For en tid siden fikk jeg en hyggelig forespørsel om jeg kunne tenke meg å være med som frivillig i VM i kjelkehockey i Hamar OL-amfi. Det var hun som var gruppelederen min under VM i ishockey i 1999 som stilte spørsmålet og jeg ble kjempeglad :) Svarte JA på flekken, og i ukene etterpå har jeg gått og gledet meg. Gledet meg til og komme tilbake til hockeymiljøet som jeg var en del av fra 1996 til 2004. Og til å treffe kjentfolk som jeg ikke har sett på alt for lenge. Siden 2004 har jeg vært på 1 hockeykamp bare, det var for et års tid siden. Men jeg har fulgt med utenfra, og er godt informert gjennom media om tingenes tilstand i klubben.
Nå under VM i kjelkehockey står jeg faktisk oppført under organisasjonskomiteen. Men jeg vet at de også gjerne vil ha meg med funksjonær i Storhamar Dragons også, så jeg har bestemt meg for å gjøre comeback til høsten, noe jeg gleder meg veldig til.
På tirsdag kveld var det funksjonærsamling, og den første jeg traff på parkeringsplassen var Guri. Vi jobbet sammen i resepsjonen i OL-amfien i flere sesonger, og var et virkelig "radarpar". Vi skal gjøre mye av den samme jobben nå under VM i kjelkehockey. Det ble mange gjensyn med "gamle" kjente, og klemmene var mange. I går (onsdag) begynte vi å gå i turnus, det skal vi gjøre til og med søndag 1 april, som er finaledagen. I løpet av denne tiden er det 6 kampdager, og det er da det kommer til å være mest hektisk.
Norge er faktisk en ledende nasjon i kjelkehockey, og har medaljer fra alle mesterskapene som har vært arrangert. Skal bli veldig spennende for meg å se det live, det sies at det til tider er mer action der enn i "vanlig" ishockey.
Det er utrolig godt for meg å være tilbake i et miljø der jeg føler meg akseptert, respektert, inkludert og lyttet til. Dette er ting som er svært viktige for meg, og som jeg har erfart dessverre har vært fraværende egenskaper hos svært mange av dem jeg har vært i kontakt med i de ulike hundemiljøene i Mjøsregionen. Merkelig nok er det visst sånn også i katte-og hestemiljøet, og det er litt vanskelig å skjønne siden det handler om dyr. Levende vesener som man skulle tro bragte frem det beste i folk, men istedenfor er det stikk motsatt......
torsdag 22. mars 2012
søndag 18. mars 2012
Isn't it ironic......
i romjulen 2008
( foto Line Fjellet)
Temmelig ironisk ja...... ;) Her for en tid siden bestemte jeg meg for å slutte å trene hund. Dette fordi jeg ikke hadde noen å trene med, og jeg bestemte meg for at det var bortkastet energi å ergre seg over det, da var det bedre å finne andre ting å engasjere seg i. Og det har jeg med stor glede gjort, men jeg kommer selvsagt ikke til å slutte med hund ;) Og hva skjer ? Joda da får jeg plutselig invitasjon til å bli med å trene hund.... Så da må jeg altså tenke om igjen..... Det ironiske er at LYSTEN til å trene, den er foreløpig helt forsvunnet, og jeg vet ikke hvor jeg skal lete for å finne den..... Og nei, det nytter ikke å trene for at andre vil eller mener at jeg skal......;)
Egentlig så er det greit at jeg ikke absolutt vil trene nå, når det nærmer seg VM i kjelkehockey. De neste par ukene kommer jeg til å være på plass i Hamar OL-amfi, som frivillig i noen timer hver dag. Og det gleder jeg meg kjempemasse til. Skulle ikke forundre meg om jeg plutselig får lyst til å trene hund da, når jeg ikke kan ;)
Nå når våren har kommet over en måned tidligere enn normalt, kjenner jeg at jeg iallfall har lyst til å gå spor med de firbente. Det er jo noe....
Egentlig så er det greit at jeg ikke absolutt vil trene nå, når det nærmer seg VM i kjelkehockey. De neste par ukene kommer jeg til å være på plass i Hamar OL-amfi, som frivillig i noen timer hver dag. Og det gleder jeg meg kjempemasse til. Skulle ikke forundre meg om jeg plutselig får lyst til å trene hund da, når jeg ikke kan ;)
Nå når våren har kommet over en måned tidligere enn normalt, kjenner jeg at jeg iallfall har lyst til å gå spor med de firbente. Det er jo noe....
søndag 4. mars 2012
Erkjennelse
Det er nok bare å innse at den fantastiske utstillingskarrieren til Luna går mot slutten. Hun har snart vært på 120 utstillinger, og da kommer valpeshowene i tillegg. Hadde jeg reist på absolutt alle hun har vært påmeldt på, hadde det nok vært snakk om 130 snart ;) Og jeg er temmelig sikker på at hun har fått CK på iallfall 100 av dem. Så i går slo det meg plutselig at det er slutt på å ergre seg over de gangene vi går ut av ringen uten ;) Samtidig gikkk det opp for meg at vi ikke har så mye mer å kjempe for heller ;) Det eneste jeg må innrømme som hadde vært stas, var om hun ble BIR veteran på spesialen og/eller fikk med seg en veterantittel ;) Og det er jo fremdeles ikke for sent ;)
Men jeg har tatt en avgjørelse om at vi kommer til å dra på færre utstillinger fremover, enn det jeg tenkte når jeg studerte terminlisten ved nyttårsskiftet. Etter at Luna ble 9 år har jeg merket meg at hun ikke er like rapp i steget lenger, verken i eller utenfor ringen. Hun mistet jo en del pels i høst, i forbindelse med kløe og hudirritasjoner, og den er ikke helt utvokst enda rundt hode og nakke. Det er teoretisk 5 utstillinger jeg kunne meldt henne på før Briardspesialen i pinsen, men jeg har bestemt meg for å droppe alle. I mellomtiden skal jeg være flink til å stille pelsen minst 1 gang i uken. Hun kommer også til å bli meldt på til NKK-utstillingen i Drammen i juni. Lenger tenker jeg ikke foreløpig ;)
Det jeg imidlertid tenker på, er at jeg ønsker meg en ny utstillingshund ;) Håper inderlig at det blir paring og valper etter Wilma og Willy, da har jeg løst den floken helt perfekt ;)
fredag 2. mars 2012
Fibromyalgi
Det er tydeligvis mange som mener noe om denne diagnosen. Å mene at dette er en diagnose for late folk som ikke gidder å jobbe, provoserer meg veldig ! Det samme gjør det når noen sier at dette er den laveste diagnosen av alle. Hva slags begrep er det egentlig ? Klarer ikke helt å bestemme meg for om jeg skal kalle det uvitenhet eller idioti, men noe er det tydeligvis som mangler hos enkelte... Her kommer iallfall informasjon om Fibromyalgi, som jeg har kopiert fra siden til Norsk Fibromyalgiforbund. Tror jeg har lagt den ut på bloggen tidligere også, men den bør tydeligvis legges ut en gang til ;)
Verdens Helseorganisasjon (WHO) kategoriserer Fibromyalgi inn under muskel-, skjelett- og bindevevs- sykdommer med diagnosenr. ICD-10 og sykdomsnr. M79,7 (brukt ved sykehus). Allmennleger bruker ICPC der fibromyalgi inngår i en sekkediagnose: L18, utbredte muskelsmerter/fibromyalgi. Fagmiljøer diskuterer om Fibromyalgi i stedet for revmatologisk er en nevrologisk eller autoimmun sykdom.
Fibromyalgi er kronisk med hovedsymptomer som smerter i muskulatur og ledd, i såkalte "tenderpoints" (ømme punkter). I tillegg opptrer ofte symptomer som muskelstivhet, utpreget tretthet, søvnforstyrrelser, kraftløshet, hovenfornemmelse, svimmelhet, hodepine og magebesvær. Man vet i dag lite om årsaksammenhengen ved fibromyalgi.
Verdens Helseorganisasjon (WHO) kategoriserer Fibromyalgi inn under muskel-, skjelett- og bindevevs- sykdommer med diagnosenr. ICD-10 og sykdomsnr. M79,7 (brukt ved sykehus). Allmennleger bruker ICPC der fibromyalgi inngår i en sekkediagnose: L18, utbredte muskelsmerter/fibromyalgi. Fagmiljøer diskuterer om Fibromyalgi i stedet for revmatologisk er en nevrologisk eller autoimmun sykdom.
Fibromyalgi er kronisk med hovedsymptomer som smerter i muskulatur og ledd, i såkalte "tenderpoints" (ømme punkter). I tillegg opptrer ofte symptomer som muskelstivhet, utpreget tretthet, søvnforstyrrelser, kraftløshet, hovenfornemmelse, svimmelhet, hodepine og magebesvær. Man vet i dag lite om årsaksammenhengen ved fibromyalgi.
Følgende vet vi om Fibromyalgi:
- at Fibromyalgi kan best forståes som en biosykososial lidelse der både biologiske, psykologiske og sosiale forhold kan bidra til å utløse og opprettholde den.
- at Fibromyalgi kan være genetisk.
- at Fibromyalgi ikke vises på røntgen eller blodprøver, men hjerne-scanning (SPECT)kan vise aktivitetsmønster forenlig med forandringer ved påvist Fibromyalgi.
- at Smerten er reell og at den har både perifere og sentrale komponenter.
- at Fibromyalgi-pasienter har 2-3 ganger høyere Substans P i ryggmargsvæsken enn normalt. Dette medfører en generell forsterkning av smerteimpulser.
- at Fibromyalgi-pasienter har lavere Serotonin-konsentrasjon i ryggmargsvæsken enn normalt, og også lavere døgnutskilling i urinen. Serotonin bidrar til å regulere stemningsleiet.
- at Fibromyalgi-pasienter frarøves den dypeste søvnfasen der kroppens anabole kapasitet er høyest, som sikrer kroppen restaureringsevne og følelsen av å være uthvilt.
- at Fibromyalgi-pasienter har avvikende stresshormonproduksjon samt for lavt veksthormonkonsentrasjon. Veksthormon er viktig for kroppens reparasjonsevne.
- at Fibromyalgi-pasienter skårer høyere på kronisk stress og belastning enn andre smertepasienter, og stress regnes som en av de utløsende faktorer.
Norges Fibromyalgi Forbund antar at det i Norge finnes mer enn 150.000 fibromyalgirammede.
Tiltak og muligheter
Det finnes i dag ikke tilfredstillende behandling for denne pasientgruppen. Behandlingen som blir gitt er symptomrettet og kan i beste fall lindre smerte og redusere andre symptomer.søndag 26. februar 2012
Nettet - til glede og forbannelse :)
Er i blogge-modus om dagen, så da får jeg bare benytte anledningen. Kan ikke love at det fortsetter sånn fremover, men det gjenstår å se ;)
I de senere årene har internett tatt mer og mer plass hos de fleste. Selv har jeg nok vært på nett i 14 -15 år, og det har jo bare blitt verre og verre - eller bedre og bedre - alt etter hvordan man ser det - med årene.
Særlig de 5 siste årene da jeg har vært helt utenfor arbeidslivet, har det blitt mye nett på meg. Mange timer hver dag. Etter at jeg opprettet profil på Facebook i 2008, har det tatt helt av ;) Og ja, det er nok snakk om en form for avhengighet. For jeg merker en form for abstinsens, hvis det av en eller annen grunn går en del timer uten at jeg får sjekket Facebook, eller nettaviser. Samtidig blir jeg nesten stolt av meg selv de gangene jeg klarer å være uten nett noen timer, og jeg setter egentlig stor pris på å komme meg vekk fra den bærbare PC'n min. Bruker også nett en del på mobilen, så noen ganger velger jeg rett og slett å la mobilen ligge igjen hjemme (iallfall når jeg går tur med hundene) eller i bilen (hvis jeg er borte på besøk). Noen ganger når jeg har den med meg når jeg er på besøk, skal jeg innrømme at det er alt for fort gjort å ta den frem for å sjekke Facebook eller annet. Det er nesten bra at den bruker mye strøm, så det ikke tar så lang tid før den er tom. Enkelte ganger er jeg nok på nettet med mobilen for å beskytte meg selv litt i visse sosiale settinger. Bedre det, enn å si ting man kan komme til å angre på i etterkant ;)
Nettet - og særlig sosiale medier som Facebook, har for mange blitt enda en arena for trakassering og mobbing av andre. Det finnes både mobbere og ofre i alle aldersgrupper, og blant alle deler av befolkningen. Til og med folk som har møtt en del motgang selv i livet, kan utsette andre for direkte hets.Mange ganger kan det virke som folk glemmer at det ofte er de samme menneskene de treffer i ulike sosiale sammenhenger som de går i strupen på bak skjermen. Det kan noen ganger virke som om dette er enkeltes eneste mål med å være på nett, det å angripe andre. Dette har for min del ført til at jeg har blitt mer forsiktig med hva jeg skriver, særlig på facebook. Og det hender ofte at jeg etter en stund , enten sletter eller redigerer om ting jeg har lagt ut. Det hender også her på bloggen (og også i dette innlegget faktisk)
En annen ulempe med at "alle" er på Facebook, er at veldig mange har blitt veldig mye dårligere til å oppdatere hjemmesider og blogger. Er nok ikke like flink jeg heller lenger, men jeg prøver å skjerpe meg ;) Er litt forundret over hundeoppdrettere som ikke lenger har en oppdatert hjemmeside, men som samtidig klager på at det er så liten interesse fra valpekjøpere ;) Det virker som det er mange som glemmer at det faktisk ikke er alle som er på Facebook, eller nett også for den del.
Nettdating er også noe som har blitt mer og mer vanlig i løpet av årene, og nå er det faktisk den måten de fleste treffer partneren sin på. Selv har jeg også gjort det, første gangen så langt tilbake som i år 2000, den andre gangen i 2003, men vi ble ikke et par før i 2004. Begge disse forholdene varte i relativt kort tid, men det handler nok ikke om hvor vi traff hverandre. Også de siste årene har jeg hatt profil på noen datingsider på nettet, men uten resultat. En del av meg håper fremdeles på å finne mannen i mitt liv, selv om en annen del av meg har innsett at det er stor sannsynelighet for at jeg ender som evig singel ;) Iallfall ser jeg at det å treffe noen på nettet, bare blir mer og mer vanskelig. Nettdating er stadig oftere et tema i nettaviser og andre media, der folk som har forsket litt på feltet, ofte sier det samme som meg. Det er vanskelig og nesten umulig å treffe blink, men det er mulig hvis man er heldig ;)
Men så må jeg selvsagt også dra frem alt det positive med nettet, og med Facebook i særdeleshet. For det er ingen tvil om at det når alt kommer til alt, er absolutt mest positivt å si for min del. Som noen kanskje husker skrev jeg et blogginnlegg om ensomhet for en tid tilbake. For det er en følelse jeg har kjent mye på i årenes løp. Og jeg gjør det nok til tider ennå også, men får ikke så stor plass hos meg lenger, heldigvis. Og mye av æren for det, må jeg nok gi til Facebook. For den har gitt meg mulighet til å finne jeg både gamle venner fra ungdommen og familiemedlemmer som jeg ennå ikke har truffet. Jeg har funnet igjen venner fra ungdomstiden som jeg ikke hadde sett på mer enn 25 år - men som jeg nå har truffet igjen når jeg har vært hjemme i Stavanger..Og noen familiemedlemmer jeg ikke hadde truffet før, har jeg møtt for første gang. Takket være Facebook, har jeg også opplevd at det er enklere å stoppe for å slå av en prat med folk som man kanskje før stort sett bare hilste på i forbifarten. Jeg følger med deg på Facebook er nok en frase mange av oss har hørt når vi treffer kjente ;) På grunn av chattemuligheten er det jo enkelt å snakke med folk der, og en dag jeg hadde opptelling for moro skyld, fant jeg ut at jeg hadde "pratet" med 7 av vennene mine i løpet av en dag. Og det er jo ofte mye mer enn man rekker ute i virkeligheten ;) Man kommuniserer jo også via kommentarer på bilder og statusoppdateringer, så det er mange en rekker å ha en viss kontakt med hvis man vil. Og jeg er en av dem, jeg har kontakt med mange. Og når jeg ser på vennelisten min, som nå har passert 500 - ser jeg at jeg kjenner utrolig mye folk. For ja - jeg har en del Briardfolk der i forkskjellige deler av verden, men fakta er at jeg kjenner iallfall 400 av vennene mine. Og det er en ganske stor prosentdel, i forhold til mange andre jeg kjenner. For jeg skjønner ikke poenget med å ha en venneliste der 3/4 deler av den er folk man aldri har møtt, eller kommer til å møte....
I de senere årene har internett tatt mer og mer plass hos de fleste. Selv har jeg nok vært på nett i 14 -15 år, og det har jo bare blitt verre og verre - eller bedre og bedre - alt etter hvordan man ser det - med årene.
Særlig de 5 siste årene da jeg har vært helt utenfor arbeidslivet, har det blitt mye nett på meg. Mange timer hver dag. Etter at jeg opprettet profil på Facebook i 2008, har det tatt helt av ;) Og ja, det er nok snakk om en form for avhengighet. For jeg merker en form for abstinsens, hvis det av en eller annen grunn går en del timer uten at jeg får sjekket Facebook, eller nettaviser. Samtidig blir jeg nesten stolt av meg selv de gangene jeg klarer å være uten nett noen timer, og jeg setter egentlig stor pris på å komme meg vekk fra den bærbare PC'n min. Bruker også nett en del på mobilen, så noen ganger velger jeg rett og slett å la mobilen ligge igjen hjemme (iallfall når jeg går tur med hundene) eller i bilen (hvis jeg er borte på besøk). Noen ganger når jeg har den med meg når jeg er på besøk, skal jeg innrømme at det er alt for fort gjort å ta den frem for å sjekke Facebook eller annet. Det er nesten bra at den bruker mye strøm, så det ikke tar så lang tid før den er tom. Enkelte ganger er jeg nok på nettet med mobilen for å beskytte meg selv litt i visse sosiale settinger. Bedre det, enn å si ting man kan komme til å angre på i etterkant ;)
Nettet - og særlig sosiale medier som Facebook, har for mange blitt enda en arena for trakassering og mobbing av andre. Det finnes både mobbere og ofre i alle aldersgrupper, og blant alle deler av befolkningen. Til og med folk som har møtt en del motgang selv i livet, kan utsette andre for direkte hets.Mange ganger kan det virke som folk glemmer at det ofte er de samme menneskene de treffer i ulike sosiale sammenhenger som de går i strupen på bak skjermen. Det kan noen ganger virke som om dette er enkeltes eneste mål med å være på nett, det å angripe andre. Dette har for min del ført til at jeg har blitt mer forsiktig med hva jeg skriver, særlig på facebook. Og det hender ofte at jeg etter en stund , enten sletter eller redigerer om ting jeg har lagt ut. Det hender også her på bloggen (og også i dette innlegget faktisk)
En annen ulempe med at "alle" er på Facebook, er at veldig mange har blitt veldig mye dårligere til å oppdatere hjemmesider og blogger. Er nok ikke like flink jeg heller lenger, men jeg prøver å skjerpe meg ;) Er litt forundret over hundeoppdrettere som ikke lenger har en oppdatert hjemmeside, men som samtidig klager på at det er så liten interesse fra valpekjøpere ;) Det virker som det er mange som glemmer at det faktisk ikke er alle som er på Facebook, eller nett også for den del.
Nettdating er også noe som har blitt mer og mer vanlig i løpet av årene, og nå er det faktisk den måten de fleste treffer partneren sin på. Selv har jeg også gjort det, første gangen så langt tilbake som i år 2000, den andre gangen i 2003, men vi ble ikke et par før i 2004. Begge disse forholdene varte i relativt kort tid, men det handler nok ikke om hvor vi traff hverandre. Også de siste årene har jeg hatt profil på noen datingsider på nettet, men uten resultat. En del av meg håper fremdeles på å finne mannen i mitt liv, selv om en annen del av meg har innsett at det er stor sannsynelighet for at jeg ender som evig singel ;) Iallfall ser jeg at det å treffe noen på nettet, bare blir mer og mer vanskelig. Nettdating er stadig oftere et tema i nettaviser og andre media, der folk som har forsket litt på feltet, ofte sier det samme som meg. Det er vanskelig og nesten umulig å treffe blink, men det er mulig hvis man er heldig ;)
Men så må jeg selvsagt også dra frem alt det positive med nettet, og med Facebook i særdeleshet. For det er ingen tvil om at det når alt kommer til alt, er absolutt mest positivt å si for min del. Som noen kanskje husker skrev jeg et blogginnlegg om ensomhet for en tid tilbake. For det er en følelse jeg har kjent mye på i årenes løp. Og jeg gjør det nok til tider ennå også, men får ikke så stor plass hos meg lenger, heldigvis. Og mye av æren for det, må jeg nok gi til Facebook. For den har gitt meg mulighet til å finne jeg både gamle venner fra ungdommen og familiemedlemmer som jeg ennå ikke har truffet. Jeg har funnet igjen venner fra ungdomstiden som jeg ikke hadde sett på mer enn 25 år - men som jeg nå har truffet igjen når jeg har vært hjemme i Stavanger..Og noen familiemedlemmer jeg ikke hadde truffet før, har jeg møtt for første gang. Takket være Facebook, har jeg også opplevd at det er enklere å stoppe for å slå av en prat med folk som man kanskje før stort sett bare hilste på i forbifarten. Jeg følger med deg på Facebook er nok en frase mange av oss har hørt når vi treffer kjente ;) På grunn av chattemuligheten er det jo enkelt å snakke med folk der, og en dag jeg hadde opptelling for moro skyld, fant jeg ut at jeg hadde "pratet" med 7 av vennene mine i løpet av en dag. Og det er jo ofte mye mer enn man rekker ute i virkeligheten ;) Man kommuniserer jo også via kommentarer på bilder og statusoppdateringer, så det er mange en rekker å ha en viss kontakt med hvis man vil. Og jeg er en av dem, jeg har kontakt med mange. Og når jeg ser på vennelisten min, som nå har passert 500 - ser jeg at jeg kjenner utrolig mye folk. For ja - jeg har en del Briardfolk der i forkskjellige deler av verden, men fakta er at jeg kjenner iallfall 400 av vennene mine. Og det er en ganske stor prosentdel, i forhold til mange andre jeg kjenner. For jeg skjønner ikke poenget med å ha en venneliste der 3/4 deler av den er folk man aldri har møtt, eller kommer til å møte....
lørdag 25. februar 2012
Wilma & Willy :)
Eget bilde av Willy på Briardspesialen 2011
Vi gjorde det første forsøket på å pare Wilma sommeren 2010. Først med Scott, kullbror til Boss - og så med gromgutten selv etterpå. Den gangen ble det veldig mye stress, siden hun antagelig hadde stå-dagene sine rundt den helgen vi var på utstilling på Nesbyen. Wilma virket veldig stresset iallfall. Lisbeth var redd det var feil på henne, så jeg dro til veterinær for å sjekke om hun var sammenvokst, noe som hun heldigvis ikke var. Neste forsøk var på den forrige løpetiden hennes, i oktober 2011. Jeg hadde funnet ut at Wilma står sent og jeg visste helt sikkert hva som var første dag av løpet. Men siden det ikke er snakk om lange reiseavstander, var vi hos Scott såpass tidlig som dag 12. Vi sjekket daglig i flere dager, og vi så at Wilma ble mer og mer klar. Scott på sin side viste nesten ikke noe interesse, så jeg bestemte at vi skulle prøve med Boss istedet. Boss er den mestvinnende hannhunden i Norge gjennom en årrekke, men det viktigste er at han min absolutte favoritt på absolutt alle måter. Jeg kjenner han jo veldig godt, og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg er nesten like glad i han som i mine egne to. Når Boss møtte Wilma var det ingen tvil om at det var riktig tidspunkt, og han prøvde febrilsk å pare henne. Sånn holdt han på i flere dager, men uten hell. Siste dagen vi prøvde var på dag 20, men da ble han kontant avvist av en småhissig Wilma. I samråd med veterinær og Lisbeth, bestemte vi oss for å gjøre et nytt og siste forsøk på å pare henne på kommende løpetid. Og etter litt snakk og vurderinger, har vi altså nå kommet frem til at vi skal bruke Willy. Eller Li-Brie's Free Wheeler som han heter. Han har også en lang tittelrekke, men den dropper jeg her ;) Jeg må jo si at dette er jeg veldig tilfreds med. Det er jo han jeg har hatt lyst til å bruke på henne hele tiden. Han er en kjempefin hund av et litt mindre format, og så er han betydelig kortere i ryggen enn Boss, noe som vi har vært litt opptatt av fordi Wilma både har en lang rygg og en rygg som var ganske svak når hun var yngre. Heldigvis har den blitt mye sterkere i løpet av de siste årene ;) . Willy er far til 2 kull fra før, og jeg ser det samme der som på kullene etter Boss. Far og sønn har tydeligvis sterke gener, for mange av deres eksteriøre kvaliteter har gått i arv til deres avkom. Og blir det valper etter Wilma og Willy, får jeg nok den nye utstillingshunden jeg har ventet på en stund ;) Har vært flinkere til å vente denne gangen, jeg har jo ventet siden høsten 2010 ;) A JD CAD CIB NORD N S DK UCH NV-11 Li-Brie's Free WheelerIB NORD N S DK UCH NV-11 Li-Brie's Free WheelerAD CIB NORD N S DK UCH NV-11 Li-Brie's Free Wheeler AD CIB NORD N S DK UCH NV-11 Li-Brie's Free Wheeler
tirsdag 21. februar 2012
Left in the middle of nowhere ;)
Overskriften beskriver hvordan jeg har det i forhold til hundetrening om dagen. Har følt det sånn i perioder i løpet av de 8 årene som jeg har har hatt fokus på hunderiet, og stort sett bare det. Men siden i høst har denne følelsen satt seg fast.Den henger sammen med at jeg ikke har noen tilhørighet til noe treningsmiljø lenger. Jeg har jo ikke vært aktiv i noe klubbmiljø på flere år, og nå er jeg ikke medlem av noen heller. Det er første gang siden jeg fikk Luna, men med min økonomiske situasjon er det utelukket å betale for et tilbud jeg ikke har nytte av. Ingen av klubbene jeg har vært medlem av, har per i dag et miljø som man føler seg inkludert i, dessverre. Tidligere har jeg trent litt sammen med venner og bekjente, men heller ikke der ser det ut til å være plass til oss. Dette er noe jeg bare registrerer, heldigvis går det ikke inn på meg i særlig stor grad lenger ;) Eneste som av og til slår meg, er at vi burde trent litt for at hundene skal få bruke hodet sitt litt. Men på en annen side ser jeg jo at ingen av dem lider noe særlig av at vi ikke trener. Det tror jeg kommer av at jeg er så mye sammen med dem. Hadde de vært mye alene, og ikke fått brukt seg på noe, tror jeg nok det hadde vært større sjanse for at de hadde utviklet negativ atferd.
Grunnen til at jeg ikke tar det så hardt at vi står uten treningskompiser, henger nok sammen med at jeg siden i høst, når jeg trakk meg fra styret i NKK regionen, har vært inne i en prosess for å prøve å finne flere ting å ha fokus på. Jeg har kommet frem til at det ikke er bra for meg å være så opptatt av bare hund, og aktiviteter i forbindelse med det. Jeg trenger et videre perseptiv, og på den måten tror jeg vil takle bedre de utfordringene jeg møter i forbindelse med hundemiljøet. For det er ikke tvil om at jeg der møter en del holdninger og meninger jeg gjerne skulle klart meg uten ;) Jeg er imidlertid fortsatt aktiv i Norsk Briard Klubb, der jeg nylig ble gjenvalgt for 2 nye år som sekretær. Det gjorde jeg mest fordi jeg er glødende opptatt av den flotte rasen vår, og fordi vi nå har et kjempebra styre med mange hyggelige mennesker ;)
Jeg kommer til å fortsette med utstilling, som er det jeg liker best å drive med. Men jeg ser at Luna's flotte utstillingskarriere er på hell, så ønsket om en ny utstillingshund er stort ;) Hva jeg gjør i forhold til det, er jeg ikke helt sikker på. Men mine små grå jobber med saken ;) For så vidt har det ingen hast med en hund til, siden jeg allerede har mine to flotte eksemplarer av rasen. ;) Wilma er ingen utstillingshund, men hun duger i massevis allikevel.
Ellers tror jeg at jeg kommer til å satse mest på å gå turer fremover. Planen er etterhvert å kjøpe en tur-GPS og å skaffe meg turkart fra kommunen. Wilma har jo fått kløv, så da kan vi ha med oss kamera og litt mat og drikke på turen ;) Turgåing er noe jeg har hatt med meg fra barndommen av, og jeg har kjent at det gjør godt på flere vis ;)
Som tidligere nevnt, har jeg utvidet fokuset mitt en del de siste månedene, og jeg har mye spennende å se frem til på flere arenaer ;) Onsdag 15 februar var jeg på årsmøte i Gaupen Arbeiderlag, og ble valgt som sekretær for 2 år. Utrolig spennende for meg å være aktiv igjen i Arbeiderpartiet, som betydde så mye for meg i ungdomsårene. Her håper og tror jeg det blir mange hyggelige og utfordrende begivenheter i årene fremover.
Onsdag 21 mars starter VM i kjelkehockey på Hamar. Der fikk jeg en kjempehyggelig forespørsel om å være med som frivillig funksjonær, noe jeg sa JA til med stor glede :) Vet også at jeg er velkommen tilbake som funksjonær i Storhamar Dragons, der jeg ga med i 2004 etter 8 år. Dette er noe jeg tygger på om dagen, men ja- jeg har lyst ;)
I slutten av mai skal jeg tilbake til Grande Rehabiliteringssenter på Tingnes. Det betinger at jeg får bo hjemme som sist, på grunn av hundene. Det blir et nytt smertemestringsopphold, som varer i 5uker. Innholdet på dette oppholdet har forandret seg en del siden jeg var der i 4 uker i november 2009, så jeg ser virkelig frem til det ;)
Til slutt må jeg fortelle om det som ligger lengst frem i tid ;) Jeg har startet planleggingen av et slektstreff for familien Nikolaisen, lørdag 15 juni 2013. Det blir utrolig spennende å se hvor mange som kommer til Tyrifjorden Hotell ved VIkersund. Dette er snakk om en familie der mange av oss ikke har møtt hverandre før, og det kan faktisk være snakk om bortimot 150 deltagere hvis vi klarer å finne alle ;)
Kanskje ikke så rart at hundeaktivitetene IKKE er det eneste som betyr noe lengre ;)
Etterord : Når det gjelder det å mangle treningskompiser i forbindelse med hund, ligger nok noe av skylden hos meg selv ;) Det kan nok hende jeg hadde fått blitt med, hvis jeg hadde spurt ;) Det er noe jeg sliter med, jeg er ikke flink til den slags ;) Henger nok sammen med at jeg, som en bivirkning av mobbingen jeg ble utsatt for i barndommen, er redd for å være til bry..... Men samtidig er det jo ikke så lett å spørre om jeg kan bli med, når jeg aldri vet NÅR det skal trenes i forkant, alle er bare veldig flinke til å fortelle om det på Facebook i etterkant....... Bare for å gni det inn,liksom......
Abonner på:
Innlegg (Atom)