onsdag 13. november 2013

Hva tenker du på ?

Spørsmålet "Hva tenker du på ?" er noe som står på linja for statusoppdatering på Facebook - det er nok et sterkt ønske fra de som står bak nettstedet at flest mulig av oss skal dele våre tanker - og det gjør jeg relativt ofte. For ja - det er vel ingen hemmelighet at jeg bruker en god del tid på Facebook. Der har jeg funnet igjen både slekt - og venner fra ungdommen. Takket være Facebook har jeg både arrangert slektstreff og tatt opp igjen kontakten med venner fra Stavanger.
Men det er ikke bare positivt med et sånn nettsted. For mange fremstår som en helt annen der enn ute i "real life". Mens de kan angripe deg på nett, kan de - hvis du treffer dem på gata eller et annet sted, være hyggelige og slå av en vennlig prat. Og noen ganger er det omvendt - hyggelige kommentarer og likes på Facebook, mens de går rett forbi deg på gata. Det er da jeg innser at mennesker er det nesten håpløst å forstå seg på ;) Selv er jeg den samme - om det er bak eller foran skjerm, tastatur, nettbrett, mobil or whatever ;)
Og som person er jeg åpen og ærlig. Antagelig FOR ærlig, og det blir jeg hardt straffet for. MEN jeg er ikke den som sier noe med SKJULT MOTIV, og det provoserer meg kraftig de gangene folk tillegger meg motiver jeg IKKE har. Sånn som her om dagen når jeg kommenterte et innlegg i en Facebook-gruppe jeg er med i. Der skrev jeg en ren fakta-opplysning, hvorpå en kar fløy i strupen på meg og mente at jeg slengte dritt. Dette trigget meg veldig, og jeg la ut noe om det på min egen Facebook-status. Det førte til flere kommentarer fra noen på vennelista mi som er med i den gruppen der den første kommentaren kom, og konklusjonen som ble trukket var at jeg var spydig. Hvordan i himmelens navn kan det å være ærlig bli forvekslet med  å være spydig ? Beklager, men det forstår jeg ikke.... Det ble også kritisert at jeg i det hele tatt la ut noe om det på min egen Facebook-vegg, og det fikk meg til å tenke. Skal det være sånn at man ikke kan få skrive det man føler for på Facebook uten å måtte forsvare seg ?  Ser at det er mange som reagerer på en eller annen måte hvis de ser ting de ikke liker. Men ærlig talt, da har du flere valg. Det er mange måter å beskytte seg selv fra det man ikke vil se eller lese der inne.Du kan detaljstyre vennelisten din på en slik måte at enkelte ikke trenger å se noe av det du deler. Det hender at jeg også benytter meg av den muligheten. Du kan også slette folk fra vennelisten din, hvis du plages - men da kan du ikke klage i ettertid på at du ikke har fått sett hva vedkommende skriver.  Er det noen som virkelig irriterer deg,kan du også blokkere dem - så slipper du å se noe til dem i det hele tatt ;)
Det er tydelig at man BØR tenke seg om før man legger ting ut på Facebook. Og det har jeg blitt mye flinkere til, for å spare meg selv. Det hender at jeg legger ut status-oppdateringer som jeg sletter etterpå. Men samtidig har jeg tenkt mer og mer på i det siste, at det er for gale at andre folks oppfatninger skal få meg til å endre meg. Folk som har kjent meg lenge, vet at jeg alltid har vært åpen og ærlig - det er en del av min identitet rett og slett.
En annen tanke som slår meg, er at vi har blitt dårligere til å snakke direkte til hverandre etter at Facebook ble allemannseie. Hva med å ta kontakt med vedkommende direkte når du leser noe du reagerer på og hvis du føler deg usikker på hva vedkommende mener ? Det er mye bedre enn å trekke forhastede konklusjoner. Selv har jeg gjort det i noen situasjoner, og da har sakene løst seg på beste vis.
For uansett så kan aldri Facebook eller andre sosiale medier erstatte menneskelig kontakt - selv om det mange ganger føles sånn ;)

1 kommentar: