Våg Å Være

Våg å være ærlig,
våg å være fri.
Våg å føle det du gjør,
si det du vil si.
Kanskje de som holder munn
er reddere enn deg.
Der hvor alt er gått i lås
må noen åpne vei.

Våg å være sårbar.
Ingen er av stein.
Våg å vise hvor du står.
Stå på egne bein.
Sterk er den som ser seg om
og velger veien selv.
Kanskje den som gjør deg vondt
er svakest likevel.

Våg å være nykter,
våg å leve nå.
Syng, om det er det du vil,
gråt litt om du må.
Tiden er for kort til flukt.
Bruk den mens du kan.
Noen trenger alt du er,
og at du er sann

Hans-Olav Mørk

Personlig.....

De fleste som kjenner meg vet at jeg er en åpen og ærlig person. Det har jeg tenkt å være i dette innlegget også, og det er MITT  valg. Hvordan du tenker og føler mens du leser, det er DITT valg. Livet består stort sett av å ta valg, og nå får du ett.... Du kan også velge å la være og lese, det har du også rett til......
Alle har vi sterke og svake sider, og jeg skal denne gangen fortelle om en av mine svake sider. Men på en annen måte er den kanskje ikke så svak siden jeg våger å fortelle om den....
Men saken er at jeg føler meg ENSOM. Sånn, der er det sagt.... Dette er en tilstand som dukker opp hos meg i de periodene det er temmelig tomt i avtaleboken, og det er det nå om dagen. Dette beror på at jeg tilbringer mesteparten av tiden alene. Joda, jeg har selskap i de to flotte firbente, men det kan ikke erstatte menneskelig kontakt. Og jeg må innrømme at dagene iblant kan bli tunge. Derfor betydde alle gratulasjonene jeg fikk på Facebook i anledning 45 års dagen min, uendelig mye.
Jeg har jo også fått kontakt med masse familie på min fars side gjennom FB, og dette er mennesker som jeg virkelig håper å bli kjent med etterhvert. Mange av dem bor i Hønefoss-området, og det er jo ikke langt....
Må jo ile til og si at jeg setter STOR pris på de vennene jeg har. Men vil nok si at jeg har en haug med bekjente, men ikke så mange nære venner. Noen synes jeg faktisk det er vanskelig å definere, ikke alltid så lett å definere om man er venner eller bekjente.....Noen ønsker man å være venn med, men det er jo ikke alltid gjengjeldt. Og noen ønsker man ikke å ha som venn i det hele tatt.... Ikke enkel den der...

En annen ting som gjør at jeg kjenner meg ensom, er jo at jeg er singel og barnløs. Det siste er helt greit, så er det sagt. Mye verre for dem som ønsker seg barn, og ikke har fått. Jeg har aldri hatt et stort ønske om egne barn, og det er MITT valg. Når det gjelder det å være singel, så er ikke det et valg jeg har tatt. Jeg ønsker meg en kjæreste, det er ingen tvil om det. Men ikke for enhver pris, jeg er heller alene enn i et forhold som ikke fungerer.

Det hjelper jo heller ikke på ensomhetsfølelsen at man står utenfor arbeidslivet. Det å ha en jobb å gå til er kjempeviktig, og det av helt andre grunner enn det okonomiske. Det å ha forpliktelser og å være del av et arbeidsmiljø, er gull verdt. Så alle dere som jobber, vær glad for hva dere har... Men ikke for enhver pris her heller.... Er det grunner til at man ikke trives der man er, eller at helsen ikke er på topp, bør man tenke over situasjonen, mener nå jeg....For egen del er det jo helsen som er årsaken til at jeg ikke jobber, og det er ikke noe jeg har valgt selv. Er midlertidig ufør ut 2011, så får vi se hvordan det blir etterhvert. Drømmen er å kunne finne noe å holde på med, om det så bare hadde vært 2 timer pr dag. Når/hvis jeg kommer over på varig trygd, blir det lettere å komme seg inn i en attføringsbedrift tror jeg. Frisk nok til å fungere i det vanlige arbeidslivet igjen blir jeg nok aldri dessverre. Sånn er min fibromyalgi.....

Ellers så vet jeg jo at denne følelsen går over igjen når jeg har litt mer å henge fingrene i utenfor heimen. Har heldigvis evnen til å glede meg over det som ligger frem i tid. Men jeg er et utålmodig menneske, så det skulle helst ha skjedd i går.....

Lenge siden sist - Bloggtørke...

Var noen som etterlyste blogg-innlegg så da får jeg vel skrive litt igjen....;) Det går altfor lenge mellom hver gang jeg skriver noe, og det er jeg nok ikke alene om. Som flere andre må jeg vel gi Facebook en del av skylden, de aller fleste av oss er jo aktive der, og får som regel med seg det som skjer hos hverandre.
En annen ting som gjør det vanskelig med blogg er at det sitter en del folk der ute som ikke tåler at man skriver sine egne meninger i bloggen sin, og da faller mye av vitsen med å blogge bort synes jeg...... Men nok om det...

Det er ganske stille og rolig her om dagen, så det er vel ikke så mye å skrive om heller. Luna fikk fjernet en fettkul helt i slutten av september, men det har jeg vel skrevet om før. Av den grunn har hun ikke vært på utstilling siden vi var på Best i Väst. Meldte henne heller ikke på til Nordisk Vinner på Lillestrøm, men det angrer jeg litt på nå. Såret har grodd kjempebra, og hunden er allerede dekket av pels. Når hun er børstet opp, er det ikke så lett å se at hun har et felt som har vært pelsfritt....;) Så jeg lurer faktisk på om jeg skal melde henne på i Letohallen i romjulen. Ellers blir det ikke utstilling på oss igjen før i februar,og det synes jeg er altfor lenge til...;) Ser vireklig frem til 2011, da er jo Luna veteran og det skal bli KJEMPESPENNENDE.
En helt ny opplevelse for meg og for Lisbeth også, som ikke har hatt noen veteran ennå som har hevdet seg i ringen over lengre tid. Har en drøm om at Luna skal gå i den store veteranringen flere ganger i både 2011 0g 2012. Så er det bare å håpe på at den sorte dronningen min holder seg frisk LENGE. Nå om dagen er hun faktisk i bedre form enn jeg har sett henne i på lenge. Er redd for at hun har gått med en betennelsestilstand i kroppen en stund i forbindelse med fettkulen hun hadde. For før hun fikk den fjernet var betydelig mye daffere enn det hun er nå. Nå er det full fart og masse lek med Wilma. Noen ganger lurer jeg på hvem som er eldst av de to...;)
De siste månedene har det blitt stort sett turgåing på oss. Nå når det er barfrost koser vi oss masse på et digert jorde rett bak huset her. Der går hundene løse og jeg får tid til å fotografere litt eller bare filosofere...;)
Trening blir det lite av. Har ikke noe treningsmiljø jeg føler noe tilhørighet til for tiden og da blir motivasjonen deretter. Jeg er en av dem som trenger faste treningsrutiner, og jeg hater å trene alene. Derfor er det greit for meg enten å trene på faste tider sammen med noen eller i en hundeklubb eller gå på kurs. Sistnevnte er for dyrt i lengden, og akkurat nå vet jeg ikke om noen som holder konkurransekurs i lydighet heller. Det hadde vi jo egentlig trengt siden det kommer nye LP-regler fra nyttår. Har kikket litt på dem, og har vel mer eller mindre bestemt meg for å trene inn avstandskomanderingen i klasse 1, på egen hånd. Vi begynte jo såvidt med det mens vi gikk på kurs på Toten. Begynte såvidt å trene sammen med en gjeng på Biri tidligere i høst, men har innsett at trening utendørs utover vinteren ikke er noe godt alternativ for kroppen min. Er også usikker på hvordan det blir med bruksen. Nå er jo sesongen over, men det kommer jo en ny om noen måneder. Her er det også kroppen som spiller inn. Syns rundering er kjempemorsomt, og trening av egen hund går greit. Men siden man må være med og gå opp løype og også være figurant for de man trener sammen med, har jeg vel egentlig funnet ut at dette også blir for tungt for min stive kropp...;(  Så det blir nok spor på begge jentene neste år, tenker jeg. Men ønsker meg treningskompiser til det også....;)
Ellers er jo planen å ha et valpekull på Wilma neste år. Kullet blir et Li-Brie kull hos Lisbeth, men vi har ikke bestemt oss 100 % for hanhund ennå. Jeg håper selvsagt at dette blir noe av, slik at jeg kan begynne med valp igjen...;)

Livstegn...;)

Tenkte at det er på tide med en oppdatering herfra, det er altfor lenge siden sist....;) Det ble ingen NKK-utstilling på Orre for Luna og meg. Jeg var jo i Stavanger, utstilingen skulle kombineres med et besøk "hjemme". Men på fredag kveld, fant jeg ut at det ikke var trygt å kjøre bilen min lenger. Jeg hadde egentlig merket det på bremsene mine i flere uker at alt ikke var som det skulle, men siden det var noen som sjekket det og mente at alt var i orden, tok jeg sjansen på at det stemte. DET skal jeg ikke gjøre igjen...;) Heldigvis kom jeg og de firbente trygt frem til Stavanger/Sandnes. Når lørdagen opprant med øsende regnvær, må jeg innrømme at det føltes veldig greit å ikke være på utstilling...;) Var så heldig å få låne min søsters WV Touran fra lørdag ettermiddag til mandag, så jeg slapp iallfall å sitte på campingen hele helgen. Min egen bil fikk jeg inn på verksted på mandag formiddag, og det ble kostende ca 6600 kroner. Både bremseklosser og bremseskiver på begge sider foran var totalt utslitt, og hjullageret på venstre side foran måtte også byttes. Sistnevnte var nok årsaken til at jeg satt og hørte på en høyfrekventert pipelyd på store deler av turen nedover. Det viste seg også at begge ABS-kransene som sitter på drivaklingene foran, var sprukket , så de må byttes før det blir glatt...;) Hadde som vanlig alt for mye å ordne når jeg var "hjemme", så det gikk i ett hele tiden. Totalt var jeg borte i 8 dager.
Det har stort sett godt i ett siden jeg kom hjem også, men det har bare vært kjekt. Forrig tirsdag begynte jeg å trene lydighet igjen, denne gangen sammen med en gjeng på Biri. Utrolig hvor mange som trener hund utenfor hundeklubbene egentlig, dette synes jeg på mange måter er veldig synd. Klubbene går glipp av mange mennesker som innehar masse kompetanse om hund og som driver med flere ulike hundeaktiviteter. Men samtidig forstår jeg at disse treningsmiljøene har oppstått,særlig når man både har hørt og erfart hvordan folk i hundeklubber oppfører seg mot andre. Det var første gang Wilma og jeg trente lydighet på fire måneder, og det gikk over all forventning. Jeg fikk blant annet noen råd når det gjelder hvordan jeg skal få bedre kontakt med Wilma på lineføring/fri ved fot, og det så ut til å fungere. Fellesdekk med fremmede hunder gikk knirkefritt, det synes jeg var veldig imponerende etter en så lang treningspause.
På onsdag var Luna og jeg hos veterinæren i forbindelse med fettkulen som hun har hatt i en årrekke. I de siste månedene har hun begynt å slikke på den, så det har vært håpløst å holde den fin. Derfor bestemte vi i fellesskap at kulen skal fjernes i morgen tidlig. Skal levere henne klokken 9.15, og hente henne igjen utpå dagen. Det er faktisk første gang jeg gjør det med noen hund jeg har hatt i det hele tatt... Så jeg skal innrømme at jeg gruer meg litt... Derfor er det nok smart at jeg tar med Wilma og drar på besøk mens jeg venter...;) Det som er litt dumt, er at det blir en stund til vi kan dra på utstilling igjen.. De må nok fjerne noe pels, og det tar nok litt tid før den vokser ut igjen. Men helsen til Luna er selvsagt det viktigste. Vi satser på å være tilbake igjen i ringen over nyttår, og da er jo Luna veteran. Da begynner et nytt kapittel i utstillingskarrieren altså...;)
I går gikk vi sesongens første jorde-spor rett utenfor huset. Naboen som eier det nærmeste jordet har jo kjøpt seg Briard, og nå har jeg tillatelse til å bruke jordet så mye jeg vil....;) Wilma fikk et rett spor på ca 120 skritt, som hun gikk sånn tålelig bra. Hun fant 2 av 3 gjenstander jeg la i sporet, den siste fant hun på tilbakeveien...;) Jeg har jo ikke gått mer enn 5 spor med henne i løpet av det siste året, det forrige i fjor høst. Og dette sporet var bedre enn det. Har trent noe rundering med henne denne sesongen, men nå er jeg i tenkeboksen. Kommer liksom ikke inn i noen fast treningsrutine i tillegg til at det blir en (altfor?) stor belastning på min stive kropp, så jeg funderer på å gå tilbake til spor...;) Luna fikk et spor på ca 300 skritt, med 2 vinkler og 3 pinner. Hun har bare gått spor et par-tre ganger denne sesongen, så hun synes jeg gikk veldig bra...;) Hun fant alle 3 pinnene, den første var det ikke pølsebiter under heller...;) Fra den siste pinnen og frem til sluttgjenstanden, synes jeg hun gikk litt for mye på overvær, det var det eneste munuset...;)
I dag hadde jeg med begge på lydighetstrening. Luna er jo så og si "førtidspensjonert" , så hun har ikke trent LP mer enn 1 gang i år.....;) Men det skulle man ikke tro, hun var kjempeflink i dag...;) Er så morsomt å jobbe med henne, for hun er så flink til å holde konsentrasjonen...;) Wilma var også flink, og hun har også blitt bedre når det gjelder konsentrasjon. Planen er å konkurrere igjen med henne, men det blir nok ikke før neste år...;)

Best i Väst 2010

På fredag pakket jeg bilen og tok med hundene til Sverige. Det var tid for et av årets høydepunkter på utstillingsfronten, nemlig den svenske Briardspesialen "Best i Väst". Denne utstillingen holdes på Tånga Hed i Vårgårda, som ligger ca 7 mil fra Gøteborg. Vi kjører via Uddevalla og Trollhätten, og det er nærmere 50 mils kjøring for meg en vei. Siden jeg kom meg avgårde alt for sent på dagen, kom jeg til Oslo akkurat i ettermiddags-rushet. Jeg brukte nok over en time ekstra gjennom Oslo på grunn av dette, men det må jeg bare skylde meg selv....;) Derfor var jeg ikke fremme på Tånga Hed før i 9-tiden, og det var både mørkt og sent før utstillingsteltet var på plass, og jeg hadde fått bært inn all bagasjen på rommet på Vandrehjemmet. Det var både vekkelsesmøte OG valgkampmøter, samt andre hundetreff på samme område som oss denne helgen, så det var rimelig høyt støynivå til tider....;)
Denne gangen ble lydigheten og utstillingen for hanhundene arrangert på lørdagen, mens valpene og tispene skulle i ilden på søndagen. I korridoren der jeg og de firbente bodde, var det nok mange som skulle konkurrere i lydighet som begynte kl 8 lørdag morgen, for de første begynte å lufte hunder før klokka 6....;)
Selv hadde jeg jo fri denne dagen, men det var bare å komme seg opp og begynne dagen. For en gangs skyld spiste jeg til og med frokost tidlig, og det er ikke vanlig når jeg er på utstilling...;) Hanhundene begynte kl 11. Det var 40 påmeldte, med Boss og Willy hjertelig til stede i championklassen. Den spanske dommeren likte tydelig det hun så, og de ble plassert som nr 1 og 2 championklassen. Hun sa at hele klassen holdt en imponerende kvalitet, og alle 8 fikk CK. I hanhundklassen ble plasseringen den samme på de to vakre herrene, og dermed var det maks uttelling allerede for Kennel Li-Brie....;) Om kvelden var det Fest i Väst, men det ble en rolig kveld på oss. Både maten og stemningen var god, men vi brøt opp tidlig. Jeg måtte jo ta pelsstell på Luna må vite....;)
På søndag var det altså tispene sin tur, og dermed skulle Mysti og Luna i aksjon. Siden herrene falt i smak dagen før, hadde vi jo et håp om at damene også skulle gjøre det bra....;) Attpåtil skulle Siri stille Mysti og Lisbeth skulle i ringen med Luna, det gjorde jo håpet om suksess enda høyere - iallfall for min del...;) Heldigvis likte dommeren damene våre også, og det endte med 1 plass til Mysti og 2 plass til Luna i championklassen. Her var det bare 3 som fikk CK faktisk...;) I Beste Tispeklasse var det derimot mange, hun hadde delt ut flere CK i de andre klassene. Luna ble her plassert som nr 5. Med tanke på den store konkurransen - det var påmeldt 42 tisper - må jeg bare være fornøyd...;) Jeg fikk ringsekretæren til å oversette den franske kritikken, og jeg antar at hun mistet en høyere plasering fordi pelsen er for myk og fordi dommeren syntes halen var litt kort og hadde for mye krok. Men det er helt greit, for begge deler er jo riktig...;) Mysti slo til og vant tispeklassen, så dermed ble det en helnorsk suksess...;) Boss ble til slutt BIR, mens Mysti ble BIM....;)
I oppdretterklassen var det 4 grupper som deltok, og vi fikk først 1 premie og HP, for så å ende som BIS oppdretter....;) Kan vel trygt si at Kennel Li-Brie gjorde rent bord på Tånga Hed....;) Gratulerer igjen Lisbeth, det er noen vakre hunder vi har....;)
Etter at utstillingen var ferdig, var det bare å pakke bilen. De er superflinke på å ordne premier på denne utstillingn, så jeg hadde faktisk med meg ganske mye hjem...;) Vant noen gvinster på lotteriet i løpet av helgen, så det ble litt ekstra der også. På hjemveien stoppet jeg på Nordby-senteret for å handle, spise og lufte hunder, så jeg var ikke hjemme før ved midnatt. Men med helgens resultater smilte jeg vel hele veien hjem...;)

Her er det imidlertid ikke tid til å hvile på lauvbærene, for i morgen skal vi avgårde igjen. Da setter jeg og de firbente kursen for Stavanger, der skal vi kombinere NKK utstilling på lørdag med 1 ukes besøk i hjembyen...;)

En regnværsdag....

Det er tidlig lørdagskveld, og det har regnet hele dagen. På sånne dager må jeg innrømme at jeg trives best innendørs. Og det ser det ut som de firbente gjør også...;) Egentlig skulle Wilma og jeg vært på runderingstrening i dag, men det måtte jeg droppe. Med en hektisk periode foran meg, må jeg bare ta hensyn til helse-tilstanden. Og den er jo som den er....;)
Neste helg er det utstilling igjen, da setter vi kursen for Tånga Hed og en svensk briardspesial. Har vært der før, i 2007 og 2008, og det er en veldig trivelig utstilling. I år skal hanhundene være på lørdagen, med 40 påmeldte. Tispene er på søndag, med 42 påmeldte. Forhåpentligvis skal Lisbeth stille Luna for meg....;) Onsdagen etterpå reiser hundene og jeg til Stavanger. Har planer om å kjøre over Hardangervidda på veien bort, det er en kjempefin tur som jeg ser frem til. Som alltid blir det nok hektisk når jeg kommer "hjem", men lørdag 11 september er iallfall satt av til en ny utstilling. Da er det NKK-utstiling på Orre. Stilte jo på Orre sist jeg var hjemme, og synes det er en skikkelig fin plass å arrangere utstilling. Denne gangen er jo også Nora, den hvite gjeterhunden til søsteren min junior, så det blir også spennende. Jeg blir i Stavanger en uke, fra onsdag 8 til onsdag 15. september. Når jeg kommer tilbake, er det flere ting på kalenderen ut over høsten. Blant annet planlegges det et treff med damene jeg traff på Grande i november i fjor, håper bare at det ikke kolliderer med andre ting. Kjenner at jeg trenger å treffe denne gjengen, som sliter med de mange av de samme utfordringene som meg selv i hverdagen...;) Og nei, vi snakker ikke bare om sykdom, slik noen tror. Vi prater stort sett om det meste, og latteren sitter løst..;) Men bare det å VITE at noen der ute forstår hvordan man har det, gjør det faktisk litt lettere å leve med fibrospøkelset på skulderen...;)

Ny tittel !!

På fredag reiste Luna og jeg til Sverige. Wilma var levert hos Lisbeth kvelden før, og jeg må innrømme at det var godt å ha bare en hund å konsentrere seg om på turen....;) Men jeg savnet henne også, hun er noe helt for seg selv min lille blonde...;) Fredagens reisemål var Västerfärnebo, der vi skulle overnatte hos Ulrika med familie. Kom frem i 18-tiden, og vi hadde noen hyggelige timer med god mat og masse briard-prat...;) Tidlig lørdag morgen satte vi kursen mot Eskilstuna. Der var det SKK-utstilling, med utdeling av CACIB og reserve CACIB. Luna trengte et CACIB i Sverige for å få en ny tittel, det var det som var utgangspunktet. Hun måtte nemlig ha 4 CACIB i 3 forskjellige land for å få tittelen CIE, som er et internasjonalt show championat. Og hun hadde CACIB i både Danmark og Norge fra før. Å få til dette har vært hovedmålet mitt for 2010, så er det også sagt...;) På forhånd visste jeg at dagens dommer Thord Bystrøm, likte hunder av Luna's type, men man kan aldri være sikker...;) Jeg visste også at Stella som er en veldig fin tispe skulle dit, men at hun hadde nok CACIB fra før. Det betød at om vi sto som nr 2 med Res.CACIB, ville CACIB'et gå videre til oss....;) Så det var ganske mye som sto på spill foran denne utstillingen...;) Det ble en veldig hyggelig dag i Eskilstuna, både resultatmessig og sosialt...;) Det var 10 av 11 påmeldte som møtte, 6 hanner og 4 tisper. Mercan & Ulrika vant åpen klasse med CK, og ble 2 beste hanne med Res.CACIB. I tispeklassen var det kun Stella og Luna som fikk CK. Stella vant, med Luna som nr 2, henholdsvis med CACIB og reserve CACIB. Det ble altså som jeg hadde sett som en mulighet på forhånd...;) Stella's CACIB vil etterhvert gå videre til Luna, og dermed er tittelen i boks....;) Hun blir da hetende N DK UCH NordV-08 CIE Li-Brie's Lady O'Lorien. Det beste med det hele var at jeg stilte henne selv...;)
Kritikken lød som følger : " Feminin tik, uttrycksfull, mörka ögon, välburna öron, bra hals,välkroppad, nogot mjuk rygg, markerat forbröst, bra vinklar, passe benstomme, bra pels og färg, rør seg nogot trångt bak, kunne vara fastare i fronten. Välvisad"
Dommeren hadde visst også sagt noe om at det var moro å dømme en rase med så mange gode representanter til stede. Det er alltid hyggelig å høre sånt om rasen vi er så glad i....;)
En stund etter at bedømmelsen var ferdig, var det bare å begynne på hjemreisen. Må innrømme at jeg var utrolig stolt både av Luna og av meg selv, særlig når jeg begynte å tenke på alt vi har oppnådd av resultater gjennom årene. Dette var utstilling nr 99....;) Nr 100 blir på Best i Väst....;)
Men dessverre har alt sin pris.... Søndag når jeg våknet ville kroppen og hodet mitt langt fra det samme....;) Kroppen var stiv og støl etter over 100 mil i bil i løpet av 36 timer, i tillegg til hundeutstillingen. Så jeg måtte dessverre melde forfall til runderingstreningen jeg og Wilma skulle delta på søndags ettermiddag. Men forhåpentligvis kommer det flere sjanser....
Å leve med fibromyalgi gjør det faktisk nødvendig å lytte til kroppen noen ganger....;)

NKK Dobbel på Bjerke

I helgen har vi vært på utstilling i Oslo både lørdag og søndag. På lørdag var det Crufts-kvalifisering, og på søndag var det Norsk Vinner 2010. Den siste betyr at alle som blir BIR eller BIM i sine raser, får tittelen NV-10...;) Det var ca 4500 hunder påmeldt pr dag.
Lørdag hadde vi fremmøte kl 9, og etter en natt med dårlig søvn, må jeg innrømme at jeg var altfor sent ute. Men jeg hadde regnet ut at rasen ikke ville være i ringen før nærmere 10. Kom en litt annen vei enn jeg pleier inn mot Bjerke, slik at jeg måtte kjøre om Sinsenkrysset, og der var det kaos...;) Bilkø i flere kilometer er ikke det kjekkeste jeg vet, for å si det pent....;) Og de aller fleste skulle selvsagt på hundeutstilling...;) Kokka var va 8.45 når jeg var utenfor hovedinngangen, men det skulle ga nærmere en time før jeg fikk parkert. Hell i uhell var at jeg ble dirigert inn på utstillingsområdet, inn i en undergang slik at bilen ble stående i skygge hele dagen...;) I mellomtiden hadde jeg prøvd å få tak i noen som kunne sjekke hvordan det lå an i ringen vår, for jeg var nesten sikker på at vi kom for sent til å stille. Til slutt fikk jeg heldigvis tak i Helga, som gikk for å sjekke. Det viste seg at Briard skulle i ringen 10.20 i følge skjema, men det ble en god del senere enn det også, siden starten på bedømmelsen ble utsatt fra 9 til 9.30.
Dette visstnok på grunn av parkeringskaos...;) Så vi hadde tid nok allikevel...;)
Denne dagen gikk Ulrika i ringen med Luna, og det endte med at Luna til slutt ble 4.Beste Tispe med CK. Kritikken var dessverre ikke så lett å tyde. Tusen takk igjen,Ulrika...;) De var også med i oppdretterklasse med kennel Li-Brie, det var Willy, Boss, Mysti og Luna. I raseringen gikk det veldig bra, men etter en lang dag med mye venting i varmen, gikk ikke Luna noe særlig bra i den store ringen, dessverre. Det var hard konkurranse med mange andre oppdretter, så her ble det ingen plassering.
På søndag hadde vi oppmøte kl 10, men etter erfaringen fra dagen før, var jeg tidlig ute. Det føltes godt å parkere bilen allerede kl 9...;) Dessverre gikk bedømmelsen i ringen vår veldig sakte, så vi var ikke i ringen før bortimot 11.30 tror jeg....;) Jeg og Ulrika fant ut i fellesskap at jeg skulle Luna selv, og slik ble det. Føler at jeg behersker det å stille hund bedre og bedre selv, så da får jeg bare kaste meg ut i det så lenge Lisbeth er opptatt med å stille Mysti. Synd hun ikke kan stille begge samtidig...;) Fikk iallfall skryt av flere etterpå at det så bra ut, og det følte jeg selv også...;) Den engelske dommeren ble veldig begeistret for alle Briardene, og alle fikk faktisk CK. Luna endte som nr 4 i championklassen, men ble ikke plassert i Beste Tispeklasse. Det må jeg jo innrømme at jeg ikke var helt førnøyd med...;) Men jeg bestemte meg for å fokusere på presentasjonen, og ikke resultatet, og da ble det straks bedre....;) Og i ettertid må jeg også si at jeg har lett for å glemme både at hun har mange flotte resultater å se tilbake på OG at hun begynner å bli en voksen dame. Hun er jo faktisk blitt 7,5 år, og det er bare 4,5 måned igjen til hun er veteran...;) Min sorte diamant holder seg utrolig godt, så jeg ser virkelig frem til neste års utstillinger....;)-
Slik lyder søndagens kritikk: " Very good type. Super head. Good outline - very good bone. Good eyecolor & shape. Excellent body. Excellent coat texture. Very sound rear with good tail. Moved well, but a little close behind"
Vi var også med i oppdretterklassen med kennel Li-Brie, som fikk følgende strålende kritikk :
"Super group of a type and quality that could win in any country." Det ble imidlertid ingen finale denne gangen.
Alt i alt var det en hyggelig helg på Bjerke, ikke minst sosialt. Men persolig mener jeg at Bjerke Travbane er for lite til å arrangere full utstilling på en dag. Når det en en utstilling som går over to dager, er det helt greit. Men det blir for mye med ca 4500 hunder på en dag. Parkeringsforholdene var kaotiske, spesielt lørdag. Men det verste var størrelsen på ringene, og at det var så trangt rundt dem. Det er ikke bra for hverken folk eller hunder, etter min mening. Og spesielt ikke for de firbente, det så jeg flere eksempler på. Underlaget var heller ikke bra, etter styrtregnet fredag. Dreneringen på Bjerke er ikke bra, det vet man jo fra før...;) Så alt i alt håper jeg NKK finner en annen plass neste gang de skal arrangere en så stor utstilling utendørs...;)

Wilma

Her er noen nye stå-bilder av vakre Wilma....;) Siden hun ikke er å se i utstillingsringen, er det ikke så mange av dem....;)

Sommer

Fremdeles blir det forholdsvis lenge mellom hver oppdatering her, men nå er det vel på tide...;) Vi er kommet nesten til midten av juli, og det er sommer. Været er nok bedre enn i fjor, men ganske ustabilt. Og sånn skal det visst være en stund fremover også...;) Personlig har jeg alltid likt sommeren, men i år sliter jeg litt mere i varmen...;)
Juni og juli har vært forholdsvis stille for de firbente og meg i år, det vil si at vi ikke har vært på så mange langturer. Men vi har brukt tiden godt, med blant annet gå-turer så og si daglig. Som mange vet bor jeg sånn til at hundene kan være mye ute løse, og det har gjort at jeg i perioder har vært sløv med å gå tur. Nå har jeg imidlertid tatt meg selv i nakken, og vi er kommet inn i en god rutine.
Nå har jeg også begynt å dra ned til Mjøsa med dem iblant, så de får svømme. Både avkjøling og trim samtidig, noe som de ser ut til å sette pris på...;) Det er kjempekjekt å se at begge koser seg i vannet...;)
Når det gjelder hundetrening, har det vært runderingstreningen med Wilma som har hatt førsteprioritet. Akkurat nå er treningskameratene mine på kurs på Sølen, så da blir det lite av denslags også. Forrige søndag hadde vi en veldig fin trening, det var spesielt moro siden det var jeg selv som hadde tenkt ut hvordan vi skulle jobbe med Wilma. Jeg er jo veldig fersk selv når det gjelder denne aktiviteten. Gangen før, når vi trodde at Wilma hadde forstått hvordan det skulle gjøres, begynte hun å rote etter at de to første slagene (er det riktig tro ?) hadde gått veldig bra. Derfor startet vi som første ekvipasje denne gangen, og hun fikk kun 2 figuranter, en på hver side av feltet. Begge figgene ble funnet, hun leverte bittet hos meg på linja og så var det påvisning - alt gikk helt supert. Så fikk hun en pause i bilen, mens vi jobbet med de andre hundene. Til slutt kjørte vi en runde til med Wilma, og det var ful klaff denne gangen også...;) Så jeg tror nok vi skal fortsette på samme måte resten av sesongen...;)
Har ikke trent mer enn en liten lydighetsøkt her hjemme med henne,og den var kjempebra. Det ser ut til at hun har blitt bedre til å konsentrere seg som en følge av at vi trener rundering...;)
Det merker jeg også når vi holder på med godbitsøk, hun jobber mye bedre og lengre med nesen enn tidligere...;) Dette er en aktivitet som selvsagt Luna også setter stor pris på...;) Nå har jeg også begynt å kaste ut godbitene før jeg henter hundene i blant, og det tar ikke lang tid før jeg hører nesene jobbe...;) Herlig...;)
Det er forresten ikke lenge til det braker løs igjen på utstillingsfronten...;) Søndag 25. juli tar Luna og jeg turen til Vålerbanen, og helgen etter er det Nesbyen...;) Dit er det en hel gjeng som skal avgårde, og jeg gleder meg kjempemasse...:) Senere står det flere spennende utstillinger for tur, det kommer jeg nok tilbake til...;)

Min følgesvenn....;)

For en gangs skyld, tenkte jeg å skrive litt om noe annet enn hunder....;) Som mange vet har jeg en diagnose som gjør at hverdagen min ikke er som alle andres. Dette har jeg gjennom mange år lært meg å leve med, men det er ikke alltid like enkelt...;) Men jeg føler meg superheldig som har de to firbente jentene mine, det er ofte dem som holder meg oppe...;)

Her kommer litt informasjon om FIBROMYALGI :

Fibromyalgi hører inn under muskel-, skjelett- og bindevevs- sykdommer. Sykdommen er kronisk, og hovedsymptomet er smerter i muskulatur og ledd, i såkalte "tenderpoints" (ømme punkter). Sykdommen har diagnosenr. ICD-10 med eget sykdomsnr. M79,7 (brukt ved sykehus). Allmennleger bruker ICPC der fibromyalgi inngår i en sekkediagnose: L18, utbredte muskelsmerter/fibromyalgi.

I tillegg opptrer ofte symptomer som muskelstivhet, utpreget tretthet, søvnforstyrrelser, kraftløshet, hovenfornemmelse, svimmelhet, hodepine og magebesvær. Man vet i dag lite om årsaksammenhengen ved fibromyalgi.

Følgende vet vi om Fibromyalgi:

• at Fibromyalgi kan best forståes som en biosykososial lidelse der både biologiske, psykologiske og sosiale forhold kan bidra til å utløse og opprettholde den.
• at Fibromyalgi kan være genetisk.
• at Fibromyalgi ikke vises på røntgen eller blodprøver, men hjerne-scanning (SPECT)kan vise aktivitetsmønster forenlig med forandringer ved påvist Fibromyalgi.
• at Smerten er reell og at den har både perifere og sentrale komponenter.
• at Fibromyalgi-pasienter har 2-3 ganger høyere Substans P i ryggmargsvæsken enn normalt. Dette medfører en generell forsterkning av smerteimpulser.
• at Fibromyalgi-pasienter har lavere Serotonin-konsentrasjon i ryggmargsvæsken enn normalt, og også lavere døgnutskilling i urinen. Serotonin bidrar til å regulere stemningsleiet.
• at Fibromyalgi-pasienter frarøves den dypeste søvnfasen der kroppens anabole kapasitet er høyest, som sikrer kroppen restaureringsevne og følelsen av å være uthvilt.
• at Fibromyalgi-pasienter har avvikende stresshormonproduksjon samt for lavt veksthormonkonsentrasjon. Veksthormon er viktig for kroppens reparasjonsevne.
• at Fibromyalgi-pasienter skårer høyere på kronisk stress og belastning enn andre smertepasienter, og stress regnes som en av de utløsende faktorer.

Det er en klar overvekt av kvinner i denne pasientgruppen, men også menn og barn rammes av sykdommen. Mange med Fibromyalgi får diagnosen Kronisk smertesyndrom.

Norges Fibromyalgi Forbund antar at det i Norge finnes mer enn 150.000 fibromyalgirammede.

Det finnes i dag ikke tilfredstillende behandling for denne pasientgruppen. Behandlingen som blir gitt er symptomrettet og kan i beste fall lindre smerte og redusere andre symptomer.

Informasjonen er hentet fra www.fibromyalgi.no

Bruks

Etter det uoffisielle LP-stevne på Dokka den 30 mai, har det blitt lite LP-trening på Wilma og meg. Er i tenkeboksen for tiden om det blir noen flere konkurranser på oss også. I såfall må jeg gjøre en del grep slik at vi blir klare til konkurranse. Slik det er nå så har jeg LYST til å konkurrere, men må nok bare innse at vi IKKE er klare for det ennå på en stund. Funderer på hvor lang tid det vil ta, og om jeg i det hele tatt gidder...;) Det er jo mye mer morsomt å trene bruks, så jeg har også fundert på om vi skal konvertere til det, også i en eventuell konkurranse-sammenheng. Også der er det en lydighetsdel, men den er ganske lik den vanlige lydigheten.
Lørdag 5 juni var vi på NKK-utstilling i Drammen. Luna og jeg hentet Tinka, Boss og Lisbeth i Løten, det var koselig å kjøre sammen for en gangs skyld...;) Tinka ble satt av i Oslo for å tilbringe noen timer hos Linda, mens vi andre var i Drammen. Det var bare 7 Briarder påmeldt, og siden den andre tispa ikke møtte, var Lisbeth og Luna uten konkurranse. Dermed var CACIB nr 5 i havn på utstilling nr 94...;) Og hun sluttet som BIM. I grunnen greit å slippe å vente på gruppa i det varme været, og med hunder som ventet hjemme...;)
Søndag den 6 møttes Lisbeth og jeg først for å gå spor med Luna, Meja og Boss. WIlma og Luna fikk også hilse på Tinka, som skulle være på besøk hos oss noen dager etterhvert. Det gikk som ventet veldig bra. Det var både varmt og tørt ute, noe som merktes godt på de firbente. Sporet til Luna gikk på variert underlag, noe hun løste veldig bra. Hun hadde fine vinkler og full pott på pinnene.På grunn av varmen antagelig, hadde hun et veldig behagelig tempo i linen...;) Etterpå møtte vi Berit og Ann Kristin for å trene rundering med Solo, Wilma, Aiko og Mille. Wilma og jeg var første ekvipasje ut, og vi trente kun på meldingsbiten denne gangen. Det gikk ganske greit, men helt fornøyd var jeg ikke. Aiko var neste, og jeg var figurant. Dette er en schæfer som er ganske "het", men allikevel er han en veldig trivelig hund å være figg for...;) Neste hund var Solo, som er en minst like bra arbeidshund som sin mor Meja. Det er morsomt å være figge også for henne...;) Siste hund var Mille som er en meksikansk nakenhund, og et nytt bekjentskap for meg. Hun skulle også jobbe med meldingsbiten sånn som Wilma, men det så mye bedre ut enn det vi gjorde synes jeg....;) Derfor var jeg ivrig på å få trene en omgang til med Wilma, og det fikk jeg...;) Og denne gangen virket det som om poletten hadde ramlet ned...;) Nå var det rett ut til den som satt med bittet i hånden, plukket det med seg på direkten og full fart inn på linjen til meg...;) Vi kjørte en 4-5 repetisjoner, som var klokkerene hver gang...;) Må innrømme at det gir en ekstra god følelse å se hunden jobbe på denne måten....;)
Torsdag 10 juni møtte jeg Lisbeth og Randi på Brynsfillialen. Randi eier Trym, en Briardvalp på ca 6 måneder som fikk gå sine første spor denne ettermiddagen. Morsomt å se hvor naturlig dette er for dem....;) Luna fikk et spor på ca 350 meter tenker jeg, på variert underlag som hun gikk ganke bra. I begynnelsen gikk hun altfor fort, og hun svømmer fremdeles en del i sporet. Det er visst noe briarden gjør, har jeg hørt...;) Hun fant 4 av 5 pinner.
Når jeg var ferdig med Luna, hadde jeg bestemt meg for å trene feltsøk med Wilma. Denne gangen tråkket vi ikke opp feltet, men brukte terrenget der Randi & Trym hadde gått spor. Jeg la ut 4 ting i feltet, og var veldig spent på hvordan det ville gå. Wilma sprang direkte mot feltet med en gang hun kom ut av bilen, så det var bare å sette i gang...;) Og for en fart hun hadde...;) Rett ut og fant den første tingen og leverte til mor, før hun skulle på do...;) Og så var det full fart ut på gjendtand 2 og 3. På den fjerde nølte hun litt så jeg måtte rettlede henne ørlite før hun sprang ut og fant den også.Dette er det absolutte beste feltsøket Wilma har gjort så nå virker det som om poletten endelig har ramlet ned...;) Gleder meg til neste trening....;)

Lenge siden....

Det blir lenge mellom hver oppdatering her, og jeg er ikke alene. Det er mange som oppdaterer både blogger og hjemmesider langt sjeldnere enn før. En del av skylden for dette kan nok legges på Facebook, der de fleste av oss nå er registrert. Der blir det aller meste av det vi foretar oss lagt inn slik at at vennene våre både kan se det og kommentere det temmelig på direkten. Selv er jeg blitt veldig begeistret for FB, det skal jeg være den første til å innrømme. Og jeg bruker nok mer tid der enn jeg burde....;) Men samtidig synes jeg det er litt trist at hjemmesidene og bloggene kommer i skyggen av FB også.... Selv teller jeg på knappene om det er noen vits i å blogge i det hele tatt lenger, siden jeg ikke vet om noen leser det allikevel...

Luna & Wilma - egne bilder

Boss på besøk

Vi har hatt den vakre og herlige Boss på besøk noen dager, mens Lisbeth var på kurs med jobben...;) Han tilpasser seg vår lille flokk på en utmerket måte, og er alltid velkommen hit...;)

Briardspesialen , Svelvik 2010

De fire flotteste Briardene i landet...;)
Mysti, Luna, Willy & Boss

Boss ble BIR og Mysti ble BIM

Vakre Luna min...;)

Luna løper bra sammen med Trude også...;)

Diva of Star Connection
( Boss' datter og hunden til mine gode venner, ekteparet Bru)

Dette var forøvrig klubbens 30 års jubileum....;)

Alle foto Siri Guldseth og Bjarne Grandalen

Wilma trener feltsøk

Alle foto Berit E Skogen

En hektisk måned...;)

Hele mai måned har vært veldig hektisk, så det har blitt dårlig med oppdateringer her... NKK utstillingen i Kristiansand står fremdeles igjen som høydepunktet, men det har hendt mye annet på hundefronten også. I midten av måneden hadde vi noen dager hvor vi trente bruks flere dager etter hverandre. Torsdag 13 ("Himmelspretten") gikk vi spor og trente feltsøk i Romedal, sammen med Hanne & Lisbeth. Etter det jeg husker gikk Luna et bra spor og Wilma var flink i feltet, selv om hun begynte å rote etter et par funn. Hun fikk to runder, både før og etter Luna hadde gått sporet sitt, og spesielt i andre runden, rotet hun fælt etter de første to funnene. Virker som om hun ramler helt ut og glemmer hva vi driver med ;) Fredag 14 mai dro vi til Elverum for å trene, og der var det virkelig et flott område for brukstrening....;) Også denne gangen var det spor og feltsøk på programmet. Luna fikk gå fremmedspor for første gang på lenge, og løste det galant. Riktignok "svømmer" hun en del, det vil si at hun går litt frem og tilbake uten å være helt sentrert i sporkjernen, men hun løser allikevel oppgaven veldig bra med full pott, 5 av 5 pinner. Wilma fungerte bedre i feltet denne gangen, og hadde 3 fine funn. Da skulle vi jo selvsagt hatt gitt oss for dagen ;) På det fjerde begynte hun å rote, og vi prøvde med påvirkning. Hun var veldig ivrig når hun gikk ut, og gjorde også et funn :) At det var en annen gjenstand enn den hun ble vist, snakker vi ikke så høyt om....;)
Søndag 16 mai dro Wilma og jeg for å trene rundering. Der fortsatte vi der vi slapp på den første treningen, og på de to første sendingene gikk det veldig bra. Hun fant figuranten, tok i mot bittet, og sprang inn til meg på midten og leverte, og så var jeg med ut for påvisning.Men så stoppet det opp, det var akkurat som om hun mistet begrep om hva hun drev med. Da endret vi på treningen, og jobbet bare med meldingsbiten, det vil si at hun sprang ut til figgen og hentet bittet for å levere til meg. Dette fungerte veldig bra og vi avsluttet mens vi var på topp...;) Jeg var selvsagt også figurant for de andre vi trente sammen med...;) Mandag 17 mai møtte jeg Lisbeth, og da ble det spor på Luna og feltsøk på Wilma. Luna gikk et bra spor, der hun blant annet fant 4 av 5 pinner. Også denne gangen ble det to omganger i feltet for Wilma, der vi ga oss etter 2 funn første gangen og 3 funn andre gangen. Hun slet litt med den andre gjenstanden i den siste omgangen, så jeg hadde ikke tro på et funn nr 3. Men Lisbeth ba meg stå i ro og ikke si noe for å se om hun gikk ut selv, og det fungerte helt topp. Må innrømme at jeg ble ekstra glad for en sånn avslutning :)
Torsdag 20 mai var det tid for avslutning på lydighetskurset Wilma og jeg har gått på i vår. De andre hadde hatt en test i LP1 den 8 mai når jeg var borte, så jeg hadde bedt om det denne gangen.Med karakterer og alt. Selv om det ble en del rot mellom øvelsene, må jeg si meg strålende fornøyd med karakterene. Vi fikk 8 på visning av tenner og lineføring, 9 på fri v/fot, 10 på dekk fra holdt, 9 på innkalling, 7 på stå under marsj, 8 på fellesdekk og 10 i helhetsinntrykk. En samlet poengsum på 170 poeng. Dette er det beste vi har gjort siden appellmerke i fjor høst, og et klart bevis på at opprykk er innen rekkevidde....;) Etterpå var det sosialt samvær med grilling og kos. Og så bl vi enige om å fortsette å møtes på torsdagene fremover for å trene på egenhånd.
I pinsen var det klart for årets briardsamling. Det ble dog et par hektiske dager i forkant, da det viste seg at den franske dommeren vi hadde invitert ikke kom allikevel. Heldigvis fikk Siri (formannen vår) tak i Helge Lie som kunne dømme istedenfor. Så da var det bare å sette kursen for Svelvik fredag 22 mai. Jeg kjørte riktignok til Flisa først den dagen, så det ble en liten omvei...;) Lørdag 23 mai var det lydighetskonkurranse, og jeg var skriver. Det ga meg en gyllen mulighet til å se andre konkurrere og fra den posisjonen jeg hadde var det ikke så veldig skremmende...;) Søndag 24 var det utstilling, og jeg var så heldig å få Trude til å stille Luna. Hun ble nr 2 i championklassen, og endte til slutt som 3 Beste Tispe. De var også med i den flotte oppdrettergruppen til Li-Brie, sammen med Willy, Boss og Mysti. Dette er en gruppe som jeg tror har mulighet til å gjøre det stort på flere utstillinger fremover. Gratulerer til Lisbeth & Boss med BIR og Astrid,Jonny & Mysti med BIM. Og TUSEN TAKK til alle i Briardmiljøet for en supertrivelig briardsamling. Vi er veldig heldige som har et så godt miljø i klubben vår !!
I går, søndag 30 mai var Wilma og jeg på Dokka en tur. Der arrangerte Land Hundeklubb valpeshow og uoffisielt Lp-Stevne. Vi var første ekvipasje i ringen. Det startet helt supert med 10 på både tannvisning og fellesdekk. Men på lineføringen var vi tilbake til gamle synder, og Wilma ramlet helt ut. Så det ble 0 både der og på fri v/fot. Vi fikk 0 på hopp over hinder også, så vi endte med 93,5 poeng. Det var flere av de andre som slet også, så vi ble nr 4 av 8 deltagere.
Jeg snakket med Birgit (hun som dømte) etterpå, og vi ble enige om at det er liten vits i å konkurrere med det første. Som hun også sa, så er det mye bra å bygge videre på. Jeg vet jo at Wilma kan alle øvelsene. Men hun trenger nok en del trening i nye og ukjente omgivelser med mer støy osv og også mer trening der det går lengre tid mellom belønningen. Vi bør nok også bare trene maks 3 øvlser på hver trening, og heller konsentrere oss fullt og helt om disse.

Nora

Blåbærtangens Heartbraker AKA Nora
ca 7 måneder på bildet

NKK Utstilling i Kristiansand

Alle foto : Siri Guldseth

Hektiske uker

Her har det vært noen hektiske uker, så det har blitt liten tid til å oppdatere bloggen. Men jeg skal prøve å oppsummere litt ihvertfall av det som har skjedd.
Helgen 24 og 25 april går trasisjonen tro Stange-utstillingen av stabelen. Lørdag 24 var det også Representantskapsmøte (RS) i Norsk Kennel Klub, og jeg var nødt til å dra dit siden jeg var valgt av årsmøte i region Hedmark/Oppland til å representere den. Dette synes jeg faktisk var ganske morsomt å være med på, og litt artig var det også å være med i tellekorpset som måtte i aksjon ved avstemninger. Bortsett fra at det ble litt travelt i lunsjen for da måtte vi først telle opp stemmer etter en avstemning før vi hadde under en halvtime på å få i oss mat, før møtet skulle fortsette. Jeg hadde med meg hundene i bilen, og de måtte også få seg en luftetur. På vei hjem fra Lørenskog stakk jeg innom utstillingsområde ved Stangehallen for å hilse på mine gode venner Anne-Margrethe og Eivin m/Diva. De ga meg en oppdatering på hva som hadde hendt på dagens utstilling, og så var det bare å sette kursen hjemover for å gå i gang med pelsstell på Luna. Vi stilte på søndagen, men det var ingen suksess. Når ikke Luna engang fikk CK, må jeg innrømme at jeg ble sur...;) Med en hund som er så høyt premiert og som man vet er så bra som henne blir det helt feil å ikke gi henne det. Men humøret ble fort bedre, det var en veldig hyggelig dag på Stange. Traff masse kjentfolk og tilbrakte dagen sammen med gode venner - det er det som er sjarmen med utstilling...;) Og at Boss vant gruppen gjorde det jo bare enda bedre...;)
Torsdag 29 april var det tid for å dra på lydighetstrening med Wilma. Det var bra vær så vi trente ute. Og for en trening det ble ! Kan ikke huske at Wilma har fungert så godt før noengang...;) Lineføringen satt som et skudd, innkallingen likeså og både tannvisning og fellesdekk var bortimot perfekt...;) Jeg var superfornøyd og ble mer tent på tanken om å konkurrere igjen....;)
Fredag 30 april pakket jeg bilen og reiste til Stavanger. Det var utstilling på Orre søndag 2.mai. Der stilte jeg først Luna, som fikk CK og ble 2 Beste Tispe. Ikke helt fornøyd siden både jeg og flere med meg mener at Luna er bedre enn hun som vant. Tispen som slo oss ble forøvrig BIR, men ikke plassert i gruppen. Vi stilte ute for første gang i år, det var godt. Været var fint men det blåste nordavind, så det var en kald fornøyelse. Etterpå stilte jeg Nora som er min søsters hvite gjeterhund på ca 7 måneder. Dette var hennes første utstilling og med lite trening synes jeg det gikk bra. I rase-ringen stilte vi inne. Da gikk det bra å stille henne opp, men når vi løp synes jeg hun kom litt for langt foran meg. Hun fikk en veldig fin kritikk og ble BIR-valp. Gruppebedømmingen var ute, og da gikk det mye bedre å løpe med henne, men jeg slet mer med å få stilt henne opp. Hun var veldig opptatt av å finne Sissel tror jeg, så hun klarte ikke helt å konsentrere seg om meg...;) Så vi ble ikke plassert i gruppen. Men det var morsomt å stille henne, jeg ser det som en utfordring for min egen del å stille andre hunder enn min egen...;)
Jeg hadde noen hektiske dager i Stavanger med alt for mye å gjøre, så jeg var sliten når jeg pakket og vasket hytta på fredag 7 mai for å dra til Kristiansand. Når jeg kom til Hamre Familiecamp tidlig fredag kveld, traff jeg Lisbeth og Siri og det var tid for årets første grillmåltid. Vi hadde oppmøte kl 11 lørdag, men jeg tror klokka var rundt halv ett før det var Briardens tur i ringen. Når jeg så bedømmelsen hanhundklassen og særlig da Willy kom ut uten CK og Boss "bare" ble 2, beste hanhund begynte jeg å lure på om det egentlig var vits i å stille Luna i det hele tatt....;) Men heldigvis skulle Lisbeth i ringen med henne og det gikk jo SUPERT...;) Hun ble beste tispe med CACIB og jammen slo hun til med BIR også...;) Når rasen var ferdig ved halv to -tiden var jeg spent på om Lisbeth kunne ta henne i gruppen, og jeg ble veldig glad da hun kunne det....;) Vi brukte ventetiden blant annet på å ta bilder, og som vanlig slo Siri til med noen riktige perler...;) Vi er utrolig heldige som har en så flink fotograf i vår nærhet..;) TUSEN TAKK SIRI !!
Forberedelsene til gruppefinalen ble litt hektisk, så jeg var spent hvordan det ville gå. Det var samme dommeren i gruppen som i rasen, så det var enkelte som var skeptiske til om det ville bli noen plassering. Luna viste seg kjempebra i den store ringen, det virker som om hun trives mye bedre der enn i rase-ringen...;) Dommeren plukket ut 6, men skulle plassere 4. Jeg ble kjempeglad da Luna ble plassert som 3.BIG. Må innrømme at det var en spesiell følelse da navnet på hund og eier ble lest opp over høytaleranlegget....;) Det er første gang at Luna blir BIR på en internasjonal NKK utstilling nemlig og attpåtil gruppeplassert...;) TUSEN TAKK til Lisbeth som bidro til at dette ble et av høydepunktene i Luna's lange og fantastiske utstillinskarriere så langt...;)

Spor på jordet

På søndag når jeg skulle dra på en etterlengtet runderingstrening med Wilma, punkterte jeg på det venstre bakdekket bare et par kilometer hjemmefra. Da hadde jeg vært uten bil siden onsdag, da fikk jeg problemer med bakbremsene på vei til veterinæren for å vaksinere hundene. Bremseskoene viste seg å være totalt utslitt, og de ble skiftet av den snille husverten min på søndag formiddag. Etter at jeg punkterte fikk jeg kona hans til å hente dekkspray som sto i skapet i gangen her, og vi fikk sprayet dette inn i dekket. Satte kursen mot Brumunddal og fikk luft i dekket, og da kunne jeg forsåvidt ha kjørt videre. Men med et dekk som jeg var usikker på om ville holde og med tanke på at jeg ville være over en time for sen til det avtalte tidspunktet for trening, ble det til at jeg dro hjem. Skuffet over at treningen gikk i vasken, tok jeg med meg hundene og gikk en tur i stedet. Så hundene ble fornøyd, men det var ikke jeg....;(
Mandag bestemte jeg meg derfor for å gå spor med hundene på jordet utenfor huset her. Siden bøndene ikke har begynt på våronna ennå, har jeg jo mange mål å boltre meg på rett utenfor stuedøra. Må innrømme at jeg ikke er flink nok til å benytte denne muligheten.
La først et spor til Luna på samme måte som jeg gjør i skogen. Lengden ble vel 150-200 meter med et par vinkler og 4 pinner med pølsebiter under. Wilma sitt spor la jeg på den måten jeg lærte på sporkurs i fjor høst, med godbiter i hvert fotspor. Sporet gikk rett frem i 100 meter. I fjor hadde Wilma problem med å skille mellom rundering/feltsøk der hun går på overvær, og spor der hun går med nesen ned. Derfor tror jeg at det er lurt å gå så grundig til verks hvis hun skal spore i det hele tatt.
Sporene lå ikke så lenge før vi gikk dem, og jeg så at Luna gikk litt mer utenfor sporkjernen denne gangen enn sist. Men hun gikk veldig bra og vinklene løste hun galant. Hun fant også alle 4 pinnene. Jeg klippet av et par-tre meter på sporlinen min i fjor, og det har hjulpet veldig. Nå klarer jeg å styre linen mye bedre, og holder meg 3-4 meter bak hunden. Når Luna går som dette, er det veldig morsomt å gå spor...;)
Wilma gikk også bra synes jeg, men hun virrer betydelig mer enn Luna. Litt frem og tilbake for å få med seg alle godbitene, så neste gang blir det litt lengre imellom dem...;) Kan se ut som om hun klarer å skille bedre mellom spor og felt/rundering nå.
Tanken er å trene spor med Luna og rundering/felt med Wilma, men sånn som jeg kjenner det nå, kan det hende det blir litt spor også på den blonde...;)

Ellers står vi foran en hektisk periode på utstillingsfronten her. På søndag skal Luna stilles på Stange, søndag 2 mai på Orre utenfor Stavanger og lørdag 7 mai i Kristiansand. Vi har også flere arrangementer på kalenderen utover våren/sommeren, med Briardspesialen i pinsen som et høydepunkt.

Flott helg i skogen

(Arkivfoto fra i fjor)

Denne helgen benyttet vi finværet til sesongens første brukstrening. Jeg håper det blir mye av det utover våren og sommeren...;)
På lørdag ettermiddag møttes Berit & Roar, Lisbeth og jeg for å trene rundering, eller søk som de sier i Sverige. Wilma og jeg prøvde oss på dette i Sverige i fjor sommer, og det ga mersmak...;)
Vi trente i et skogsområde mellom Løten og Vang, hvor underlaget var litt blandet. Noen steder lå det fremdeles litt snø mens andre steder var det temmelig bløtt. Men med godt fottøy og gode klær var det ikke noe problem. Vi tråkket først opp et felt, og så var det bare å sette i gang. Jeg er jo temmelig "grønn" på dette, så det var bare å gjøre som jeg fikk beskjed om..;) Men jeg tror jeg klarte meg godt som figurant...;) Wilma var hund nr 2 (av 3) i aksjon, og jeg var veldig spent på hva hun husket fra i fjor. Vi har jo trent en del på å hente og bære, og det fikk vi god bruk for her. De par første gangene ble hun belønnet med godbit hos figuranten, før hun fikk med seg en leksak inn til meg. Og det fikset hun galant...;) Figurantene tok fort bort godbiten, og vi begynte også med påvisning av figuranten med meg i bånd etter Wilma..;) Dette gikk også supert, og jeg må innrømme at jeg var imponert over hvor fort vi fikk progresjon...;) Etter noen fine timer i skogen avsluttet vi kvelden med å spise middag på "Mona Lisa" i Løten.
På søndag kjentes kroppen mye bedre ut enn forventet, så det var lett å svare ja når Lisbeth spurte om jeg ville bli med å gå spor. Vi møttes i Brynsåsen, ikke langt fra Ådalsbruk. Her var det bløtt og litt snø, men helt greit å trene. Jeg la først ut et spor til Luna og mens det fikk ligge en stund, trente vi litt feltsøk med Wilma. Vi hadde lagt ut 5 ting, men som Lisbeth antok ble plastboksen og blikkboksen min for vanskelig for min lille blonde, hun er jo temmelig fersk på dette også. Vi trente bare et par-tre ganger i fjor. Men hun fant fort løsbittet til Lisbeth, så vi konkluderte med at vi kan begynne med løsbitt i runderingen også. I tillegg fant hun en liten kampstokk som jeg har og et par hansker som var brettet sammen, altså 3 ting til sammen. Etter dette fikk hun en pause, og det var på tide å sesongdebutere i spor med Luna. Sporet var på ca 150 meter, med 5 eller 6 pinner med godbiter under og et par vinkler. Og Luna var SÅ flink. Tror aldri hun har gått så bra første gang etter vinterdvalen....;) Hun fant 4 av pinnene og vinklene gikk som en drøm...;) Wilma fikk en ny runde med feltsøk,og denne gangen fant hun 2 løsbitt og den lille kampstokken. Etter å ha funnet den tredje tingen var hun temmelig sliten, så da fant vi ut at det var greit å gi seg mens leken var god...;)
Denne helgen har virkelig gitt mersmak, så nå håper jeg på mye brukstrening fremover. Funderer på å begynne å trene bruks-lydighet også, slik at Wma og jeg kanskje kan begynne å konkurrere i bruks. Lydigheten er jo temmelig lik den lydigheten vi trener på ellers, så det burde jo ikke være noe problem...;)
Vi var som vanlig på lyfighetstrening på torsdag som var, og det gikk også bra. Etter at jeg har begynt å bruke stemmen igjen for å rose, i tillegg til bruke mer godbiter igjen, fungerer alt så meget bedre....;) Vi gikk igjennom hele klasse 1 , og denne gangen ble vi filmet også....;) Det skal bli spennende å se hvordan vi ser ut...;)

Kontakt

Når jeg var på vei til trening på torsdag, satt jeg og tenkte på at jeg skulle ha fokus på kontakt-trening denne kvelden. Det passet veldig bra, for instruktørene hadde tenkt akkurat det samme...;) Vi skulle trene korte runder og løse ut ofte. Siden hundene som vi trener sammen med er såpass ulike, blir det med å løse ut noe som varierer fra ekvipasje til ekvipasje. I denne fasen har jeg funnet ut at det lønner seg å være rolig med Wilma. Hun trenger ikke å bli giret opp noe særlig, det vet jo de fleste....;) Vi begynte med å trene kontakt hvor hun fikk belønning bare for å ta blikk-kontakt. Wilma har jo trent på denne måten tidligere, så hun fattet fort poenget. Da begynte jeg å gå litt lineføring med krav om kontakt. Jeg stanset hver gang hun ramlet ut, og belønnet med både godbit og stemme når hun var med. Og etter noen uker med en hund som ikke har fulgt med meg i det hele tatt, var det en stor lettelse og se at dette fungerte. For som Liv-Tone sier, hun går jo så himle bra når hun "virker"...;) Vi trente noen korte økter før hundene fikk en 5 minutters pause i bilen. Og dette er nok også smart for Wilma sin del, hun så ut til å konsentrere seg bedre. Vi kjørte også en økt med trening av bakpartskontroll, og etter at jeg fattet poenget gikk dette riktig bra...;) Til slutt hadde vi en økt med tannvisning og fellesdekk, der tiden var mye lengre enn 2 minutt. Tannvisningen gikk ganske bra, mener jeg å huske.Wilma lå i nesten 5 minutt før hun reiste seg denne gangen. Det var en fremgang fra gangen før, da reiste hun seg med jevne mellomrom. Har ikke helt funnet årsaken til at fellesdekken varierer sånn, men trøsten er at hun ikke har blitt skremt av hverken to-eller firbente. Så da er det nok noe vi skal få orden på....;)
På lørdag puttet jg hundene i bilen, og dro til Hamar i regnværet. Det var første gangen jeg trente på plassen til Hamar & Omegn Hundeklubb på flere år. Jeg er jo medlem der, men ikke aktiv. Denne gangen fikk også Luna være med og trene litt for første gang siden i høst. Og det tror jeg hun satte pris på. Det er jo veldig morsomt å trene med henne også. Hun holder konsentrasjonen mye bedre enn Wilma, og da blir treningen mye bedre for min del...;) Vi trente litt lineføring, litt fri v/fot og litt innkalling. På den første økta med Wilma jobbet vi videre med kontakt på lineføring og fri v/fot. Korte strekk og belønning ofte, fungerte kjempefint. Jeg tror faktisk det er lurt å trene på bare en øvelse eller to pr økt med henne, det virker som om det hjelper på konsentrasjonen. Etter en pause i bilen, ble det en økt med tannvisning og fellesdekk. Siden dette var nye hunder for Wilma sin del, var jeg litt spent. Men hun brød seg ikke så mye om dem,heldigvis. Tannvisningen går stadig bedre, det handler om at jeg må sette krav og forlange at hun blir sittende. PÅ fellesdekken gikk jeg frem og tilbake for å belønne henne for at hun lå. Når jeg gikk i fra henne igjen, reiste hun seg opp noen ganger. Hun reiste seg også før jeg hadde sagt sitt opp når vi skulle avslutte øvelsen. Antagelig handler dette om at jeg ikke er tydelig nok i kroppsspråk og kommandoer. Jeg trente litt enkeltdekk og innkomst etterpå, og da ble det mye bedre....;)
Nå håper jeg bare at det blir en del trening utover. Litt usikker på hvor mye konkurranser det blir bare. Skal man konkurrere for å få konkurranse-trening eller når hund & fører har alle øvelsene helt i boks ? Klarer ikke helt å finne svar på det....

Trening

Er en liten stund siden jeg har skrevet noe om treningen vår, så her kommer en liten rapport..;)
Det er Wilma jeg har prioritert på lydighetstrening de siste månedene, men når det nå snart går an å trene ute igjen, kommer jeg nok også til å "blåse støvet" av Luna igjen og se hvordan det går...;) Fordelen med Luna er at hun er mye flinkere til å konsentrere seg enn Wilma, så da er det mye kjekkere å trene...;) Men når Wilma er konsentrert er hun også som en drøm, så da har jeg et "luksusproblem". De siste gangene vi har vært på trening har imidlertid Wilma bare blitt dårligere og dårligere til å konsentrere seg, så her må det settes inn tiltak. Siden det er konkurranse-trening vi holder på med, har jeg tatt bort en del påvirkning som stemmebruk for eksempel. Jeg har også gått ned på belønning med gobit og lek. Siden jeg har brukt (altfor) mye belønning tidligere merker jeg at Wilma krever å få det for å gjøre noe som helst nå. Hvis hun ikke får det, begynner hun enten å dytte i meg, bjeffe eller leke for å oppnå belønningen. På fellesdekken reiser hun seg gang på gang, selv om jeg legger henne ned hver gang. Det beste i dag var farten på inngangen til hinderet, der dempet jeg min fart og da gikk hun også kjempebra og hoppet ble nydelig...;)
Nå funderer jeg på hvordan jeg skal få løst de forskjellige utfordringene. Tror iallfall at jeg må gå litt tilbake i treningen, og legge på litt mer påvirkning. Og så må jeg sette mer krav til Wilma, slik at hun gjør det jeg ber om. For hun kan øvelsene, det har vi jo sett før...;) Må også begynne å trene mer kontakt igjen og få henne til å jobbe for MEG, med både øyne og nese...;)
Og så må jeg nok trene mer...;) De siste ukene har det kun blitt den ene gangen i uka vi er på kurs, og det er alt for lite....;(

Avkreftelse

Siden det tydeligvis er mange som leser bloggen min, og gjør seg opp sine egne meninger om det som står her, føler jeg behov for å komme med en avkreftelse.
Jeg har ALDRI - og jeg gjentar ALDRI- ment at Luna har en dårlig mentalitet !!
Luna er en super hund - BÅDE EKSTERIØRT OG MENTALT !!

En time i marssol

Funderinger

Sitter og funderer på hvilke konkurranser og utstillinger jeg skal dra på med hundene utover våren og sommeren. Luna skal stilles ut, og jeg skal prøve å komme meg i lydighetsringen igjen med Wilma. For å ta det siste først, så kommer jeg nok til å vente til mai før vi konkurrerer offisielt igjen, men forhåpentligvis får vi prøvd oss i uoffisiell sammenheng noen ganger før det.
Jeg ønsker meg også treningskamerater i lydighet, så har jeg nevnt det også..;) Trenger få trent litt mer enn bare den ene gangen i uka som vi er på Toten. Så er det noen som kunne tenke seg å trene sammen med oss, så vil jeg sette stor pris på det. NB: IKKE gjennom hundeklubb!!!!
Når det gjelder Luna, så er det utstilling som står i fokus. Vi skal stille på søndagen i Stangehallen, siden jeg skal på RS i NKK på lørdagen. Fredagen etterpå drar vi til Stavanger, og der skal jeg på utstilling sammen med søsteren min for første gang. Hun skal stille Nora, sin hvite gjeterhund valp. Vi blir i Stavanger en uke, så drar vi hjem på fredag 7 mai. Stopper i Kristiansand på hjemveien for å få med meg NKK utstillingen der lørdag 8.
I mai står selvsagt Briardspesialen på programmet, der blir det antagelig lydighet på Wilma og utstilling på Luna.
Planen var egentlig å stille Luna i Sverige noen ganger i løpet av året, men det er jeg ikke helt sikker på lenger. Målet var å få et CACIB på henne som jeg trenger for å kunne søke FCI om å få CIB -tittelen. Dette er et internasjonalt championat som deles ut uten at hunden har bruksmereritter. Nå er det imidlertid slik at NKK er imot at FCI har opprettet denne tittelen, og de har også protestert til FCI. Det har medført at NKK ikke godkjenner disse titlene per nå, så derfor er jeg litt i tvil om jeg skal prioritere Sverige eller ikke.
Skal ikke legge skjul på at det også er et økonomisk spørsmål når det gjelder å prioritere aktiviteter med de firbente fremover. Jeg er jo tross alt uføretrygda, og det blir man ikke rik av...

Nåtidens gapestokk...

I middelalderen ble gapestokken brukt som et strafferedskap, plassert på et torg eller foran kirker for å stille ut den dømte til allmenn spott og spe. I dag kan uttrykket "å sette noen i gapestokken" bety å henge ut (eller bli hengt ut) for hån offentlig, særlig gjennom offentlig og vanærende omtale eller pinlige avsløringer gjennom media ( kilde Wikipedia)
I mine øyne er også blogger og facebook blitt en form for gapestokk. Bare man gjør en eller annen feil - liten eller stor, blir man plassert i gapestokken. I mange blogger blir historier fortalt, enten med eller uten navn, og mange skriver så overbevisende at man nesten blir tvunget til å velge side, enten man vil eller ikke. Men var vi alle til stede når det som skjedde eller ble sagt hendte ? Hvordan kan vi ta standpunkt til hva som er riktig eller galt da ? En som skriver noe en selv har vært involvert i, vil neppe klare å beskrive det på en objektiv måte. Dette bør vi alle ha i bakhode, både når vi leser og skriver bloggene våre. Jeg har selv gått i den fella at jeg har prøvd å beskrive en situasjon i bloggen min, og det har blitt oppfattet helt feil. Så sier mange at vi har ytringsfrihet, og at alle skal kunne skrive akkurat det man vil. Joda, det har vi. Men samtidig går det an å tenke to tanker samtidig. Man kan faktisk tenke på hvordan budskapet blir oppfattet, og at det sitter noen der ute som kan bli såret av det man skriver. At det finnes noen som reagerer på alt som blir skrevet er så sin sak, det er ikke dem jeg mener det skal tas hensyn til...;)
Også Facebook mener jeg har blitt en form for gapestokk. Der opprettes det grupper for hver minste lille filleting, og folk inviterer alle som står på vennelistene sine til å delta. Noen grupper får flere tusen medlemmer i løpet av kort tid, og blir også viktige deltakere i samfunnsdebatten utenfor FB. Det er i mange tilfeller veldig bra, men i noen tilfeller også en uting. I enkelte av gruppene virker det som om folk hisser hverandre opp, og sakeligheten forsvinner.
En ting som folk som er på FB har lett for å glemme er at det meste som skjer der er offentlig. Mye av det som skjer er det veldig enkelt å få med seg, selv om man ikke engang er FB-venner. Og stedet er også et sosialt verktøy, på både godt og vondt. Her får alle med seg mye av det som skjer i hverdagen til vennene sine. Noen venner finner man igjen der, noe som jeg personlig har hatt stor glede av. Noen blir venner, for så å bli borte igjen. Det forstår jeg mindre av. Når det er folk man kjenner er det vel greit å være FB-venner ? Når folk man har eller har hatt en eller annen form for relasjon med, og man har en lang felles venneliste sletter meg fra listen sin, synes jeg bare det blir for dumt....

Drømmehund

De fleste av oss som har drevet med hund noen år har vel dannet seg et bilde av hvordan drømmehunden skal være. Det har iallfall jeg gjort. Og at det er en BRIARD jeg snakker om er jo en selvfølge....;)
Og min drømmehund er altså en hund som har eksteriøret til Luna og hennes "familie" , med den mentaliteten som Wilma har. Om jeg får denne drømmehunden noen gang gjenstår å se....

Jeg er jo utrolig priviligert som har de to hundene jeg har. Vakre Luna som har hevdet seg i toppen på listene over de mest premierte briardene i Norge over flere år, og herlige Wilma som jeg nå prioriterer i lydighet. Det er greit å ha to til hver sitt bruk...;) Men jeg har allerede begynt å tenke på min neste hund, det må jeg bare tilstå. Og kynisk nok tenker jeg mest på utstilling. Den skal helst ha et stort potensiale i utstillingsringen, i tillegg til å være bra mentalt selvsagt..;)