En blogger vender tilbake ;)

Etter en alt for lang blogg-tørke, fikk jeg plutselig en idé om å gjøre comeback ;) Forrige innlegg var i desember 2014, så det er en god stund siden sist ;)
Og på den tiden har det skjedd mye, som jeg skal prøve å oppsummere i noenlunde kronologisk rekkefølge ;) Det startet med at jeg hentet Oda mot slutten av januar 2015. Hun kommer fra Kennel Woodlooks, og er en erstatningsvalp fra den snille oppdretteren min på grunn av at Millie har HD E med markerte forkalkninger. Oda er en av et kull på 14, og foreldrene er Woodlooks Love Affair aka Kajsa og Gold Fire Of The Coastline aka Fire. Vi var på noen valpeshow der høydepunktet er BIR &  2.BIG på Nesbyen i august i fjor. Hun er nå blitt 16 måneder, og har nettopp hatt både HD og AD bilder. Gudskjelov er hun frisk ,både foran og bak. HD A og ED 0 :) Ellers har vi gjort veldig lite. Vi er såvidt i gang med litt lydighetstrening, men i skrivende stund har hun løpetid - sin første, så derfor har vi tatt en liten pause. Hun er en herlig hund, men vi sliter med noen utfordringer ;) Hun er en kløpper på å bite i stykker ting, og hun har tatt flere ting som koster en del. Det mest alvorlige er vel Baggen magebelte som hun bet i stykker for en tid tilbake, det koster vel en tusenlapp nytt. Siden jeg må ha det når vi går tur, har jeg kjøpt et nytt i en billigere variant. Heldigvis var linene intakte, Ellers er hun noe usikker i en del situasjoner, og hun vil bestemme selv hvem hun skal hilse på. Hun utagerer i møte med andre hunder, men dette har blitt mye bedre. For meg er det første gangen jeg har en hund som er sånn, så det er en utfordring ;) På bakgrunn av dette tror jeg at vi må trene i nærheten av andre hunder før vi drar på utstilling. Denslags blir det altfor lite av, så dermed har vi ikke vært på utstilling siden valpekarrieren var over høsten 2015. Det er første gangen siden jeg begynte å være så aktiv på utstillingsfronten i 2003 at jeg har ventet så lenge med å gå i gang. Men det SKAL vi :) Har bestilt hytte på Oppdal i forbindelse med utstilling der i juni, så det er et mål. I august skal vi gå MH sammen med resten av søskenflokken i Sverige, det blir veldig spennende :)
Ca 1 uke etter at jeg hentet Oda, lå det oppsigelse i posten på huset jeg hadde leid siden 2002 på Hersethøgda i Gaupen. Med det måtte jeg ut på boligjakt, og det var tøft. Huset var i en dårlig forfatning,og det var det som ble brukt som argument for oppsigelsen, men det lå flere andre grunner bak også. Så ikke bare ble jeg husløs,men jeg mistet de som jeg regnet som blant mine nærmeste venner i en årrekke også. Det ordnet seg med bolig relativt raskt, jeg fikk leie en leilighet i et verkstedbygg ca 5 kilometer nord for Brumunddal. Etter å ha bodd der i et par måneder kom husverten innom et ærend, og dagen etterpå kom han med oppsigelse. Han hadde oppdaget at det lå sand på gulvet hos meg, og sånn kunne han ikke ha det. Med 2 hunder i huset - som han hadde sagt ja til -  i vårløsningen var det vel ikke annet å vente ;) Dermed måtte jeg ut på husjakt igjen. Det ordnet seg heldigvis etter litt mer jobb enn første gangen, og jeg fikk leie det huset jeg bor i nå. Et gammelt,men godt vedlikeholdt 2 etasjes hus med ca 1,2 mål plen som må klippes. Jeg flyttet hit i begynnelsen av juni 2015. Huset er greit nok, men beliggenheten er ikke den beste . Ingen gjerder rundt eiendommen,og det er 60 km sone rett utenfor huset. Det ligger ca 2 kilometer fra Brumunddal sentrum, i et område som kalles for Djupdalen. Det er tett med hus på alle kanter også. For å være ærlig så trives jeg ikke med omgivelsene, jeg lengter tilbake til å ha det åpent og fritt ute. Med åker og skog i nærheten slik jeg hadde før,med mulighet til å la hundene løpe løse ute. Derfor har jeg såvidt begynt å se etter et gammelt hus til leie i området Gaupen-Stavsjø-Nes - Tingnes. Ja til og med Helgøya vurderes. Gjerne på en gård. Der vil det både være folk i nærheten, og sikkert både mindre plen å klippe og mindre snø å måke ;)
I september var det kommune-og fylkestingsvalg, og jeg var nominert på begge listene til Arbeiderpartiet. I Ringsaker,kommunen min, fikk jeg nesten ingen personstemmer ,så jeg havnet langt nede på varamannslisten. Heldigvis ble jeg satt opp som 2.vara i omsorgskomitéen, og det har jeg allerede vært på 3 møter, av de 5 som har blitt avholdt. Jeg har også vært på mitt første kommunestyremøte, tidligere denne måneden. I tillegg ble jeg valgt inn som styremedlem i to av legatene som finnes i Ringsaker. I fylket fikk jeg faktisk 150 personstemmer, men der hjelper det ikke med tanke på å komme høyere på listen. Med min 36.plass havnet jeg akkurat utenfor den gjengen som kom inn på faste og varaplasser, dessverre.
Jeg har også vært med i prosessen med å slå sammen 4 arbeiderlag i Nes-området til ett. Det er også med i vurderingen når jeg ønsker å flytte til det området. Mesteparten av de andre hører til det gamle Stavsjø Arbeiderlag, og der er det allerede et godt fellesskap,som jeg nå er i ferd med å bli en del av. Jeg ble valgt inn som sekretær for 2 år i det nye Nes Arbeiderlag.
I februar var det ungdoms_OL i regionen, og skøyteløpene for deltagerne i alderen 15-18 år ble avholdt i Vikingskipet. Jeg var med som frivillig, og sammen med en gjeng fra Vikingskipets Venner var jeg en del av Adgang/Sikkerhet gruppen. Vi gikk i turnus , så det ble en del timer i løpet av den perioden dette sto på.
Jeg har vært en del i tankeboksen i de siste månedene når det gjelder Vikingskipets Venner med tanke på om jeg skulle fortsette, men har vel kommet frem til at de trenger meg, og at jeg trenger dem ;) Det er svært få i dag som vil gjøre en gratis innsats generelt sett, og de sliter spesielt med å få tak i andre som vil selge billetter - som er det JEG vil gjøre . Og med tanke på at jeg så og si ikke har folk jeg omgås med i nærheten, trenger jeg å være i et hyggelig fellesskap som dette.
Og til slutt litt mer hund ;) Jeg har lenge planlagt at jeg skulle ha en rase til , fortinnsvis i sammen med briard. Egentlig hadde jeg bestemt meg for shapendoes, men hver gang jeg sa dem følte jeg innerst inne at det var noe som manglet for at jeg skulle falle pladask for dem, uten at jeg har kunnet sette fingen nøyaktig på hva som mangler. Men på utstilling på Oppdal i juni i fjor skjedde det noe. Jeg sto å så på Bearded Collie, både i og utenfor ringen. Dette er en rase jeg egentlig har hatt på lista mi over raser jeg kunne tenke meg,like lenge som briarden. Men jeg hadde for meg at dette var en rase i stekt vekst med tanke på populasjon, og det har jeg ikke lyst på. Bestemte meg der og da for å undersøke nærmere, og tok en prat med engang med en oppdretter som var der. Og det viste seg at jeg hadde tatt feil med tanke på utbredelse av tasen. Med et utseende som er lett å sammenligne med briard, men med en mindre fysisk størrelse - synes jeg de er bare skjønne :) Dro hjem og leste meg opp og snakket blant annet med lederen i raseklubben på utstilling på Vålerbanen i juli i fjor. PÅ Nesbyen i august tok jeg direkte kontakt med ei jeg kjenner med rasen, og jeg tilbakte flere timer sammen med en herlig Beardie-gjeng, på både to og fire ben. Etter det bestemte jeg med 100 % - det er dette jeg vil ha. Ved årsskifte meldte jeg meg inn i raseklubben - og faktisk ut av briardklubben. Jeg har i løpet av året bestemt meg for at Oda blir den siste briarden min. Et mye enklere valg enn jeg trodde på forhånd. Det er hovedsakelig helsen min som er årsaken - legen min er helt enig med meg. Men med det jeg har opplevd av konflikter og baksnakking i det miljøet, ble valget også mye enklere.

Millie har som jeg skrevet før, HD E (sterk grad) med markerte forkalkninger. Hun ble i løpet av 2015 verre, noe som først og fremst merkes ved at hun er veldig stiv i bakparten. Til tider har hun nok også hatt vondt, for jeg har sett endringer i atferden hennes. I utgangspunktet hadde jeg bestemt meg for å ta henne når jeg merket at hun fikk vondt, men det har vist seg lettere sagt enn gjort. I desember dro vi til dyrlegen, for jeg ville sjekke henne opp. På forhånd hadde jeg bestemt meg for å be om smertestillende til henne,med forutsetning om at hun kunne få det av og til når hun hadde vondt. Så jeg ble overrasket når veterinæren sa at hun skulle ha det daglig, resten av livet. Jeg synes egentlig at det er helt feil at en ung hund skal måtte gå på smertestillende for å kunne fungere. Og på sikt er det nok en dårlig løsning,både med tanke på bivirkninger og med tanke på at hun kan utvikle immunitet slik at de ikke virker lenger. På den andre siden er hun nå for tiden i fin form og i godt humør nettopp på grunn av de smertestillende, og da er det ikke lett å ta den siste turen til veterinæren ;)