Julekort fra i fjor
Vi er i begynnelsen av desember, og det er ca 3 uker igjen til jul. En tid på året som jeg- for å si det som der er - ikke er noe særlig glad i. Og det er jeg sikkert ikke alene om. Det er på denne tiden av året det er verst å være singel og barnløs, og attpåtil langt unna den nærmeste familien. På alle bauger og kanter blir man hele tiden minnet om at det går mot jul, det gjør det ikke bedre. Jeg har ikke alltid følt det sånn i forbindelse med julen, på slutten av åttitallet og begynnelsen på nittitallet når jeg var gift, gledet jeg meg faktisk til jul :) Særlig på den tiden vi drev platebutikk og hadde en hektisk desember-måned, var det en kjempegod følelse å ha julen å se frem til, den betød noen dager fri og mulighet for å ta seg inn litt og samle nye krefter. I årene etterpå, har jeg for det meste sett frem til at den skal være over ;) Klarer ikke helt å sette ord på hvorfor jeg har det sånn, men det handler nok om at jeg rett og slett føler meg annerledes på et vis, siden jeg ikke passer inn i bildet av en lykkelig familie som skal feire jul. Her vil familie si mor, far, barn og eventuelle barnebarn ;) Siden jeg ble skilt i 1997, har jeg med noen få unntak tilbragt julen i Stavanger. Pleier å reise ned rundt 20 desember og opp igjen i romjulen, så jeg har ennå ikke vært der på noen nyttårsaften etter at jeg flyttet i 1985. I år skal jeg derimot ikke nedover, det blir første gang siden 2006. Og da blir jo spørsmålet hvor mye jeg blir alene i julen.... Må innrømme at det skal bli godt å slippe å kjøre den lange veien, det tror jeg nok kroppen min vil sette stor pris på ;) Det var min mor som sa noen kloke ord i fjor, at hun ville forstå om jeg droppet å komme hvert år med den lange veien, som gjorde at jeg bestemte meg for å bli hjemme i år. Blir det som jeg har snakket med en venninne om, blir det julekveld sammen med henne, noe jeg setter stor pris på. Det er egentlig det som er viktigst for meg, å slippe å være alene på akkurat den kvelden....
Siden jeg ble skilt, har jeg feiret både jul og nyttår alene mange ganger.. Jeg vet at for mange er høytider en tøff tid, og er man alene, så føler en seg enda mer alene enn i en travel hverdag.. Slik sett har hundene mine vært der i høytidene, og de er som en liten familie de også. Jeg har barn, men de har som regel hatt mer enn nok med sine barn og venner som de har vært hos og feiret under jul og nyttår, og selv om jeg vet de har tenkt mye på meg, så ville jeg ikke at de skulle være hjemme for at jeg skulle komme. I de siste årene har jeg feiret jul hos datter. Men jeg har en søster som også er blitt alene ( enke ), og hun tar turen hit i høytider og om sommeren, og det kjennes godt ! En behøver noen å være sammen med, av og til.
SvarSlettHa en fin mandagskveld ! Klem fra Lilleba
Jeg skal, som deg, feire julen alene.
SvarSlettForskjellen er at jeg (enn så lenge) ser det som en liten luksus. Da Mamma var hjemme i julen var huset alltid fullt med mennesker. Jeg er veldig glad i familien min, men mistrives når det blir for mange av dem på en gang...
Så når Mamma begynte å feire julen i Spania, og jeg kunne være hjemme med dyra, helt alene, tilbringe julaften i en myk pysjamas, med bikkjene på fanget, så følte jeg meg veldig heldig!
Jeg er nok litt sær, og Pappa er like fortvilet hvert år, for at jeg skal feire julen alene.
Det betyr jo ikke at jeg ikke feirer. For det gjør jeg. Med lys, pynt, god mat, gode filmer, og jeg prlver elers å gjøe ekstra koselige ting :)
Ha en fin adventstid, Nina, uansett hvordan du tilbringer den :)