun hadde kreft, og den perioden var nok den nest tøffeste jeg har opplevd i løpet av mine 25 år som hund-eier. Den tøffeste var nok når Easy (1992-2004) hadde en alvorlig livmorbetennelse og måtte opereres, en operasjon jeg forøvrig var med på ;)
Med Wilma startet det hele i slutten av september i fjor, da hun kastet opp i ca 20 timer totalt. Oppsøkte veterinær en sen fredagskveld, hvor hun fikk kontrastveske og ble bedøvd ned for at det skulle bli tatt røngtenbilder av magen. Mistanken var at hun hadde et fremmedlegeme som satt fast et sted. Det ble ikke gjort funn på disse bildene, så vi ble enige om å ta nye bilder lørdag morgen. Dette var den helgen det var Hundelivsmesse på Hellerud, hvor Briardklubben hadde stand og jeg etter planen skulle være på plass samme morgen. Men det ble altså nye røntgenbilder på Wilma først, og det var fremdeles ingen funn. Bildene ble forøvrig tatt med våken hund denne gangen, og den blonde var kjempeflink :) Hun hadde sluttet å spy i løpet av natten, noe som visstnok kunne skyldes kontrastvesken som virker som kvalmedempende.
Dro direkte til Hellerud etterpå, og hun ble raskt i bedre form utover dagen. Hun fikk en antibiotika-kur, og etter kort tid var hun sitt vante jeg. Men etter en stund fant jeg ut at magen hennes ikke fungerte som den skulle. Hun hadde ikke diare, men hver gang hun gjorde fra seg, var avføringen løs- til tider nesten flytende. Dette kom og gikk i perioder, og hun var mye bedre da jeg ga henne Zoolac eller lignende.  Skulle selvsagt ha oppsøkt veterinær tidligere, men det så ut til at det skulle bli bra stadig vekk, så jeg utsatte det lenger enn jeg burde. Men etterhvert oppsto det andre ting som gjorde meg veldig urolig, så det var bare å komme seg avgårde ;) Hun forandret atferd - var ikke alltid med på lek med Luna og virket mer pinglete enn hun pleier å være. Hun klødde en del, og pelsen ble matt og livløs. Det verste i tillegg til problemene med mage/tarm, var at jeg fant et par vortelignende kuler på henne. Alle disse tingene til sammen gjorde at både veterinæren og jeg var inne på tanken om kreft. I så tilfelle var det en krefttype som heter mascelletumor. På det første besøket hos veterinæren i midten av januar, ble hud og pels undersøkt uten funn,det ble tatt blodprøver og det ble satt i gang tiltak for mage/tarm. Det var en tablettkur og i tillegg måtte vi starte med spesialfor. Jeg fikk også streng beskjed om å slutte med godbiter, griseører og lignende. Blodet ble blant annet sjekket med tanke på feil på stoffskifte, men det var heldigvis helt i orden. Alle blodprøvene ellers var også fine, bortsett fra at hun hadde litt lite proteiner. Dette skyldes mest sannsynelig at hun hadde hatt problemer med mage/tarm i lengre tid. Operasjon for å fjerne utvekstene ble gjort 25 januar. I utgangspunktet var det bare en utvekst, som satt på høyre side av buken, men kvelden før inngrepet fant jeg en til, høyt oppe på baksiden av høyre frambein. Operasjonen gikk bra, det var nok verst for meg som måtte levere henne tidlig på morgenen og hente henne igjen på ettermiddagen. Hun hadde stort sett underholdt de på veterinærklinikken hele dagen da, med en skikkelig ulekonsert ;) Var nok ikke helt fornøyd med å bli etterlatt der alene ;).Etter operasjonen gikk hun i noen dager på hele 3 slag medisiner - tabletter for magen, smertestillende og antibiotika.I tillegg behandlet jeg begge hundene med SpotOn med tanke på reveskabb. Veterinæren oppdaget at hun var rødere i huden og klødde betydelig mer når hun skulle opereres, enn det hun gjorde 8 dager tidligere. Hundene her har blitt behandlet på samme måte en gang tidligere også. Den gangen var det også Wilma som plagdes mest, såpass at det måtte fjernes en del pels for å behandle huden.
I dagene som fulgte kom den tøffeste perioden for meg, mens vi ventet på resultatet av undersøkelsene som skulle foretas av utvekstene som var fjernet. Disse var sendt til Tyskland. Må innrømme at tårene rant i strie strømmer etter at jeg ringte veterinæren og fikk beskjed om at det IKKE var kreft ;) Den ene var en fonikkel og den andre var en ødelagt hårsekk. Vi var tilbake hos veterinæren etter 12 dager for å fjerne stingene. Wilma logret med hele seg og hoppet opp på benken uten å nøle ;) Kjempegodt å se :) Hun var i form igjen nesten med en gang etter operasjonen, men jeg ventet med å gå tur med begge til stingene var fjernet. Mage/tarm ble også mye bedre, men vi ble enige om å fortsette med spesialfor en stund til.

Nå har det gått 3 uker etter operasjonen, og Wilma er i kjempeform igjen :) Jeg har vært veldig flink med å ikke gi henne annet enn hundeforet hun går på -og det fungerer helt utmerket. Foret har høy smakelighet så det fungerer greit som godbiter også ;)
Wilma er en kjempeherlig hund, så det er en utrolig lettelse at hun er frisk :) Slik jeg ser det, ville det bare vært et alternativ hvis hun var syk - og det valget håper jeg at jeg slipper å ta på mange år enda. For selv om hun ikke er noen utstillingshund, er hun helt spesiell på mange områder - og jeg setter henne utrolig høyt :):)

Min sorte diamant......

CIE N DK UCH NordV-08 Li-Brie's Lady O'Lorien eller Luna som hun heter i det daglige, fylte 9 år i går, 2. januar 2012. CIE- tittelen som hun oppfylte kravene til i august 2010, venter vi fremdeles på bekreftelse på, men jeg har begynt å bruke den allikevel. Har jo dokumentasjonen på den i form av CACIB-lappene fra FCI. Har purret NKK flere ganger i forbindelse med dette, siden det er de som skal sende søknaden til FCI, som skal godkjenne den siden det er et internasjonalt showchampionat som det så fint heter ;)
Når jeg fikk Luna begynte jeg med utstilling igjen, som jeg ikke hadde drevet med siden midten av nitti-tallet. Den gangen var jeg slettes ikke så aktiv, men den forrige hunden min fikk iallfall CERT og ble BIM på en og samme utstilling. Hadde jeg drevet det lenger, kan det jo hende at hun hadde blitt champion, men vi ga oss etter noen blå sløyfer.... Så da hadde jeg "bare" hund som familiemedlem altså frem til 2003.
Luna gjorde det bra allerede som valp, og hun fortsatte utviklingen etterhvert som hun ble eldre. Siste certet for å bli Norsk utstillingschampion tok hun på sin første utstilling i 2005, da var hun akkurat passert 2 år. Hun har aldri vært noen megastjerne som shower i ringen, men hun er en tvers igjennom velbygget hund, med noen fantastiske bevegelser. Disse får hun best vist frem de gangene hun er i den store ringen, fordi hun trenger litt plass for å lange ut.... ;) Hun har oppnådd en haug med gode resultater og høydepunktene har vært mange. Som for eksempel på Nordisk Vinner i 2008 i Herning, Damark da hun vant alt i tispeklassen, og dermed ble både Dansk utstillingschampion og Nordisk Vinner 2008, Eller på  briardspesialen i 2009 der dommer Rüdi Hübental satte henne opp til beste tispe og BIM, noe som fikk tårene til å trille hos følelsesmenneske Nina ;) Også NKK uttillingen i Kristiansand i 2010 er et høydepunkt, der ble hun BIR og 3. BIG :) I 2011,i hennes første år som veteran var nok høydepunktet på Nesbyen der hun ble 3 BIS veteran i øsende regnvær. Men også Hundorp med BIR og 4 BIS veteran var morsomt :)
Nå har jeg kikket litt på terminlistene for 2012, så er det bare å håpe at hun holder seg frisk og vakker året igjennom. I tillegg til utstillinger her i landet, er det gode muligheter for at vi drar til Tånga Hed og Bäst i Väst til høsten, og forhåpentligvis også til Danmark på dobbeltutstilling første helgen i november.

Ikke fotogen.....

For å være ærlig trives jeg IKKE foran kamera ;) Liker veldig godt å fotografere selv, men de siste månedene har det blitt altfor lite av det også.

Men foran altså, der vil jeg helst slippe å være ;) Det er nok også en god grunn til at det finnes svært få GODE bilder av meg ;) Men i blant er det noen som klarer å få til et blinkskudd av meg, og da blir jeg veldig fornøyd ;) Det klarte Signe på nyttårsaften, og bildet havnet selvsagt på Facebook. Men det gjør ingenting :) Er sikkert ikke alle som har sett det der, så da tenkte jeg å dele det med dere også ;)

 

Tid for oppsummering......

Det er 1 januar i et nytt år, og det er tid for et lite tilbakeblikk og oppsummering av året som ligger bak oss.
Og det er jo ingen tvil om at det har vært et spesielt år for landet etter terrorangrepet 22 juli. Som tidligere AUF'er selv så gjorde spesielt skuddene på Utøya noe med meg, det var og er ufattelig vondt å se den smerten ungdommene gikk igjennom både fysisk og mentalt i kjølevannet av det som skjedde. Samtidig fikk det meg til å tenke over mitt eget verdigrunnlag og hva jeg selv kunne bidra med i etterkant. Et av resultatene av det var at jeg meldte med inn igjen i Arbeiderpartiet for første gang siden jeg var 19, og meningen er at jeg skal bidra aktivt også. Har foreløpig bare vært på et medlemsmøte, men et av målene mine for 2012 er at det skal bli mer av det.
Det henger også sammen med at jeg ønsker å ha flere ting å drive med enn "bare" hund. Jeg har jo brukt mesteparten av tiden min på hund siden jeg fikk Luna i 2003, og det har jeg etterhvert begynt å trappe noe ned på. Kommer ALLTID til å ha hund og briard så lenge jeg kan i forhold til alder og helse, og forhåpentligvis klarer jeg snart å finne en mindre rase som jeg kan kombinere med. Og jeg synes fremdeles at utstilling er kjempekjekt så jeg kommer til å drive med det også. Luna fyller 9 år i morgen, men er heldigvis i så god form at jeg tror vi skal få det morsomt i 2012 også :) Hun har oppnådd masse bra resultater i året som ligger bak oss, og jeg nådde målet mitt med at hun ble ÅRETS VETERAN 2011 i briardklubben, og nr 5 på listen over Årets Utstillingsbriard. Det synes jeg er veldig godt gjort når hun har blitt stilt i veteranklassen hele året, da vet jo ikke dommerene hvor høyt premiert hun er fra før. Det var også et mål at hun skulle bli plassert i BIS veteran i løpet av året, og det klarte vi 2 ganger :) Første gang på søndagen i august påNesbyen i pøsende regnvær med Lisbeth som handler, der ble hun 3 BIS veteran. Andre gangen klarte jeg det selv på Hundorp i september, der vi ble plassert som 4 BIS veteran og også som BIR i rasen.
Hadde en periode i vår og sommer hvor vi var flinke til å trene lydighet sammen med en gjeng hyggelige damer på Biri, da fortrinnsvis med Wilma. På briardspesialen i pinsen deltok vi på en uoffisiell konkurranse i klasse 1, som vi vant. Vi konkurrerte også et par ganger offisielt, men det var ingen suksess. Beste resultat fikk vi på en konkurranse i Moelv, med "bare" 2 nuller i bagasjen. Det ble ikke noe særlig mer trening på oss etter dette, jeg er ikke flink til å beholde motivasjonen når det gjelder hundetrening, det har alltid gått i bølger. Dette henger sammen med flere ting, men særlig mangelen på treningskompiser som kan backe meg opp og dra meg med er utslagsgivende. Så hvordan det blir med trening og eventuelt flere konkurranser med Wilma fremover vet jeg ikke.
Når det gjelder bruks har vi vært på en trening i hele sesongen, men etter at jeg kom med et utspill i forbindelse med en trening jeg ikke ble invitert til, mistet jeg goodwillen i en gjeng jeg gjerne kunne tenkt meg å trent mer med. Gikk vel et spor hver med jentene på jordet utenfor her i høst også. Så får vi se hvordan det blir i 2012.....
Ellers trakk jeg meg fra vervet som sekretær i NKK-regionen i høst. Når det ikke blir akseptert at jeg i blant må ta hensyn til helsen min, hadde jeg ikke noe annet valg. Og det var nok et riktig valg, jeg har kjent bare lettelse i etterkant. Det var annerledes når jeg trakk meg fra styret i Gjøvik Hundeklubb på våren i 2009, da slet jeg med "tapet" i mange måneder etterpå, og jeg kjenner fremdeles at det gjør vondt å tenke for mye på. Jeg var oppriktig glad i den hundeklubben og mange av folkene der, men når jeg følte meg utfrøset både av lydighets - og agilitygjengen følte jeg at det ble for mye. Vel hadde jeg hovedansvaret for utstillingsgruppa, men jeg ville jo gjerne drive med andre ting også. Prøvde den gangen å få til en dialog for å få løst de tingene som var flokete, men det var det ingen interesse for - dessverre.
Både disse tingene og en del andre erfaringer med folk i hundemiljøet har preget meg dette året, jeg tenker ofte på om det er verdt å være en del av det i det hele tatt..... Men på en annen side blir det feil å gi seg med noe som betyr veldig mye for meg fordi at andre vil ødelegge for meg. Derfor har jeg bestemt meg for å fortsette iallfall med utstilling, men hvor mye annet det blir får vi se....