tirsdag 14. juni 2011

Konsekvenser av mobbing

Mobbing er et tema som har vært mye fremme i media innimellom. Og ja, jeg er en av dem som ble utsatt for det i oppveksten, fra jeg begynte på skolen og til jeg var ferdig på ungdomssskolen. Når jeg begynte på videregående tok det gudsjelov slutt, og jeg hadde 3 fantastiske år på Hetland videregående skole i Stavanger. De årene står fremdeles sterkt i minnet mitt, og jeg er fremdeles takknemlig for alt det flotte jeg opplevde sammen med kullet som var rødruss i 1984........;)
Men ettersom jeg har blitt eldre har jeg begynt å tenke mer og mer på at mobbing i barndom og oppvekst sikkert har konsekvenser og i går fant jeg dette på nettt :
Kronisk mobbing over år er psykisk svært skadelig og nedbrytende. En rekke forskningsstudier har funnet sterke sammenhenger mellom mobbing og psykiske plager på lang sikt. Det å ha vært et mobbeoffer kan føre til langvarige konsekvenser som blant annet stress og depresjon, lav selvtillit, angst, søvnproblemer, muskel/skjelettplager og fordøyelsesproblemer. Mange mobbeofre har posttraumatiske stressymptomer som tilsvarer det man ser etter dramatiske ulykker og overfall. Andre konsekvenser kan være angst, sosial isolasjon, familieproblemer og økonomiske problemer pga nedsatt arbeidsevne.
Det er også funnet holdepunkter for at mobbing kan føre til fysiske helseplager og da spesielt psykosomatiske plager som hodepine, muskelsmerter, fordøyelsesproblemer o.l. men dette er et område som ikke er tilstrekkelig vitenskapelig undersøkt og dokumentert. 
I denne sammenhengen er det også viktig å huske på at mange mobbeofre får det mye bedre etterhvert som de blir voksne og etablerer sitt eget voksenliv og bygger opp positive erfaringer med andre mennesker. De fleste som har vært utsatt for mobbing går det bra med i voksenlivet selv om de sliter med en del langvarige konsekvenser og ettervirkninger av mobbing.
Og ja, dette kjenner jeg meg dessverre godt igjen i en del av det som står her. Og det er mer. Det verste for min del er at jeg ofte føler meg utenfor i sosiale sammenhenger, særlig der det er en gruppe av mennesker samlet. Jeg er som regel sikker på at jeg ikke er velkommen til å delta. Derfor føles det mest komfortabelt for meg når jeg får en invitasjon til å være med på ting, jeg blir like glad hver gang......;) En annen ting som er en direkte konsekvens av mobbingen, er at jeg har et stort behov/ønske om  å bli "sett", særlig av dem som betyr noe for meg. Og når jeg opplever at de ikke "ser" meg, prøver jeg alt jeg kan på å bli det. Dessverre kan det ofte bli helt feil, og jeg står frustrert og fortvilet  igjen...... 

2 kommentarer:

  1. Kjempegodt skrevet Nina, er nok mye sant i dette. Selv har jeg ikke blitt mobbet, men ertet som militærunge igjennom alle år frem til 16 års alderen. Måtte slåss meg frem fysisk for å ta igjen med de som ertet. Og selvtilliten min har vært på bånn gjennom mange år, trodde ikke jeg var pen nok, flink nok etc. Ikke før jeg startet min første bedrift ved 34 års alder. Da kom selvtilliten etterhvert som jeg skjønte att jeg greide jeg også. Så sitter en her i dag som uføretrygdet, og greier ikke så mye mer, og selvtilliten må bygges opp igjen. Hardt arbeide det der. Og jeg setter så pris på dere som har blitt venner med meg. Vi må ha tid til å møtes igjen snart. Klem fra Anne. Jeg beundrer viljen din til å stå på som du gjør, driv det bare ikke for langt.

    SvarSlett
  2. Vet hvordan dette er, siden jeg skiftet skole i den mest sårbare alder.. Har dradd med meg plagene lenge.. Hilsen Lilleba

    Får ikke lagt inn dette annet enn som anonym.. Vet ikke hva som er feol med blogger..

    SvarSlett