Tap....

Det er et knapt døgn igjen av 2009, og det er tid for et av flere tilbakeblikk på året som snart ligger bak oss. Og jeg skal ærlig innrømme at jeg virkelig ser frem til å starte på et nytt blankt år, med nye muligheter....;) Året 2009 kan på mange måter beskives med ett ord for min del, og det er TAP. For de har jeg hatt flere av, på flere ulike måter..... Det viktigste var jo selvsagt tapet av faren min, som døde 14 mai, over 86 år gammel. Siden han var en gammel og veldig syk mann, var det godt at han fikk slippe å lide mer. Men savnet er der allikevel. Han ble uføretrygdet når jeg ble født, og vi har alltid hatt et nært forhold. Et annet tap jeg har hatt i år, er tap av arbeidsevne. For i slutten av oktober fikk jeg beskjed om at jeg hadde fått innvilget midlertidig uføretrygd for 2 år, fra 1. januar 2010 og ut 2011. Og dette er et tap, jeg skulle selvsagt ønske at jeg var frisk og kunne fungere i arbeidslivet. Det tredje tapet i 2009 var da jeg måtte si fra meg vervene mine i GHK, som jeg har nevnt tidligere i dag. Dette handler også om savn, det er tøft å bli utestengt fra noe som man har lagt igjen så mye energi i, for så å stå ribbet tilbake.
Om ikke dette var nok, så har dette året også inneholdt tap av flere venner, det vil si folk som jeg trodde var venner men som tydelig ikke var det allikevel. Bare så dumt at jeg fremdeles bruker en del energi på å fundere på hvorfor ting ble som det ble....
Men nå er det altså tid for å se fremover, og jeg håper på et bedre 2010.....;)