For min egen del, så synes jeg 2010 har vært et bra år. Noen tyngre perioder har det vært, men de har vært færre enn tidligere år. En stor del av æren for det gir jeg til jentegjengen jeg ble kjent med på Grande i november 2009. De fire ukene sammen med noen som kjenner på mye av det samme som meg i forbindelse med Fibromyalgi, var gull verdt. Av en gjeng på 10, er det fremdeles 6-7 stk av oss som holder kontakten, og vi hadde 2 treff i løpet av 2010. Den jeg har mest kontakt med er Lill-Ann, og vi har utviklet et nært vennskap i løpet av 2010. Og det setter jeg utrolig stor pris på.
Den viktigste begivenheten for meg i 2010, er at jeg har fått kontakt med familie på min fars side. Har funnet mange på Facebook, og håper å finne enda flere. Dette er en del av meg som jeg ikke har visst så mye om, men nå finner jeg ut stadig mer. Faren min dro til sjøs allerede som 15 åring, og seilte ute til han var over 40. Av forskjellige årsaker har det vært lite kontakt med familien igjennom årene, så det er mange jeg aldri har møtt. Til sammen har jeg bortimot 30 søskenbarn bare på den siden av slekten. Har 25 på min mors side også, bare så det er sagt. Men der har jeg vel truffet nesten alle....
Her i høst kontaktet jeg fetter Eirik som bor på Ringerike, og ble invitert på besøk. Fikk treffe hans kone og datter, før mine kusiner Ruth og Ingrid dukket opp, og vi tok etterhvert turen for å besøke tante Julie og onkel også. Tante Julie traff jeg for første gang i min fars begravelse i mai 2009. Det oppsto en umiddelbar kontakt mellom oss, og jeg føler på en måte at jeg har fått tilbake litt av min far gjennom henne. Føler også et veldig fellesskap med disse søskenbarna, og jeg gleder meg til å bli enda bedre kjent med dem. Den 18 desember ble jeg invitert til Hønefoss, på grøtfest hos Ruth og hennes mann, og jeg fikk treffe fetter Roald med frue også. For meg betyr det utrolig mye at jeg har fått disse menneskene inn i livet mitt. Er også glad for at det er flere søskenbarn som ønsker kontakt, jeg håper å møte noen av dere i løpet av 2011.
Ellers har jeg nok blitt mer moden i løpet av året som har gått. Jeg har iallfall bestemt meg for å tørre å si fra mer om hvordan jeg har det, både på godt og vondt. Et eksempel er jo bloggen jeg skrev, som handlet om ensomhet. Den fikk jeg mer respons på enn jeg hadde drømt om, og det satte jeg stor pris på. Selv om ikke alle fikk personlige tilbakemeldinger, ble de godt mottatt. De siste dagene før jul hadde forresten VG nett noen artikler om ensomhet, og det viser seg jo å være en "folkesykdom". Selv satte jeg vel ord på noe som mange kjenner seg igjen i, men som de ikke tør å si.... Men det gjorde altså jeg....;)
Luna :
Luna har hatt et supert år i utstillingsringen. Sesongens første opptur kom på NKK utstillingen i Kristiansand i mai. Jeg hadde kombinert utstilling på Orre helgen før med 1 uke i Stavanger, før vi stilte her på hjemveien. Lisbeth og Siri var også på plass, men vi begynte å få bange anelser når verken Willy eller Boss gikk til topps. Stor var gleden min når Lisbeth stilte Luna til både beste tispe med CACIB og BIR. Og enda gladere ble jeg når de endte som 3 BIG senere på dagen. Hjemturen gikk med et smil om munnen....;) Det ble flere gode plasseringer utover våren og sommeren, men det er 2 utstillinger i Sverige som topper listen over topp presentasjoner i løpet av 2010. I slutten av august dro Luna og jeg til Eskilstuna på SKK-utstilling. Vi trengte nemlig et CACIB i Sverige for å kunne søke på CIE-tittelen, som er et Internasjonalt Show-championat, uten bruksmereritter. På forhånd visste jeg at det holdt med å bli 2 BTK, hvis den som ble nr 1 hadde tittelen fra før. Og utrolig nok var det akkurat sånn det ble....;) Stilte henne selv også, det gjorde jo opplevelsen enda bedre....;) Smilte hele veien hjem denne gangen også jeg...;)
Den første helgen i september dro vi på Best i Väst, som er en svensk briardspesial. Dette var 3 gang vi var der, og det blir garantert ikke den siste....;) En topp utstilling som våre svenske venner er kjempeflinke på å arrangere. Det var totalt 84 hunder påmeldt, og hannene og tispene gikk hver sin dag. Boss & Willy ble nr 1 og 2 av hannene på lørdagen, og på søndagen skulle Siri stille Mysti og Lisbeth skulle i ringen med Luna. I championklassen ble de nr 1 og 2, men i Beste Tispeklasse var det noen som snek seg imellom. Så Luna endte som 5 BTK, noe jeg var godt fornøyd med. Boss ble BIR og Mysti BIM. I oppdretterklassen stilte jeg henne selv, og det var supergøy å være med på å bli BIS oppdretterklasse. Det var mange gode oppdrettere meg også. Vi var enige om at de 4 Li-Brie hundene som deltok, gjorde rent bord....;)
Etter dette fikk Luna en pause fra utstillingsringen, fordi jeg prioriterte å fjerne en fettkul bakpå krysset hennes. Hun har hatt kulen i flere år, men i sommer begynte den tydelig å bli plagsom. Hun "jobbet" mye med den når hun var alene, enten mens hun lå i bilen eller var hjemme. Og i etterpåklokskapens navn, må jeg innrømme at den burde vært fjernet før. Antar at hun hadde en betennelsestilstand i kroppen også de siste månedene før den ble fjernet, siden hun var så daff og pelsen var fet og livløs. Eterpå har hun nemlig blitt en helt annen hund, og jeg lurer ofte på hvem som er eldst av henne og Wilma. Formen er topp, og pelsen er mye,mye bedre. Lille nyttårsaften var vi tilbake i utstillingsringen, og hun avsluttet sesongen med å bli 3 BTK på sin utstilling nr 101. Totalt ble hun nr 4 på Årets Utstillingsbriard 2010. Dette synes jeg er veldig bra, særlig med tanke på at hun mistet en del poeng på både Hamar og Lillestrøm. Det ble forøvrig 4 ganger Li-Brie øverst, da Boss ble nr 1, Mysti nr 2 og Willy nr 3. Gratulerer så mye alle sammen !!
Wilma har hatt et rolig år. Siden hun ikke liker seg i utstillingsringen, er den karrieren lagt på hylle for hennes del. Men vi har jo trent både lydighet og bruks i løpet av 2010. Ja vi prøvde oss jo også i offisiell konkurranse i januar, men det måtte jo gå dårlig etter minimalt med trening. Vi konkurrerte uoffisiellt også i slutten av mai, men det gikk ikke noe særlig bedre. Etter det har vi så og si ikke trent, og i skrivende stund er det usikkert om det blir noe mer lydighet på oss. Vi hadde en periode hvor vi var med og trente rundering, og jeg synes Wilma hadde fin fremgang. Men dette er en krevende aktivitet for kroppen min, så jeg er redd for at jeg ikke kan holde på med dette fremover. Vi gikk litt jordespor i høst, og det gikk bedre enn forventet. Så antagelig tar jeg opp igjen sportrening til våren.
Forøvrig håper jeg jo også at det blir valper på Wilma i løpet av 2011....;)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar