torsdag 4. mars 2010

Nåtidens gapestokk...

I middelalderen ble gapestokken brukt som et strafferedskap, plassert på et torg eller foran kirker for å stille ut den dømte til allmenn spott og spe. I dag kan uttrykket "å sette noen i gapestokken" bety å henge ut (eller bli hengt ut) for hån offentlig, særlig gjennom offentlig og vanærende omtale eller pinlige avsløringer gjennom media ( kilde Wikipedia)
I mine øyne er også blogger og facebook blitt en form for gapestokk. Bare man gjør en eller annen feil - liten eller stor, blir man plassert i gapestokken. I mange blogger blir historier fortalt, enten med eller uten navn, og mange skriver så overbevisende at man nesten blir tvunget til å velge side, enten man vil eller ikke. Men var vi alle til stede når det som skjedde eller ble sagt hendte ? Hvordan kan vi ta standpunkt til hva som er riktig eller galt da ? En som skriver noe en selv har vært involvert i, vil neppe klare å beskrive det på en objektiv måte. Dette bør vi alle ha i bakhode, både når vi leser og skriver bloggene våre. Jeg har selv gått i den fella at jeg har prøvd å beskrive en situasjon i bloggen min, og det har blitt oppfattet helt feil. Så sier mange at vi har ytringsfrihet, og at alle skal kunne skrive akkurat det man vil. Joda, det har vi. Men samtidig går det an å tenke to tanker samtidig. Man kan faktisk tenke på hvordan budskapet blir oppfattet, og at det sitter noen der ute som kan bli såret av det man skriver. At det finnes noen som reagerer på alt som blir skrevet er så sin sak, det er ikke dem jeg mener det skal tas hensyn til...;)
Også Facebook mener jeg har blitt en form for gapestokk. Der opprettes det grupper for hver minste lille filleting, og folk inviterer alle som står på vennelistene sine til å delta. Noen grupper får flere tusen medlemmer i løpet av kort tid, og blir også viktige deltakere i samfunnsdebatten utenfor FB. Det er i mange tilfeller veldig bra, men i noen tilfeller også en uting. I enkelte av gruppene virker det som om folk hisser hverandre opp, og sakeligheten forsvinner.
En ting som folk som er på FB har lett for å glemme er at det meste som skjer der er offentlig. Mye av det som skjer er det veldig enkelt å få med seg, selv om man ikke engang er FB-venner. Og stedet er også et sosialt verktøy, på både godt og vondt. Her får alle med seg mye av det som skjer i hverdagen til vennene sine. Noen venner finner man igjen der, noe som jeg personlig har hatt stor glede av. Noen blir venner, for så å bli borte igjen. Det forstår jeg mindre av. Når det er folk man kjenner er det vel greit å være FB-venner ? Når folk man har eller har hatt en eller annen form for relasjon med, og man har en lang felles venneliste sletter meg fra listen sin, synes jeg bare det blir for dumt....

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar