Left in the middle of nowhere ;)

 
Overskriften beskriver hvordan jeg har det i forhold til hundetrening om dagen. Har følt det sånn i perioder i løpet av de 8 årene som jeg har har hatt fokus på hunderiet, og stort sett bare det. Men siden i høst har denne følelsen satt seg fast.Den henger sammen med at jeg ikke har noen tilhørighet til noe treningsmiljø lenger. Jeg har jo ikke vært aktiv i noe klubbmiljø på flere år, og nå er jeg  ikke medlem av noen heller. Det er første gang siden jeg fikk Luna, men med min økonomiske situasjon er det utelukket å betale for et tilbud jeg ikke har nytte av. Ingen av klubbene jeg har vært medlem av, har per i dag et miljø som man føler seg inkludert i, dessverre. Tidligere har jeg trent litt sammen med venner og bekjente, men heller ikke der ser det ut til å være plass til oss. Dette er noe jeg bare registrerer, heldigvis går det ikke inn på meg i særlig stor grad lenger ;) Eneste som av og til slår meg, er at vi burde trent litt for at hundene skal få bruke hodet sitt litt. Men på en annen side ser jeg jo at ingen av dem lider noe særlig av at vi ikke trener. Det tror jeg kommer av at jeg er så mye sammen med dem. Hadde de vært mye alene, og ikke fått brukt seg på noe, tror jeg nok det hadde vært større sjanse for at de hadde utviklet negativ atferd.
Grunnen til at jeg ikke tar det så hardt at vi står uten treningskompiser, henger nok sammen med at jeg siden i høst, når jeg trakk meg fra styret i NKK regionen, har vært inne i en prosess for å prøve å finne flere ting å ha fokus på. Jeg har kommet frem til at det ikke er bra for meg å være så opptatt av bare hund, og aktiviteter i forbindelse med det. Jeg trenger et videre perseptiv, og på den måten tror jeg vil takle bedre de utfordringene jeg møter i forbindelse med hundemiljøet. For det er ikke tvil om at jeg der møter en del holdninger og meninger jeg gjerne skulle klart meg uten ;) Jeg er imidlertid fortsatt aktiv i Norsk Briard Klubb, der jeg nylig ble gjenvalgt for 2 nye år som sekretær. Det gjorde jeg mest fordi jeg er glødende opptatt av den flotte rasen vår, og fordi vi nå har et kjempebra styre med mange hyggelige mennesker ;)
Jeg kommer til å fortsette med utstilling, som er det jeg liker best å drive med. Men jeg ser at Luna's flotte utstillingskarriere er på hell, så ønsket om en ny utstillingshund er stort ;) Hva jeg gjør i forhold til det, er jeg ikke helt sikker på. Men mine små grå jobber med saken ;) For så vidt har det ingen hast med en hund til, siden jeg allerede har mine to flotte eksemplarer av rasen. ;) Wilma er ingen utstillingshund, men hun duger i massevis allikevel.
Ellers tror jeg at jeg kommer til å satse mest på å gå turer fremover. Planen er etterhvert å kjøpe en tur-GPS og å skaffe meg turkart fra kommunen. Wilma har jo fått kløv, så da kan vi ha med oss kamera og litt mat og drikke på turen ;) Turgåing er noe jeg har hatt med meg fra barndommen av, og jeg har kjent at det gjør godt på flere vis ;)
Som tidligere nevnt, har jeg utvidet fokuset mitt en del de siste månedene, og jeg har mye spennende å se frem til på flere arenaer ;) Onsdag 15 februar var jeg på årsmøte i Gaupen Arbeiderlag, og ble valgt som sekretær for 2 år. Utrolig spennende for meg å være aktiv igjen i Arbeiderpartiet, som betydde så mye for meg i ungdomsårene. Her håper og tror jeg det blir mange hyggelige og utfordrende begivenheter i årene fremover.
Onsdag 21 mars starter VM i kjelkehockey på Hamar. Der fikk jeg en kjempehyggelig forespørsel om å være med som frivillig funksjonær, noe jeg sa JA til med stor glede :) Vet også at jeg er velkommen tilbake som funksjonær i Storhamar Dragons, der jeg ga med i 2004 etter 8 år. Dette er noe jeg tygger på om dagen, men ja- jeg har lyst ;)
I slutten av mai skal jeg tilbake til Grande Rehabiliteringssenter på Tingnes. Det betinger at jeg får bo hjemme som sist, på grunn av hundene. Det blir et nytt smertemestringsopphold, som varer i 5uker. Innholdet på dette oppholdet har forandret seg en del siden jeg var der i 4 uker i november 2009, så jeg ser virkelig frem til det ;)
Til slutt må jeg fortelle om det som ligger lengst frem i tid ;) Jeg har startet planleggingen av et slektstreff for familien Nikolaisen, lørdag 15 juni 2013. Det blir utrolig spennende å se hvor mange som kommer til Tyrifjorden Hotell ved VIkersund. Dette er snakk om en familie der mange av oss ikke har møtt hverandre før, og det kan faktisk være snakk om bortimot 150 deltagere hvis vi klarer å finne alle ;)
Kanskje ikke så rart at hundeaktivitetene IKKE er det eneste som betyr noe lengre ;)

Etterord : Når det gjelder det å mangle treningskompiser i forbindelse med hund, ligger nok noe av skylden hos meg selv ;) Det kan nok hende jeg hadde fått blitt med, hvis jeg hadde spurt ;) Det er noe jeg sliter med, jeg er ikke flink til den slags ;) Henger nok sammen med at jeg, som en bivirkning av mobbingen jeg ble utsatt for i barndommen, er redd for å være til bry..... Men samtidig er det jo ikke så lett å spørre om jeg kan bli med, når jeg aldri vet NÅR det skal trenes i forkant, alle er bare veldig flinke til å fortelle om det på Facebook i etterkant....... Bare for å gni det inn,liksom......