søndag 13. oktober 2013

God gammeldags folkeskikk.......



 De fleste som kjenner meg, vet at jeg driver med frivillig organisasjonsarbeid på flere arenaer, og det har jeg gjort i MANGE år. Det begynte i ungdommen med verv som tillitsmann i 3.klasse på videregående, og verv i Stavanger AUF. Hadde en lang pause i mitt voksne liv, men fra 1996 har jeg hatt en god del verv i forskjellige type organisasjoner. Var blant annet med som frivillig i Storhamar Hockey i 7 sesonger, og er fremdeles med i styret i Norsk Briard Klubb - der har jeg vært i 8 år nå.
Alle vet at organisasjons-Norge er avhengig av at det finnes sånne som meg - å gjøre noe på frivillig basis uten å få betaling for det, er en utdøende aktivitet i Norge.
Derfor er jeg veldig opptatt av hvordan mennesker oppfører seg mot andre, nettopp i denne typen miljøer - uansett hva slags type aktiviteter det dreier seg om. Og jeg ser stadige eksempler på at det er mange mennesker rundt omkring i organisasjons-Norge som burde hatt et kurs i ren og skjær folkeskikk. De bruker metoder og har en oppførsel som rett og slett gjør meg kvalm. Så kvalm at jeg ved noen anledninger de siste årene rett og slett har valgt å trekke meg fra verv jeg i utgangspunktet har vært veldig glad for å få, og som jeg har gledet meg til å bidra i. Har ved flere av disse anledningene lurt på om det er meg det er noe galt med siden jeg reagerer så sterkt, men har gjennom gode samtaler med andre forstått at jeg har gjort de riktige valgene. For nei, jeg synes ikke det skal være en byrde å drive med organisasjonsarbeid - det skal derimot være noe man finner glede ved.
Det siste vervet som jeg har valgt å si fra meg, er vervet som studieleder i Ringsaker Arbeiderparti, som jeg ble valgt til på årsmøte der tidligere i år. Årsaken er sammensatt, men det handler blant annet om enkelte menneskers oppførsel. Det virker som om en sentral plass i lokalpartiet for enkelte betyr at de kan tråkke på andre som de vil. Det handler også om at jeg ikke har noe nettverk i kommunepartiet - jeg "synger" rett og slett ikke med "de rette ulvene".
Jeg er også usikker på om jeg har de rette egenskapene som skal til for å ha noe å gjøre i politikken.For meg har møte med partiet i voksen alder vært mye tøffere enn jeg trodde, og jeg skulle mange ganger ønske at jeg hadde en mentor - en som hadde erfaring, og som jeg kunne "spille ball med " ved behov. Tror en slags type fadderordning ville vært en bra ting for å få flere aktive medlemmer i partipolitikk generellt. Samtidig kjenner jeg på en annen følelse - en følelse som har våknet til liv igjen nå etter valget. Jeg er sosialdemokrat, og det er jeg med hele meg - det definerer rett og slett hvem jeg er ! Og det føles egentlig ganske meningsløst å kjenne på at jeg ikke skal få bidra. Bidra med det jeg er god på, selv om jeg ikke helt hva det er politisk ennå. Jeg vet bare at Arbeiderpartiet er MITT parti, og at partiprogrammet er MITT politiske ståsted, selv om jeg langt fra er enig i alt som står der.......

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar