Vennskap

Vennskap er for meg et vidt begrep, fordi jeg har mange vennskap som er veldig forskjellige. Noen av vennene mine har jeg relativt ofte kontakt med, noen ser jeg sjeldnere, noen har jeg funnet igjen etter 25 år og noen har jeg ikke sett på årevis. Det er enkelte jeg fremdeles regner som venner, selv om jeg ikke har sett dem på alt fra 15-20 til 25-30 år. Disse vet jeg at hvis vi møtes, eller trenger hverandre i en vanskelig situasjon, vil vi finne igjen tonen relativt raskt. Det har jeg jo også erfart med de vennene jeg har funnet igjen fra ungdommen gjennom Facebook.
Men så er spørsmålet - hva inneholder et vennskap og hvordan skal det pleies ?
Selv opplevde jeg for relativt kort siden at ei som jeg har regnet som en av mine nærmeste venner i over 4 år, plutselig avsluttet vennskapet. Og det gjorde hun ved å slette meg som venn på Facebook. Jeg oppdaget det ved en tilfeldighet da jeg skulle innom profilen hennes for å se hvordan det sto til - og ble veldig overrasket. Sendte melding til henne og fikk henne i tale via chatten der, men det var tydelig at hun ikke hadde noen interesse av å gjennoppta vennskapet - verken der eller i "in real life " - som er der vi lever livet vårt, tross alt ;) Hun la alt ansvar for at vennskapet var over på meg. Hun mente at et vennskap må pleies for å vare, og at jeg prioriterte hundeutstillinger og andre aktiviteter foran henne. Og det er her det første spørsmålet mitt dukker opp ;) Ja, jeg er enig i at et vennskap må pleies. Men samtidig mener jeg at et vennskap skal tåle at det i perioder er sånn at man ikke har muligheter for å treffes. Til opplysning bor vi på hver vår kant av Hedmark fylke, og jeg må kjøre 2 timer én vei for å besøke henne. Hun å sin side er mer plaget av smerter ved lange bilturer enn det jeg er, og siden jeg ikke har plass til overnattingsgjester, er det lettest om jeg drar til henne på besøk. På grunn av sykdom var hun i en ukes tid ved påsketider innlagt på sykehushotellet ved Elverum sykehus, og ba meg om å komme på besøk. Men akkurat da var kalenderen min så full at jeg måtte velge bort noen ting, også på grunn av egen helse - og jeg valgte bort å dra på besøk til henne. Det beklager jeg at jeg gjorde !Tidligere når jeg har måttet avlyse avtaler vi har hatt, har det blitt akseptert - og vi har alltid vært enige om at vi tar det igjen siden. Men ikke denne gangen altså ! Det andre jeg reagerte på var jeg ble beskyldt for å velge andre ting foran henne. Jeg har aldri vært klar over at jeg måtte velge, og jeg føler ikke hun har rett til å be meg om det heller. Jeg har plass til mange ting i livet. !
Jeg har ikke mange nære venner, og det har gått inn på meg at dette vennskapet tok slutt. Vet at hun har hatt det veldig tøft det siste året, men hun har ikke sagt direkte til meg at hun trengte meg. Det sa jeg også til henne, men da fikk jeg beskjed om at hun hadde prøvd å gi meg noen hint. Men beklager, jeg er utrolig dårlig på sånt. Er det noen som vil at jeg skal vite noenting, må de si det direkte til meg.