Forventninger

Har tenkt litt på det med forventninger i det siste, og da tenker jeg på mine egne. Både i forbindelse med hundetrening og ellers i livet. Når jeg og Wilma debuterte i lydighet, hadde jeg på bakgrunn av treningen kvelden før, en forventning om at det skulle gå ganske bra å konkurrere. Men det gjorde det jo ikke, og skuffelsen var stor. Den samme forventningen hadde jeg på den treningen jeg skrev om tidligere. Jeg forventet at Wilma skulle fungere godt, for det har hun jo alltid gjort på trening på Toten....;) Men ikke denne gangen, og jeg ble skuffet nok en gang.
Så når vi skulle på trening på torsdag som var, bestemte jeg meg for ikke å ha forventninger i det hele tatt, og bare ta det som det kom. Og da fungerte Wilma kjempebra....;) Våken og enkel å få kontakt med, og plutselig så var fri v/fot MYE bedre. Den økten vi hadde alene med instruktør var jeg veldig fornøyd med. På fellesøkten trente vi fellesdekk, og det gikk sånn noenlunde. Hun var litt urolig, og reiste seg opp noen ganger. Den ene gangen gikk hun bort til Bjuti, men jeg klarte å få tak i henne før noe skjedde.
Har ikke trent så veldig mye hjemme, men litt blir det. Og da fokuserer jeg mest på fri v/fot. Belønner litt forskjellig, noen ganger godbiter og andre ganger bruker jeg leke. Bare korte strekninger med hyppige belønninger, og det ser ut til å fungere.
Ellers har vi daglige rusleturer der begge jentene går og bærer på hver sin ting. Luna bærer på kongen og Wilma bærer enten den store kampstokken eller på frisbee'n. Ofte bærer de tingene når vi går langs gårdsveien som er 600 meter tur/retur. Da benytter jeg anledningen til å trene litt med Wilma, enten apportering eller fri v/fot med leken som belønning.