Tilbakeblikk...

Det er 1 januar 2011, og jeg tenkte å ta et tilbakeblikk på året som har gått, 2010.. Denne gangen har jeg lyst til å dele det i to, med en liten privat oppsummering først, og så en oppsumering som gjelder de firbente etterpå.
For min egen del, så synes jeg 2010 har vært et bra år. Noen tyngre perioder har det vært, men de har vært færre enn tidligere år. En stor del av æren for det gir jeg til jentegjengen jeg ble kjent med på Grande i november 2009. De fire ukene sammen med noen som kjenner på mye av det samme som meg i forbindelse med Fibromyalgi, var gull verdt. Av en gjeng på 10, er det fremdeles 6-7 stk av oss som holder kontakten, og vi hadde 2 treff i løpet av 2010. Den jeg har mest kontakt med er Lill-Ann, og vi har utviklet et nært vennskap i løpet av 2010. Og det setter jeg utrolig stor pris på.
Den viktigste begivenheten for meg i 2010, er at jeg har fått kontakt med familie på min fars side. Har funnet mange på Facebook, og håper å finne enda flere. Dette er en del av meg som jeg ikke har visst så mye om, men nå finner jeg ut stadig mer. Faren min dro til sjøs allerede som 15 åring, og seilte ute til han var over 40. Av forskjellige årsaker har det vært lite kontakt med familien igjennom årene, så det er mange jeg aldri har møtt. Til sammen har jeg bortimot 30 søskenbarn bare på den siden av slekten. Har 25 på min mors side også, bare så det er sagt. Men der har jeg vel truffet nesten alle....
Her i høst kontaktet jeg fetter Eirik som bor på Ringerike, og ble invitert på besøk. Fikk treffe hans kone og datter, før mine kusiner Ruth og Ingrid dukket opp, og vi tok etterhvert turen for å besøke tante Julie og onkel også. Tante Julie traff jeg for første gang i min fars begravelse i mai 2009. Det oppsto en umiddelbar kontakt mellom oss, og jeg føler på en måte at jeg har fått tilbake litt av min far gjennom henne. Føler også et veldig fellesskap med disse søskenbarna, og jeg gleder meg til å bli enda bedre kjent med dem. Den 18 desember ble jeg invitert til Hønefoss, på grøtfest hos Ruth og hennes mann, og jeg fikk treffe fetter Roald med frue også. For meg betyr det utrolig mye at jeg har fått disse menneskene inn i livet mitt. Er også glad for at det er flere søskenbarn som ønsker kontakt, jeg håper å møte noen av dere i løpet av 2011. 
Ellers har jeg nok blitt mer moden i løpet av året som har gått. Jeg har iallfall bestemt meg for å tørre å si fra mer om hvordan jeg har det, både på godt og vondt. Et eksempel er jo bloggen jeg skrev, som handlet om ensomhet. Den fikk jeg mer respons på enn jeg hadde drømt om, og det satte jeg stor pris på. Selv om ikke alle fikk personlige tilbakemeldinger, ble de godt mottatt. De siste dagene før jul hadde forresten VG nett noen artikler om ensomhet, og det viser seg jo å være en "folkesykdom". Selv satte jeg vel ord på noe som mange kjenner seg igjen i, men som de ikke tør å si.... Men det gjorde altså jeg....;)
 

Luna :
Luna har hatt et supert år i utstillingsringen. Sesongens første opptur kom på NKK utstillingen i Kristiansand i mai. Jeg hadde kombinert utstilling på Orre helgen før med 1 uke i Stavanger, før vi stilte her på hjemveien. Lisbeth og Siri var også på plass, men vi begynte å få bange anelser når verken Willy eller Boss gikk til topps. Stor var gleden min når Lisbeth stilte Luna til både beste tispe med CACIB og BIR. Og enda gladere ble jeg når de endte som 3 BIG senere på dagen. Hjemturen gikk med et smil om munnen....;) Det ble flere gode plasseringer utover våren og sommeren, men det er 2 utstillinger i Sverige som topper listen over topp presentasjoner i løpet av 2010. I slutten av august dro Luna og jeg til Eskilstuna på SKK-utstilling. Vi trengte nemlig et CACIB i Sverige for å kunne søke på CIE-tittelen, som er et Internasjonalt Show-championat, uten bruksmereritter. På forhånd visste jeg at det holdt med å bli 2 BTK, hvis den som ble nr 1 hadde tittelen fra før. Og utrolig nok var det akkurat sånn det ble....;) Stilte henne selv også, det gjorde jo opplevelsen enda bedre....;) Smilte hele veien hjem denne gangen også jeg...;)
Den første helgen i september dro vi på Best i Väst, som er en svensk briardspesial. Dette var 3 gang vi var der, og det blir garantert ikke den siste....;) En topp utstilling som våre svenske venner er kjempeflinke på å arrangere. Det var totalt 84 hunder påmeldt, og hannene og tispene gikk hver sin dag. Boss & Willy ble nr 1 og 2 av hannene på lørdagen, og på søndagen skulle Siri stille Mysti og Lisbeth skulle i ringen med Luna. I championklassen ble de nr 1 og 2, men i Beste Tispeklasse var det noen som snek seg imellom. Så Luna endte som 5 BTK, noe jeg var godt fornøyd med. Boss ble BIR og Mysti BIM. I oppdretterklassen stilte jeg henne selv, og det var supergøy å være med på å bli BIS oppdretterklasse. Det var mange gode oppdrettere meg også. Vi var enige om at de 4 Li-Brie hundene som deltok, gjorde rent bord....;)
Etter dette fikk Luna en pause fra utstillingsringen, fordi jeg prioriterte å fjerne en fettkul bakpå krysset hennes. Hun har hatt kulen i flere år, men i sommer begynte den tydelig å bli plagsom. Hun "jobbet" mye med den når hun var alene, enten mens hun lå i bilen eller var hjemme. Og i etterpåklokskapens navn, må jeg innrømme at den burde vært fjernet før. Antar at hun hadde en betennelsestilstand i kroppen også de siste månedene før den ble fjernet, siden hun var så daff og pelsen var fet og livløs. Eterpå har hun nemlig blitt en helt annen hund, og jeg lurer ofte på hvem som er eldst av henne og Wilma. Formen er topp, og pelsen er mye,mye bedre. Lille nyttårsaften var vi tilbake i utstillingsringen, og hun avsluttet sesongen med å bli 3 BTK på sin utstilling nr 101. Totalt ble hun nr 4 på Årets Utstillingsbriard 2010. Dette synes jeg er veldig bra, særlig med tanke på at hun mistet en del poeng på både Hamar og Lillestrøm. Det ble forøvrig 4 ganger Li-Brie øverst, da Boss ble nr 1, Mysti nr 2 og Willy nr 3. Gratulerer så mye alle sammen !!

Wilma
Wilma har hatt et rolig år. Siden hun ikke liker seg i utstillingsringen, er den karrieren lagt på hylle for hennes del. Men vi har jo trent både lydighet og bruks i løpet av 2010. Ja vi prøvde oss jo også i offisiell konkurranse i januar, men det måtte jo gå dårlig etter minimalt med trening. Vi konkurrerte uoffisiellt også i slutten av mai, men det gikk ikke noe særlig bedre. Etter det har vi så og si ikke trent, og i skrivende stund er det usikkert om det blir noe mer lydighet på oss. Vi hadde en periode hvor vi var med og trente rundering, og jeg synes Wilma hadde fin fremgang. Men dette er en krevende aktivitet for kroppen min, så jeg er redd for at jeg ikke kan holde på med dette fremover. Vi gikk litt jordespor i høst, og det gikk bedre enn forventet. Så antagelig tar jeg opp igjen sportrening til våren.
Forøvrig håper jeg jo også at det blir valper på Wilma i løpet av 2011....;)

Våg Å Være

Våg å være ærlig,
våg å være fri.
Våg å føle det du gjør,
si det du vil si.
Kanskje de som holder munn
er reddere enn deg.
Der hvor alt er gått i lås
må noen åpne vei.

Våg å være sårbar.
Ingen er av stein.
Våg å vise hvor du står.
Stå på egne bein.
Sterk er den som ser seg om
og velger veien selv.
Kanskje den som gjør deg vondt
er svakest likevel.

Våg å være nykter,
våg å leve nå.
Syng, om det er det du vil,
gråt litt om du må.
Tiden er for kort til flukt.
Bruk den mens du kan.
Noen trenger alt du er,
og at du er sann

Hans-Olav Mørk

Personlig.....

De fleste som kjenner meg vet at jeg er en åpen og ærlig person. Det har jeg tenkt å være i dette innlegget også, og det er MITT  valg. Hvordan du tenker og føler mens du leser, det er DITT valg. Livet består stort sett av å ta valg, og nå får du ett.... Du kan også velge å la være og lese, det har du også rett til......
Alle har vi sterke og svake sider, og jeg skal denne gangen fortelle om en av mine svake sider. Men på en annen måte er den kanskje ikke så svak siden jeg våger å fortelle om den....
Men saken er at jeg føler meg ENSOM. Sånn, der er det sagt.... Dette er en tilstand som dukker opp hos meg i de periodene det er temmelig tomt i avtaleboken, og det er det nå om dagen. Dette beror på at jeg tilbringer mesteparten av tiden alene. Joda, jeg har selskap i de to flotte firbente, men det kan ikke erstatte menneskelig kontakt. Og jeg må innrømme at dagene iblant kan bli tunge. Derfor betydde alle gratulasjonene jeg fikk på Facebook i anledning 45 års dagen min, uendelig mye.
Jeg har jo også fått kontakt med masse familie på min fars side gjennom FB, og dette er mennesker som jeg virkelig håper å bli kjent med etterhvert. Mange av dem bor i Hønefoss-området, og det er jo ikke langt....
Må jo ile til og si at jeg setter STOR pris på de vennene jeg har. Men vil nok si at jeg har en haug med bekjente, men ikke så mange nære venner. Noen synes jeg faktisk det er vanskelig å definere, ikke alltid så lett å definere om man er venner eller bekjente.....Noen ønsker man å være venn med, men det er jo ikke alltid gjengjeldt. Og noen ønsker man ikke å ha som venn i det hele tatt.... Ikke enkel den der...

En annen ting som gjør at jeg kjenner meg ensom, er jo at jeg er singel og barnløs. Det siste er helt greit, så er det sagt. Mye verre for dem som ønsker seg barn, og ikke har fått. Jeg har aldri hatt et stort ønske om egne barn, og det er MITT valg. Når det gjelder det å være singel, så er ikke det et valg jeg har tatt. Jeg ønsker meg en kjæreste, det er ingen tvil om det. Men ikke for enhver pris, jeg er heller alene enn i et forhold som ikke fungerer.

Det hjelper jo heller ikke på ensomhetsfølelsen at man står utenfor arbeidslivet. Det å ha en jobb å gå til er kjempeviktig, og det av helt andre grunner enn det okonomiske. Det å ha forpliktelser og å være del av et arbeidsmiljø, er gull verdt. Så alle dere som jobber, vær glad for hva dere har... Men ikke for enhver pris her heller.... Er det grunner til at man ikke trives der man er, eller at helsen ikke er på topp, bør man tenke over situasjonen, mener nå jeg....For egen del er det jo helsen som er årsaken til at jeg ikke jobber, og det er ikke noe jeg har valgt selv. Er midlertidig ufør ut 2011, så får vi se hvordan det blir etterhvert. Drømmen er å kunne finne noe å holde på med, om det så bare hadde vært 2 timer pr dag. Når/hvis jeg kommer over på varig trygd, blir det lettere å komme seg inn i en attføringsbedrift tror jeg. Frisk nok til å fungere i det vanlige arbeidslivet igjen blir jeg nok aldri dessverre. Sånn er min fibromyalgi.....

Ellers så vet jeg jo at denne følelsen går over igjen når jeg har litt mer å henge fingrene i utenfor heimen. Har heldigvis evnen til å glede meg over det som ligger frem i tid. Men jeg er et utålmodig menneske, så det skulle helst ha skjedd i går.....

Lenge siden sist - Bloggtørke...

Var noen som etterlyste blogg-innlegg så da får jeg vel skrive litt igjen....;) Det går altfor lenge mellom hver gang jeg skriver noe, og det er jeg nok ikke alene om. Som flere andre må jeg vel gi Facebook en del av skylden, de aller fleste av oss er jo aktive der, og får som regel med seg det som skjer hos hverandre.
En annen ting som gjør det vanskelig med blogg er at det sitter en del folk der ute som ikke tåler at man skriver sine egne meninger i bloggen sin, og da faller mye av vitsen med å blogge bort synes jeg...... Men nok om det...

Det er ganske stille og rolig her om dagen, så det er vel ikke så mye å skrive om heller. Luna fikk fjernet en fettkul helt i slutten av september, men det har jeg vel skrevet om før. Av den grunn har hun ikke vært på utstilling siden vi var på Best i Väst. Meldte henne heller ikke på til Nordisk Vinner på Lillestrøm, men det angrer jeg litt på nå. Såret har grodd kjempebra, og hunden er allerede dekket av pels. Når hun er børstet opp, er det ikke så lett å se at hun har et felt som har vært pelsfritt....;) Så jeg lurer faktisk på om jeg skal melde henne på i Letohallen i romjulen. Ellers blir det ikke utstilling på oss igjen før i februar,og det synes jeg er altfor lenge til...;) Ser vireklig frem til 2011, da er jo Luna veteran og det skal bli KJEMPESPENNENDE.
En helt ny opplevelse for meg og for Lisbeth også, som ikke har hatt noen veteran ennå som har hevdet seg i ringen over lengre tid. Har en drøm om at Luna skal gå i den store veteranringen flere ganger i både 2011 0g 2012. Så er det bare å håpe på at den sorte dronningen min holder seg frisk LENGE. Nå om dagen er hun faktisk i bedre form enn jeg har sett henne i på lenge. Er redd for at hun har gått med en betennelsestilstand i kroppen en stund i forbindelse med fettkulen hun hadde. For før hun fikk den fjernet var betydelig mye daffere enn det hun er nå. Nå er det full fart og masse lek med Wilma. Noen ganger lurer jeg på hvem som er eldst av de to...;)
De siste månedene har det blitt stort sett turgåing på oss. Nå når det er barfrost koser vi oss masse på et digert jorde rett bak huset her. Der går hundene løse og jeg får tid til å fotografere litt eller bare filosofere...;)
Trening blir det lite av. Har ikke noe treningsmiljø jeg føler noe tilhørighet til for tiden og da blir motivasjonen deretter. Jeg er en av dem som trenger faste treningsrutiner, og jeg hater å trene alene. Derfor er det greit for meg enten å trene på faste tider sammen med noen eller i en hundeklubb eller gå på kurs. Sistnevnte er for dyrt i lengden, og akkurat nå vet jeg ikke om noen som holder konkurransekurs i lydighet heller. Det hadde vi jo egentlig trengt siden det kommer nye LP-regler fra nyttår. Har kikket litt på dem, og har vel mer eller mindre bestemt meg for å trene inn avstandskomanderingen i klasse 1, på egen hånd. Vi begynte jo såvidt med det mens vi gikk på kurs på Toten. Begynte såvidt å trene sammen med en gjeng på Biri tidligere i høst, men har innsett at trening utendørs utover vinteren ikke er noe godt alternativ for kroppen min. Er også usikker på hvordan det blir med bruksen. Nå er jo sesongen over, men det kommer jo en ny om noen måneder. Her er det også kroppen som spiller inn. Syns rundering er kjempemorsomt, og trening av egen hund går greit. Men siden man må være med og gå opp løype og også være figurant for de man trener sammen med, har jeg vel egentlig funnet ut at dette også blir for tungt for min stive kropp...;(  Så det blir nok spor på begge jentene neste år, tenker jeg. Men ønsker meg treningskompiser til det også....;)
Ellers er jo planen å ha et valpekull på Wilma neste år. Kullet blir et Li-Brie kull hos Lisbeth, men vi har ikke bestemt oss 100 % for hanhund ennå. Jeg håper selvsagt at dette blir noe av, slik at jeg kan begynne med valp igjen...;)

Livstegn...;)

Tenkte at det er på tide med en oppdatering herfra, det er altfor lenge siden sist....;) Det ble ingen NKK-utstilling på Orre for Luna og meg. Jeg var jo i Stavanger, utstilingen skulle kombineres med et besøk "hjemme". Men på fredag kveld, fant jeg ut at det ikke var trygt å kjøre bilen min lenger. Jeg hadde egentlig merket det på bremsene mine i flere uker at alt ikke var som det skulle, men siden det var noen som sjekket det og mente at alt var i orden, tok jeg sjansen på at det stemte. DET skal jeg ikke gjøre igjen...;) Heldigvis kom jeg og de firbente trygt frem til Stavanger/Sandnes. Når lørdagen opprant med øsende regnvær, må jeg innrømme at det føltes veldig greit å ikke være på utstilling...;) Var så heldig å få låne min søsters WV Touran fra lørdag ettermiddag til mandag, så jeg slapp iallfall å sitte på campingen hele helgen. Min egen bil fikk jeg inn på verksted på mandag formiddag, og det ble kostende ca 6600 kroner. Både bremseklosser og bremseskiver på begge sider foran var totalt utslitt, og hjullageret på venstre side foran måtte også byttes. Sistnevnte var nok årsaken til at jeg satt og hørte på en høyfrekventert pipelyd på store deler av turen nedover. Det viste seg også at begge ABS-kransene som sitter på drivaklingene foran, var sprukket , så de må byttes før det blir glatt...;) Hadde som vanlig alt for mye å ordne når jeg var "hjemme", så det gikk i ett hele tiden. Totalt var jeg borte i 8 dager.
Det har stort sett godt i ett siden jeg kom hjem også, men det har bare vært kjekt. Forrig tirsdag begynte jeg å trene lydighet igjen, denne gangen sammen med en gjeng på Biri. Utrolig hvor mange som trener hund utenfor hundeklubbene egentlig, dette synes jeg på mange måter er veldig synd. Klubbene går glipp av mange mennesker som innehar masse kompetanse om hund og som driver med flere ulike hundeaktiviteter. Men samtidig forstår jeg at disse treningsmiljøene har oppstått,særlig når man både har hørt og erfart hvordan folk i hundeklubber oppfører seg mot andre. Det var første gang Wilma og jeg trente lydighet på fire måneder, og det gikk over all forventning. Jeg fikk blant annet noen råd når det gjelder hvordan jeg skal få bedre kontakt med Wilma på lineføring/fri ved fot, og det så ut til å fungere. Fellesdekk med fremmede hunder gikk knirkefritt, det synes jeg var veldig imponerende etter en så lang treningspause.
På onsdag var Luna og jeg hos veterinæren i forbindelse med fettkulen som hun har hatt i en årrekke. I de siste månedene har hun begynt å slikke på den, så det har vært håpløst å holde den fin. Derfor bestemte vi i fellesskap at kulen skal fjernes i morgen tidlig. Skal levere henne klokken 9.15, og hente henne igjen utpå dagen. Det er faktisk første gang jeg gjør det med noen hund jeg har hatt i det hele tatt... Så jeg skal innrømme at jeg gruer meg litt... Derfor er det nok smart at jeg tar med Wilma og drar på besøk mens jeg venter...;) Det som er litt dumt, er at det blir en stund til vi kan dra på utstilling igjen.. De må nok fjerne noe pels, og det tar nok litt tid før den vokser ut igjen. Men helsen til Luna er selvsagt det viktigste. Vi satser på å være tilbake igjen i ringen over nyttår, og da er jo Luna veteran. Da begynner et nytt kapittel i utstillingskarrieren altså...;)
I går gikk vi sesongens første jorde-spor rett utenfor huset. Naboen som eier det nærmeste jordet har jo kjøpt seg Briard, og nå har jeg tillatelse til å bruke jordet så mye jeg vil....;) Wilma fikk et rett spor på ca 120 skritt, som hun gikk sånn tålelig bra. Hun fant 2 av 3 gjenstander jeg la i sporet, den siste fant hun på tilbakeveien...;) Jeg har jo ikke gått mer enn 5 spor med henne i løpet av det siste året, det forrige i fjor høst. Og dette sporet var bedre enn det. Har trent noe rundering med henne denne sesongen, men nå er jeg i tenkeboksen. Kommer liksom ikke inn i noen fast treningsrutine i tillegg til at det blir en (altfor?) stor belastning på min stive kropp, så jeg funderer på å gå tilbake til spor...;) Luna fikk et spor på ca 300 skritt, med 2 vinkler og 3 pinner. Hun har bare gått spor et par-tre ganger denne sesongen, så hun synes jeg gikk veldig bra...;) Hun fant alle 3 pinnene, den første var det ikke pølsebiter under heller...;) Fra den siste pinnen og frem til sluttgjenstanden, synes jeg hun gikk litt for mye på overvær, det var det eneste munuset...;)
I dag hadde jeg med begge på lydighetstrening. Luna er jo så og si "førtidspensjonert" , så hun har ikke trent LP mer enn 1 gang i år.....;) Men det skulle man ikke tro, hun var kjempeflink i dag...;) Er så morsomt å jobbe med henne, for hun er så flink til å holde konsentrasjonen...;) Wilma var også flink, og hun har også blitt bedre når det gjelder konsentrasjon. Planen er å konkurrere igjen med henne, men det blir nok ikke før neste år...;)

Best i Väst 2010

På fredag pakket jeg bilen og tok med hundene til Sverige. Det var tid for et av årets høydepunkter på utstillingsfronten, nemlig den svenske Briardspesialen "Best i Väst". Denne utstillingen holdes på Tånga Hed i Vårgårda, som ligger ca 7 mil fra Gøteborg. Vi kjører via Uddevalla og Trollhätten, og det er nærmere 50 mils kjøring for meg en vei. Siden jeg kom meg avgårde alt for sent på dagen, kom jeg til Oslo akkurat i ettermiddags-rushet. Jeg brukte nok over en time ekstra gjennom Oslo på grunn av dette, men det må jeg bare skylde meg selv....;) Derfor var jeg ikke fremme på Tånga Hed før i 9-tiden, og det var både mørkt og sent før utstillingsteltet var på plass, og jeg hadde fått bært inn all bagasjen på rommet på Vandrehjemmet. Det var både vekkelsesmøte OG valgkampmøter, samt andre hundetreff på samme område som oss denne helgen, så det var rimelig høyt støynivå til tider....;)
Denne gangen ble lydigheten og utstillingen for hanhundene arrangert på lørdagen, mens valpene og tispene skulle i ilden på søndagen. I korridoren der jeg og de firbente bodde, var det nok mange som skulle konkurrere i lydighet som begynte kl 8 lørdag morgen, for de første begynte å lufte hunder før klokka 6....;)
Selv hadde jeg jo fri denne dagen, men det var bare å komme seg opp og begynne dagen. For en gangs skyld spiste jeg til og med frokost tidlig, og det er ikke vanlig når jeg er på utstilling...;) Hanhundene begynte kl 11. Det var 40 påmeldte, med Boss og Willy hjertelig til stede i championklassen. Den spanske dommeren likte tydelig det hun så, og de ble plassert som nr 1 og 2 championklassen. Hun sa at hele klassen holdt en imponerende kvalitet, og alle 8 fikk CK. I hanhundklassen ble plasseringen den samme på de to vakre herrene, og dermed var det maks uttelling allerede for Kennel Li-Brie....;) Om kvelden var det Fest i Väst, men det ble en rolig kveld på oss. Både maten og stemningen var god, men vi brøt opp tidlig. Jeg måtte jo ta pelsstell på Luna må vite....;)
På søndag var det altså tispene sin tur, og dermed skulle Mysti og Luna i aksjon. Siden herrene falt i smak dagen før, hadde vi jo et håp om at damene også skulle gjøre det bra....;) Attpåtil skulle Siri stille Mysti og Lisbeth skulle i ringen med Luna, det gjorde jo håpet om suksess enda høyere - iallfall for min del...;) Heldigvis likte dommeren damene våre også, og det endte med 1 plass til Mysti og 2 plass til Luna i championklassen. Her var det bare 3 som fikk CK faktisk...;) I Beste Tispeklasse var det derimot mange, hun hadde delt ut flere CK i de andre klassene. Luna ble her plassert som nr 5. Med tanke på den store konkurransen - det var påmeldt 42 tisper - må jeg bare være fornøyd...;) Jeg fikk ringsekretæren til å oversette den franske kritikken, og jeg antar at hun mistet en høyere plasering fordi pelsen er for myk og fordi dommeren syntes halen var litt kort og hadde for mye krok. Men det er helt greit, for begge deler er jo riktig...;) Mysti slo til og vant tispeklassen, så dermed ble det en helnorsk suksess...;) Boss ble til slutt BIR, mens Mysti ble BIM....;)
I oppdretterklassen var det 4 grupper som deltok, og vi fikk først 1 premie og HP, for så å ende som BIS oppdretter....;) Kan vel trygt si at Kennel Li-Brie gjorde rent bord på Tånga Hed....;) Gratulerer igjen Lisbeth, det er noen vakre hunder vi har....;)
Etter at utstillingen var ferdig, var det bare å pakke bilen. De er superflinke på å ordne premier på denne utstillingn, så jeg hadde faktisk med meg ganske mye hjem...;) Vant noen gvinster på lotteriet i løpet av helgen, så det ble litt ekstra der også. På hjemveien stoppet jeg på Nordby-senteret for å handle, spise og lufte hunder, så jeg var ikke hjemme før ved midnatt. Men med helgens resultater smilte jeg vel hele veien hjem...;)

Her er det imidlertid ikke tid til å hvile på lauvbærene, for i morgen skal vi avgårde igjen. Da setter jeg og de firbente kursen for Stavanger, der skal vi kombinere NKK utstilling på lørdag med 1 ukes besøk i hjembyen...;)

En regnværsdag....

Det er tidlig lørdagskveld, og det har regnet hele dagen. På sånne dager må jeg innrømme at jeg trives best innendørs. Og det ser det ut som de firbente gjør også...;) Egentlig skulle Wilma og jeg vært på runderingstrening i dag, men det måtte jeg droppe. Med en hektisk periode foran meg, må jeg bare ta hensyn til helse-tilstanden. Og den er jo som den er....;)
Neste helg er det utstilling igjen, da setter vi kursen for Tånga Hed og en svensk briardspesial. Har vært der før, i 2007 og 2008, og det er en veldig trivelig utstilling. I år skal hanhundene være på lørdagen, med 40 påmeldte. Tispene er på søndag, med 42 påmeldte. Forhåpentligvis skal Lisbeth stille Luna for meg....;) Onsdagen etterpå reiser hundene og jeg til Stavanger. Har planer om å kjøre over Hardangervidda på veien bort, det er en kjempefin tur som jeg ser frem til. Som alltid blir det nok hektisk når jeg kommer "hjem", men lørdag 11 september er iallfall satt av til en ny utstilling. Da er det NKK-utstiling på Orre. Stilte jo på Orre sist jeg var hjemme, og synes det er en skikkelig fin plass å arrangere utstilling. Denne gangen er jo også Nora, den hvite gjeterhunden til søsteren min junior, så det blir også spennende. Jeg blir i Stavanger en uke, fra onsdag 8 til onsdag 15. september. Når jeg kommer tilbake, er det flere ting på kalenderen ut over høsten. Blant annet planlegges det et treff med damene jeg traff på Grande i november i fjor, håper bare at det ikke kolliderer med andre ting. Kjenner at jeg trenger å treffe denne gjengen, som sliter med de mange av de samme utfordringene som meg selv i hverdagen...;) Og nei, vi snakker ikke bare om sykdom, slik noen tror. Vi prater stort sett om det meste, og latteren sitter løst..;) Men bare det å VITE at noen der ute forstår hvordan man har det, gjør det faktisk litt lettere å leve med fibrospøkelset på skulderen...;)