En blogg om vennskap.....

Først av alt vil jeg si tusen takk til dere som kommenterer blogg-innleggene mine enten her eller på Facebook. Det er hyggelig å få tilbakemeldinger og se at det man skriver bli lest. Vet jo at det er MANGE som bare leser, men aldri kommenterer, det er også i og for seg greit nok. Når jeg begynte å skrive blogg, først på blogtown, handlet det alltid om hundene mine og våre aktiviteter, men etterhvert er det et tema bare en gang i blant. De er fremdeles mine øyenstener, men jeg er tross alt opptatt av mye annet.....
Og i de siste ukene har det vært temaet venner og vennskap som har kvernet rundt i hodet mitt. En av fordelene med å blogge er at de temaene jeg skriver om, ofte forsvinner litt lenger bak i hodet når jeg har fått drøftet dem her. Spesielt mange i hundemiljøet vet jeg ofte sitter og prater om oss som tør å dele tankene våre på denne måten. Og de tankene disse har, er ikke alltid så veldig hyggelige for å si det rett ut. Til dere vil jeg bare si en ting, at jeg har bestemt meg for å gi totalt blanke i hva dere mener !! Dette er min blogg og jeg skriver akkurat hva jeg vil !!
Men tilbake til dagens tema, som altså er vennskap. Jeg fant denne definisjonen på Wikipedia :
Vennskap er et forhold som har sitt grunnlag i tillit eller kjærlighet. Vennskap kan utvikle seg mellom to eller flere mennesker som omgås og trives i hverandres selskap, og som gjerne har noe til felles, for eksempel i form av interesser. Sympati, empati og ærlighet er viktig i et vennskap.
For mennesket er det viktig å ha noen på sin side når man har det vanskelig. Ettersom mennesket i utgangspunktet også er et sosialt vesen er det viktig å ha selskap av noen. Dersom et menneske er totalt ensomt, kan det føre til depresjoner og psykiske problemer.
Dette er også slik jeg definerer vennskap. Men det er også en annen ting som for meg er veldig viktig, nemlig å akseptere. For meg innebærer et vennskap at man godtar hveandre som den personen man er, på både godt og vondt. Er det sånn at en venn sier eller gjør noe som den andre ikke liker, bør det ikke være det viktigste å dømme eller fordømme den andre. Man må kunne bære over med at en venn trør feil i blant, ingen av oss er feilfrie. Og for min egen del er jeg bare glad for at jeg både kan ta feil og gjøre feil, og det er en selvfølge for meg å innrømme det hvis jeg vet om det, eller blir gjort oppmersom på det. For det er også noe som for meg er natulig i et vennskap, at man kan si fra til hverandre om det er noe man reagerer på. Det er bare på en sånn måte at et vennskap kan vokse og utvikles, istedenfor å visne og dø.
En annen viktig ting for meg i et vennskap, er at man stiller opp for hverandre når det trengs, så sant man har noe å bidra med. Det er iallfall det jeg gjør for mine venner.....
Det er jo også sant at vennskap er viktig i forhold til at mennesket er et sosialt vesen. Derfor ble jeg overrasket når en som jeg regner som en av mine venner, sa til meg for en stund siden at hun ikke hadde bruk for nære venninner, fordi det var så krevende.. Jeg for min del ønsker meg flere nære venner, det er mange ganger jeg ønsker at det hadde vært noen der når ting skjer. Jeg har en hel haug med bekjente, men ikke mange som jeg kan regne som nære venner. I den siste tiden har jeg også forstått at personer som jeg ser på som venner, ikke ser på meg som det samme. Da er det godt å tenke på de vennene jeg har både i og utenfor hundemiljøet. Venner fra barndommen og ungdommen som jeg har funnet igjen via Facebook og truffet igjen etter over 25 år, betyr også mye. Så er det bare å håpe at jeg får beholde dem, og at jeg kan utvikle nye vennskap i fremtiden. Det er aldri for sent, og godt er jo det.....

Jeg er ikke syk......

Jeg er ikke syk, selv om jeg har en diagnose eller to !! Ja dette er faktisk sant ! For selv om jeg går med smerter i kroppen stort sett hele døgnet, og har gjort det i MANGE år, føler jeg meg ikke syk !! Jeg fungerer akkurat som andre i dagliglivet, selv om jeg står utenfor arbeidslivet. Riktignok er det ikke alltid jeg får gjort alt jeg har lyst til, men sånn tror jeg det er med de fleste......;) Jeg har hobbier og ting jeg er interessert i, akkurat som andre. Og sist med ikke minst, jeg har akkurat samme verdi som menneske som alle andre !! Som en så klokt sa til meg på Facebook, det er ikke kroppen eller "skroget" som bestemmer hvem vi er, men det som er inni - følelser, tanker, meninger og holdninger med mere.....;) Kloke ord for oss alle å ta med oss......;)
Det at jeg ikke føler meg syk i det daglige har jeg tenkt mye på i det siste. For et par uker siden begynte nemlig den høyre skulderen min å verke noe forferdelig, og i løpet av et par dager var armen ubrukelig. I tillegg til smertene, ble jeg plutselig ganske hjelpeløs. Dusje og vaske håret måtte jeg bare glemme i noen dager, det samme med å skjære brød eller lage mat. Og bilkjøring ble jo også umulig. Det siste var faktisk det verste, jeg HATER å ikke være mobil......;) Fredag morgen for en og halv uke siden fikk jeg skyss til legen, og fikk den første sprøyten med kortison og lokalbedøvelse. Smertene avtok gradvis, men jeg måtte både melde forfall til en 60 års dag jeg var invitert i på lørdagen, og stå over lydighetskonkurranse med Wilma på søndagen. Lørdag kveld fikk jeg tatt en tur til butikken på Stavsjø for å handle,men jeg måtte bruke venstrearmen til å gire......;) Bilen ble et kontrollorgan for å se om jeg ble bedre, og på mandag kveld klarte jeg endelig å både starte og gire med høyre, selv om det fremdeles var vondt. På tirsdagen var det heldigvis enda bedre, og jeg kunne dra på trening med de firbente. I slutten av den uken hadde jeg behandlinger 3 dager på rad, med en ny sprøyte hos legen fredag ettermiddag. Han var veldig fornøyd med fremgangen, men jeg fikk beskjed om å holde armen mest mulig i ro de neste 2 ukene. Men som han sa, han forsto det kunne bli vanskelig for meg som bor alene......;) Og det er her det har gått opp for meg - jeg HATER faktisk å være syk.... For en slimposebetennelse i skulderen kan sikkert betegnes som å være syk......;) Jeg får jo for søren ikke gjort en dritt !! Har hatt noen travle måneder faktisk, så jeg har masse husarbeid å ta igjen. Og siden kalenderen er temmelig tom nå midt på sommeren, var planen å ta igjen en del av det tapte...... For jo da, jeg må innrømme at husarbeidet lider når jeg har mye å drive med av andre ting. Og det er skyldes nok både at husarbeid er kjedelig og at jeg ikke klarer både å være travelt opptatt og ha et strøkent hus samtidig... Men det er jo bare meg og firbente her, og ingen av oss har støv på hjernen......