Nina's funderinger

Min sorte diamant......

2012-01-03T22:25:00.001+01:00

CIE N DK UCH NordV-08 Li-Brie's Lady O'Lorien eller Luna som hun heter i det daglige, fylte 9 år i går, 2. januar 2012. CIE- tittelen som hun oppfylte kravene til i august 2010, venter vi fremdeles på bekreftelse på, men jeg har begynt å bruke den allikevel. Har jo dokumentasjonen på den i form av CACIB-lappene fra FCI. Har purret NKK flere ganger i forbindelse med dette, siden det er de som skal sende søknaden til FCI, som skal godkjenne den siden det er et internasjonalt showchampionat som det så fint heter ;)
Når jeg fikk Luna begynte jeg med utstilling igjen, som jeg ikke hadde drevet med siden midten av nitti-tallet. Den gangen var jeg slettes ikke så aktiv, men den forrige hunden min fikk iallfall CERT og ble BIM på en og samme utstilling. Hadde jeg drevet det lenger, kan det jo hende at hun hadde blitt champion, men vi ga oss etter noen blå sløyfer.... Så da hadde jeg "bare" hund som familiemedlem altså frem til 2003.
Luna gjorde det bra allerede som valp, og hun fortsatte utviklingen etterhvert som hun ble eldre. Siste certet for å bli Norsk utstillingschampion tok hun på sin første utstilling i 2005, da var hun akkurat passert 2 år. Hun har aldri vært noen megastjerne som shower i ringen, men hun er en tvers igjennom velbygget hund, med noen fantastiske bevegelser. Disse får hun best vist frem de gangene hun er i den store ringen, fordi hun trenger litt plass for å lange ut.... ;) Hun har oppnådd en haug med gode resultater og høydepunktene har vært mange. Som for eksempel på Nordisk Vinner i 2008 i Herning, Damark da hun vant alt i tispeklassen, og dermed ble både Dansk utstillingschampion og Nordisk Vinner 2008, Eller på briardspesialen i 2009 der dommer Rüdi Hübental satte henne opp til beste tispe og BIM, noe som fikk tårene til å trille hos følelsesmenneske Nina ;) Også NKK uttillingen i Kristiansand i 2010 er et høydepunkt, der ble hun BIR og 3. BIG :) I 2011,i hennes første år som veteran var nok høydepunktet på Nesbyen der hun ble 3 BIS veteran i øsende regnvær. Men også Hundorp med BIR og 4 BIS veteran var morsomt :)
Nå har jeg kikket litt på terminlistene for 2012, så er det bare å håpe at hun holder seg frisk og vakker året igjennom. I tillegg til utstillinger her i landet, er det gode muligheter for at vi drar til Tånga Hed og Bäst i Väst til høsten, og forhåpentligvis også til Danmark på dobbeltutstilling første helgen i november.

Ikke fotogen.....

2012-01-02T22:59:00.001+01:00

For å være ærlig trives jeg IKKE foran kamera ;) Liker veldig godt å fotografere selv, men de siste månedene har det blitt altfor lite av det også.

Men foran altså, der vil jeg helst slippe å være ;) Det er nok også en god grunn til at det finnes svært få GODE bilder av meg ;) Men i blant er det noen som klarer å få til et blinkskudd av meg, og da blir jeg veldig fornøyd ;) Det klarte Signe på nyttårsaften, og bildet havnet selvsagt på Facebook. Men det gjør ingenting :) Er sikkert ikke alle som har sett det der, så da tenkte jeg å dele det med dere også ;)

Tid for oppsummering......

2012-01-01T20:02:00.001+01:00

Det er 1 januar i et nytt år, og det er tid for et lite tilbakeblikk og oppsummering av året som ligger bak oss.
Og det er jo ingen tvil om at det har vært et spesielt år for landet etter terrorangrepet 22 juli. Som tidligere AUF'er selv så gjorde spesielt skuddene på Utøya noe med meg, det var og er ufattelig vondt å se den smerten ungdommene gikk igjennom både fysisk og mentalt i kjølevannet av det som skjedde. Samtidig fikk det meg til å tenke over mitt eget verdigrunnlag og hva jeg selv kunne bidra med i etterkant. Et av resultatene av det var at jeg meldte med inn igjen i Arbeiderpartiet for første gang siden jeg var 19, og meningen er at jeg skal bidra aktivt også. Har foreløpig bare vært på et medlemsmøte, men et av målene mine for 2012 er at det skal bli mer av det.
Det henger også sammen med at jeg ønsker å ha flere ting å drive med enn "bare" hund. Jeg har jo brukt mesteparten av tiden min på hund siden jeg fikk Luna i 2003, og det har jeg etterhvert begynt å trappe noe ned på. Kommer ALLTID til å ha hund og briard så lenge jeg kan i forhold til alder og helse, og forhåpentligvis klarer jeg snart å finne en mindre rase som jeg kan kombinere med. Og jeg synes fremdeles at utstilling er kjempekjekt så jeg kommer til å drive med det også. Luna fyller 9 år i morgen, men er heldigvis i så god form at jeg tror vi skal få det morsomt i 2012 også :) Hun har oppnådd masse bra resultater i året som ligger bak oss, og jeg nådde målet mitt med at hun ble ÅRETS VETERAN 2011 i briardklubben, og nr 5 på listen over Årets Utstillingsbriard. Det synes jeg er veldig godt gjort når hun har blitt stilt i veteranklassen hele året, da vet jo ikke dommerene hvor høyt premiert hun er fra før. Det var også et mål at hun skulle bli plassert i BIS veteran i løpet av året, og det klarte vi 2 ganger :) Første gang på søndagen i august påNesbyen i pøsende regnvær med Lisbeth som handler, der ble hun 3 BIS veteran. Andre gangen klarte jeg det selv på Hundorp i september, der vi ble plassert som 4 BIS veteran og også som BIR i rasen.
Hadde en periode i vår og sommer hvor vi var flinke til å trene lydighet sammen med en gjeng hyggelige damer på Biri, da fortrinnsvis med Wilma. På briardspesialen i pinsen deltok vi på en uoffisiell konkurranse i klasse 1, som vi vant. Vi konkurrerte også et par ganger offisielt, men det var ingen suksess. Beste resultat fikk vi på en konkurranse i Moelv, med "bare" 2 nuller i bagasjen. Det ble ikke noe særlig mer trening på oss etter dette, jeg er ikke flink til å beholde motivasjonen når det gjelder hundetrening, det har alltid gått i bølger. Dette henger sammen med flere ting, men særlig mangelen på treningskompiser som kan backe meg opp og dra meg med er utslagsgivende. Så hvordan det blir med trening og eventuelt flere konkurranser med Wilma fremover vet jeg ikke.
Når det gjelder bruks har vi vært på en trening i hele sesongen, men etter at jeg kom med et utspill i forbindelse med en trening jeg ikke ble invitert til, mistet jeg goodwillen i en gjeng jeg gjerne kunne tenkt meg å trent mer med. Gikk vel et spor hver med jentene på jordet utenfor her i høst også. Så får vi se hvordan det blir i 2012.....
Ellers trakk jeg meg fra vervet som sekretær i NKK-regionen i høst. Når det ikke blir akseptert at jeg i blant må ta hensyn til helsen min, hadde jeg ikke noe annet valg. Og det var nok et riktig valg, jeg har kjent bare lettelse i etterkant. Det var annerledes når jeg trakk meg fra styret i Gjøvik Hundeklubb på våren i 2009, da slet jeg med "tapet" i mange måneder etterpå, og jeg kjenner fremdeles at det gjør vondt å tenke for mye på. Jeg var oppriktig glad i den hundeklubben og mange av folkene der, men når jeg følte meg utfrøset både av lydighets - og agilitygjengen følte jeg at det ble for mye. Vel hadde jeg hovedansvaret for utstillingsgruppa, men jeg ville jo gjerne drive med andre ting også. Prøvde den gangen å få til en dialog for å få løst de tingene som var flokete, men det var det ingen interesse for - dessverre.
Både disse tingene og en del andre erfaringer med folk i hundemiljøet har preget meg dette året, jeg tenker ofte på om det er verdt å være en del av det i det hele tatt..... Men på en annen side blir det feil å gi seg med noe som betyr veldig mye for meg fordi at andre vil ødelegge for meg. Derfor har jeg bestemt meg for å fortsette iallfall med utstilling, men hvor mye annet det blir får vi se....

Fibromyalgi

2011-12-10T01:31:00.001+01:00

Dette er Fibromyalgi i følge Norsk Fibromyalgi Forbund :

Verdens Helseorganisasjon (WHO) kategoriserer Fibromyalgi inn under muskel-, skjelett- og bindevevs- sykdommer med diagnosenr. ICD-10 og sykdomsnr. M79,7 (brukt ved sykehus). Allmennleger bruker ICPC der fibromyalgi inngår i en sekkediagnose: L18, utbredte muskelsmerter/fibromyalgi. Fagmiljøer diskuterer om Fibromyalgi i stedet for revmatologisk er en nevrologisk eller autoimmun sykdom.
Fibromyalgi er kronisk med hovedsymptomer som smerter i muskulatur og ledd, i såkalte "tenderpoints" (ømme punkter). I tillegg opptrer ofte symptomer som muskelstivhet, utpreget tretthet, søvnforstyrrelser, kraftløshet, hovenfornemmelse, svimmelhet, hodepine og magebesvær. Man vet i dag lite om årsaksammenhengen ved fibromyalgi.

Følgende vet vi om Fibromyalgi:

at Fibromyalgi kan best forståes som en biosykososial lidelse der både biologiske, psykologiske og sosiale forhold kan bidra til å utløse og opprettholde den.
at Fibromyalgi kan være genetisk.
at Fibromyalgi ikke vises på røntgen eller blodprøver, men hjerne-scanning (SPECT)kan vise aktivitetsmønster forenlig med forandringer ved påvist Fibromyalgi.
at Smerten er reell og at den har både perifere og sentrale komponenter.
at Fibromyalgi-pasienter har 2-3 ganger høyere Substans P i ryggmargsvæsken enn normalt. Dette medfører en generell forsterkning av smerteimpulser.
at Fibromyalgi-pasienter har lavere Serotonin-konsentrasjon i ryggmargsvæsken enn normalt, og også lavere døgnutskilling i urinen. Serotonin bidrar til å regulere stemningsleiet.
at Fibromyalgi-pasienter frarøves den dypeste søvnfasen der kroppens anabole kapasitet er høyest, som sikrer kroppen restaureringsevne og følelsen av å være uthvilt.
at Fibromyalgi-pasienter har avvikende stresshormonproduksjon samt for lavt veksthormonkonsentrasjon. Veksthormon er viktig for kroppens reparasjonsevne.
at Fibromyalgi-pasienter skårer høyere på kronisk stress og belastning enn andre smertepasienter, og stress regnes som en av de utløsende faktorer.

Det er en klar overvekt av kvinner i denne pasientgruppen, men også menn og barn rammes av sykdommen. Mange med Fibromyalgi får diagnosen Kronisk smertesyndrom.
Norges Fibromyalgi Forbund antar at det i Norge finnes mer enn 150.000 fibromyalgirammede.

Tiltak og muligheter

Det finnes i dag ikke tilfredstillende behandling for denne pasientgruppen. Behandlingen som blir gitt er symptomrettet og kan i beste fall lindre smerte og redusere andre symptomer.

Jeg har hatt denne diagnosen siden 1992, altså i 20 år. Og den har ikke blitt bedre med årene, for å si det sånn. I tillegg har jeg lavt stoffskifte og problemer med rygg, nakke og skulder. Det siste henger nok nært sammen med fibromyalgien.
For min del betyr det at jeg dessverre ikke kan jobbe, og jeg har nå gått på midlertidig uførestønad i nesten 2 år. Dette blir nok om ikke lenge til en varig uførpensjon.
Dette er noe som føles både forferdelig og fantastisk på samme tid. Forferdelig fordi jeg ikke KAN jobbe selv om jeg vil, og FANTASTISK fordi jeg da har fått en varig løsning på en sak som krever masse krefter og energi. For det krever mye å være rammet av fibromyalgi på mange områder....
I kveld la jeg ut en link på FB-profilen min som var hentet fra VG på nett, og som handlet om at fibromyalg-pasienter møter liten forståelse for sykdommen, og da spesielt blant leger. Jeg skrev som sant var, at jeg har en lege som forstår meg fullt ut, men at det er mye verre med andre jeg kjenner. Og da var det en av dem som skrev " diagnosen er jo den laveste av alle diagnoser,den får alle som vil ha trygd ". Må innrømme at jeg ble lynende forbannet og skrev et skarpt svar tilbake ;) Utspillet kommer fra en person som jeg støter på iblant, og som jeg har diskutert temaet helse og jobb med flere ganger. Og jeg har visst at det er noe han har problemer med i forhold til meg, og nå ble det altså avslørt. Men samtidig ble jeg skremt, for jeg synes det er skummelt at mennesker enten vet så lite om denne diagnosen ELLER har så store fordommer mot andre.....

Jul........

2011-12-04T23:42:00.000+01:00

Julekort fra i fjor

Vi er i begynnelsen av desember, og det er ca 3 uker igjen til jul. En tid på året som jeg- for å si det som der er - ikke er noe særlig glad i. Og det er jeg sikkert ikke alene om. Det er på denne tiden av året det er verst å være singel og barnløs, og attpåtil langt unna den nærmeste familien. På alle bauger og kanter blir man hele tiden minnet om at det går mot jul, det gjør det ikke bedre. Jeg har ikke alltid følt det sånn i forbindelse med julen, på slutten av åttitallet og begynnelsen på nittitallet når jeg var gift, gledet jeg meg faktisk til jul :) Særlig på den tiden vi drev platebutikk og hadde en hektisk desember-måned, var det en kjempegod følelse å ha julen å se frem til, den betød noen dager fri og mulighet for å ta seg inn litt og samle nye krefter. I årene etterpå, har jeg for det meste sett frem til at den skal være over ;) Klarer ikke helt å sette ord på hvorfor jeg har det sånn, men det handler nok om at jeg rett og slett føler meg annerledes på et vis, siden jeg ikke passer inn i bildet av en lykkelig familie som skal feire jul. Her vil familie si mor, far, barn og eventuelle barnebarn ;) Siden jeg ble skilt i 1997, har jeg med noen få unntak tilbragt julen i Stavanger. Pleier å reise ned rundt 20 desember og opp igjen i romjulen, så jeg har ennå ikke vært der på noen nyttårsaften etter at jeg flyttet i 1985. I år skal jeg derimot ikke nedover, det blir første gang siden 2006. Og da blir jo spørsmålet hvor mye jeg blir alene i julen.... Må innrømme at det skal bli godt å slippe å kjøre den lange veien, det tror jeg nok kroppen min vil sette stor pris på ;) Det var min mor som sa noen kloke ord i fjor, at hun ville forstå om jeg droppet å komme hvert år med den lange veien, som gjorde at jeg bestemte meg for å bli hjemme i år. Blir det som jeg har snakket med en venninne om, blir det julekveld sammen med henne, noe jeg setter stor pris på. Det er egentlig det som er viktigst for meg, å slippe å være alene på akkurat den kvelden....

Kommunikasjon

2011-11-13T17:47:00.000+01:00

Kommunikasjon er et tema som jeg har vært opptatt av i en årrekke. For meg er dette det viktigste i alle mine relasjoner til andre mennesker. Og det er det nok for de fleste av oss, selv om det ikke er sikkert at alle tenker så mye over det bestandig ;) I løpet av det siste året har jeg sett mange eksempler på manglende kommunikasjon som har bragt med seg flere uheldige episoder. Flere ting har jeg erfart selv, mens andre ting har jeg opplevd som tilskuer. Selv om man snakker sammen, er det ikke sikkert at kommunikasjonen er bra nok, det er helt sikkert. Har sett flere eksempler på at man sier en ting som blir oppfattet på en helt annen måte av den man sier det til. Dette gjelder ikke bare i samtaler mellom mennesker, men ikke minst når det formidles via mail eller sms. Som en venninne av meg sa, det du ikke tør å si til folk ansikt til ansikt, det bør du iallfall ikke skrive. Og når du har sendt en mail eller sms, og du gruer deg for å lese svaret, er vel det et bevis på at du har gått for langt. Kloke ord og verdt å ta med seg, selv om det ikke er så lett bestandig, det skal jeg være den første til å innrømme.
En annen ting man skal være klar over, er at folk snakker veldig mye om andre rundt omkring, og det er visst vanlig å formidle videre det andre har sagt. Dette er noe jeg personlig synes er en STOR uting !! Forstår ikke at man skal være nødt til å presisere at ting er hemmelige før folk holder tett, det er sånn vi drev med når jeg var barn. Forventer faktisk ikke at ting jeg forteller til folk jeg anser som venner skal formidles videre til alle og enhver. Det verste med det er at folk da forteller en helt annen versjon av det man har sagt, og det skaper jo bare problemer. Så jeg har en bønn : Skal du absolutt fortelle videre det andre har sagt, så kan du i det minste fortelle det riktig !!!!
Et annet fenomen er at det man sier blir tolket på en slik måte at man ikke kjenner seg selv igjen. Et eksempel er at jeg for en tid siden skrev en plass at jeg ikke ville føle meg trygg på å dra på ferie til Egypt i disse tider, med tanke på at det er veldig urolig der nede og at terrorangrep nærmest er dagligdagse der nede. Da ble det tolket til at jeg har fordommer mot alle muslimer, noe som ikke er sant. Men det er jo fakta at det forekommer terrorangrep i flere muslimske land mye oftere enn her. Dette er det ekstreme krefter som står bak, det er jeg jo fullt klar over. Og NEI, jeg mener ikke at alle muslimer er terrorister !!!

Dagens moderne teknologi har ført til at mange velger å bruke mail eller sms når de skal ha kontakt med andre. Fordelen er jo at man slipper å stå ansikt til ansikt når man skal ta opp noe ubehagelig. Kjenner mer enn en som er både ufine og sårende i de skriftlige meldingene sine, mens når man treffer dem er de smilende og blide. Feigt synes jeg !! Selv tenker jeg meg alltid om flere ganger før jeg skriver og sender noe, så for min del føles det som en fordel å gjøre dette fremfor å snakke sammen. Det er mye vanskeligere å ta tilbake det man sier i et opprørt øyebllikk enn å slette det man skriver.....

Folk....... altså hundefolk.....

2011-09-15T21:43:00.000+02:00

"Desto mer jeg ser av mennesket, desto mer foretrekker jeg hunder ". Sitatet stammer faktisk fra Adolf Hitler, og det er nok det eneste han har sagt som jeg er temmelig enig i.......
Dette gjelder merkelig nok mest for hundefolk....... For jeg må bare si det ; i hundemiljøet er det mange som får meg til å bli skremt. Skremt over hvordan de behandler andre og hverandre. Snakker både av egen erfaring, og fordi jeg har sett og hørt masse som jeg gjerne skulle ha vært foruten. Både for egen del, og fordi det ikke hører hjemme noe sted.. Jeg har for eksempel opplevd å bli invitert med på sportrening sammen med en gjeng jeg kjenner, og blitt lovet å få beskjed neste gang de skal trene. Men da blir jeg plutselig ikke invitert allikevel. Fant ut at de skulle trene på facebook, så jeg sa fra at jeg synes det var leit å ikke få invitasjon. Men det skulle jeg nok ikke gjort - nå er jeg totalt utfryst....... "Sår meg heller med sannheten, enn gled meg med en løgn" er også et sitat som passer godt......
Litt frustrert - men det må til i blant......

Inspirasjon - eller mangel på sådan.......

2011-08-04T13:44:00.000+02:00

For å trene lydighet eller bruks for den del, må jeg ha inspirasjon. Jeg må føle at det er givende å trene, både for meg selv og de firbente. Hva som gir meg det er ikke lett å svare på, men jeg vet iallefall at det går veldig i bølgedaler. I perioder synes jeg det er kjempekjekt å trene, og da setter jeg meg mål om både å konkurrere og om å få opprykk. Dette har i de siste månedene handlet om lydigheten for Wilma og meg. At Wilma har stort potensiale i lydighet vet jeg, det er ikke der det ligger. Og konkurransen for noen uker side som gikk elendig har jeg også lagt bak meg. MEN jeg har mistet gløden igjen for å trene. Har hatt et par økter her hjemme i løpet av de siste 3 ukene, det er alt. Etter forrige konkurranse gjorde jeg meg noen tanker for hvordan jeg skulle legge opp treningen videre, men det har bare blitt med tanken. Det hadde egentlig ikke vært så farlig, hvis det ikke var for at jeg har meldt oss på en ny konkurranse...... Vi skal i ilden igjen lørdag 13 august... Sånn jeg føler det akkurat nå, blir nok det den siste konkurransen for oss. Vet ærlig talt ikke lenger om jeg har det som skal til for å bli en god nok konkurranse-utøver.. Skulle gjerne hatt noen som kunne gi meg en dytt i blant, men det ser dessverre ut til å være ønsketenkning.....

Hvor var du ?

2011-08-01T17:53:00.002+02:00

Hvor var du om ettermiddagen fredag 22 juli 2011 ? Hvor var du når bomben eksploderte i Regjeringskvartalet og når skuddene falt på Utøya ? Dette er spørsmål som helt sikkert kommer til å være på alles lepper i årene fremover. Og de aller fleste av oss vil nok huske hvor vi var for resten av livet.
Selv satt jeg i bil sammen med Signe og Grethe,naboene mine. Vi var på vei hjem fra Långflon, og som vanlig satt jeg og sjekket nyhetene på mobiltelefonen. VGnett meldte at det hadde vært en eksplosjon i Oslo, og vi var raske med å sette på radioen, for å få vite mer. Jeg var ganske rask med å si at dette nok måtte være en terroraksjon, og det hadde jeg jo rett i. En liten stund etter at vi kom hjem kom de første meldingene om at det var avfyrt skudd på Utøya. Og jeg tenkte raskt at det måtte være en galning som utnyttet situasjonen som hadde oppstått i forbindelse med bomben i Oslo, siden alt ville være fokusert på det som hendte i hovedstaden. Denne kvelden skulle det være konsert med Stacie Collins på Gjøvik og jeg hadde lovet å være med som sjåfør. Det var første gangen jeg var "ute på by'n" på flere år, så jeg burde jo ha kost meg. Musikken var kjempebra, men jeg hadde tankene helt andre steder. Satt med mobilen i hånden helt til den var strømtom, for å følge oppdateringene via mobilen.Kommer nok til å få en høy mobilregning neste gang.....;)
Det kom melding om at gjerningsmannen på Utøya var pågrepet, og at det skulle være 10 drepte. Men på sosiale medier og andre steder gikk det rykter om at det iallfall var 50. Når jeg kom hjem i halv to tiden på natten satte jeg på TV og PC og prøvde å ta inn over meg det som hadde skjedd fra ca halv fire om ettermiddagen i regjeringskvaltalet og utover ettermiddagen, kvelden og natta på Utøya. At gjerningsmannen faktisk var en etnisk norsk høyre-ekstrem gjorde på en måte godt. Allerede før han var pågrepet hadde det gått mange spekulasjoner om at det måtte være muslimer eller andre fremmedkulturelle som sto bak, og uttalelsene hadde vært både stygge og hatefulle. Det er skremmende hvilke holdninger det finnes der ute, og mange av dem forsvinner nok ikke til tross for 22. juli 2011. Jeg ble sittende oppe hele natten mellom 22 og 23 juli, og fikk dermed meg pressekonferansen kl 03.30 på direkten, der antall døde på Utøya ble oppjustert til over 80. I ettertid ser jeg at jeg rett og slett fikk sjokk. For jeg kjente plutselig at alt inni meg gikk i lås, jeg klarte hverken å føle noe eller forstå hva som hadde hendt. Satt oppe til klokka 6 om morgenen, men når jeg våkent etter noen timers søvn kom tårene. Gjorde ikke stort annet enn å gråte hele lørdagen. Kjente på flere følelser som sorg,sinne, avmakt, frustrasjon og mye mere. Men ikke hevn. Hevn-tanker som jeg både har sett og hørt at mange har, tror jeg ikke vi kommer langt med. Og det har både vår flotte statsminister og tapre AUF-leder og hans medlemmer minnet oss på flere ganger. Gjerningsmannen kommer nok aldri mer til å bli en fri mann, og hvis hevnen og hatet tar overhånd har han i mine øyne vunnet. Dagene som fulgte var også veldig tunge for meg, men det første lyspunktet kom mandag 25 juli når hele Norge samlet seg om rose-og fakkeltog i by og bygd. Et annet lyspunkt var når dødstallene fra Utøya ble nedjustert til 68 (de endte på 69 til slutt). Onsdag 27 juli var jeg en tur på Hamar og dro innom Fougner Lundhs plass med roser. Der er det laget et minnested for de to ungdommene fra Hamar-området som omkom. Og det gjorde godt. I dagene etterpå synes jeg det har blitt bedre, og jeg har fått det hele på avstand. Og så er det nok mange som lurer på hvorfor jeg har reagert så sterkt på dette. For jeg ser jo på Facebook at det er veldig mange som jeg kjenner som ikke ser ut til å bry seg i det hele tatt. Og det synes jeg faktisk er skremmende.... Det og det faktum at flere jeg kjenner har gitt uttrykk for holdninger jeg blir skremt av, har gjort at jeg har begynt å se enkelte av mine bekjente i et nytt lys. Og det er ikke bare positivt for å si det forsiktig. Selv har jeg tatt dette såpass hardt mye fordi at jeg har vært aktiv i AUF selv. Det at gjerningsmannen så tydelig har sagt at han ville ramme Arbeiderpartiet og AUF gjør at jeg føler det som et personlig angrep. Jeg var aktiv tidlig på åttitallet, og har mange gode og sterke minner om sanger og samhold. Var aldri på Utøya, det fikk jeg ikke lov til av mine gamle overbeskyttende foreldre. I 1985 sto valget mellom IUSY-festivalen i Luxembourg eller Utøya, og jeg valgte det første. Det var en kjempefin tur, bare noen måneder før jeg reiste for å gå på Arbeiderbevegelsens Folkehøgskole. Der traff jeg Terje som jeg giftet meg meg, og dermed tok den politiske delen av meg slutt. Men jeg har fortsatt å være et organisasjonsmenneske, og jeg har jo deltatt på ulikt vis de siste 15 årene. Først gjennom åtte år i Storhamar Dragons og etterpå i hundemiljøet der jeg har hatt ulike verv både i Gjøvik hundeklubb, Norsk Briard klubb og NKK region Hedmark/Oppland. Hele denne tiden har jeg tenkt at det har vært noe som har manglet, men jeg har ikke helt klart å sette fingeren på hva. Denne følelsen har spesielt gjort seg gjelde de siste årene i hundemiljøet. Men i lys av den grusomme tragedien som har rammet oss, har det gått opp for meg. Jeg har rett og slett savnet den fellesskapsfølelsen og det samholdet jeg opplevde når jeg var med i AUF og Arbeiderpartiet tidlig på åttitallet. For den finnes ikke på samme måte noen annen plass, iallfall ikke der jeg har deltatt. Har jo sett samholdet i praksis de dagene som har gått siden 22 juli, når vi har sett hvordan Arbeiderpartiet og AUF har stilt opp for hverandre i denne tunge tiden. Og jeg har merket det personlig når jeg har vært i kontakt med gamle kjente som fortsatt er aktive i AP. Folk jeg ikke har vært i kontakt med på over 26 år, husker meg fremdeles og har tid til noen vennlige ord. Alt som har hendt har fått meg til å tenke over mitt eget politiske engasjement. Jeg har jo beholdt sympatien min for partiet, og har ofte i årenes løp tenkt at jeg skulle ha meldt meg inn igjen. Denne tragedien gjorde at jeg endelig fikk fart på meg, og jeg er nå stolt medlem av Arbeiderpartiet, for første gang på 26 år. Har også lyst til å bidra aktivt på et eller annet vis, så nå er det å kontakte lokallaget som er neste stopp.....

En blogg om vennskap.....

2011-07-17T17:32:00.005+02:00

Først av alt vil jeg si tusen takk til dere som kommenterer blogg-innleggene mine enten her eller på Facebook. Det er hyggelig å få tilbakemeldinger og se at det man skriver bli lest. Vet jo at det er MANGE som bare leser, men aldri kommenterer, det er også i og for seg greit nok. Når jeg begynte å skrive blogg, først på blogtown, handlet det alltid om hundene mine og våre aktiviteter, men etterhvert er det et tema bare en gang i blant. De er fremdeles mine øyenstener, men jeg er tross alt opptatt av mye annet.....
Og i de siste ukene har det vært temaet venner og vennskap som har kvernet rundt i hodet mitt. En av fordelene med å blogge er at de temaene jeg skriver om, ofte forsvinner litt lenger bak i hodet når jeg har fått drøftet dem her. Spesielt mange i hundemiljøet vet jeg ofte sitter og prater om oss som tør å dele tankene våre på denne måten. Og de tankene disse har, er ikke alltid så veldig hyggelige for å si det rett ut. Til dere vil jeg bare si en ting, at jeg har bestemt meg for å gi totalt blanke i hva dere mener !! Dette er min blogg og jeg skriver akkurat hva jeg vil !!
Men tilbake til dagens tema, som altså er vennskap. Jeg fant denne definisjonen på Wikipedia :
Vennskap er et forhold som har sitt grunnlag i tillit eller kjærlighet. Vennskap kan utvikle seg mellom to eller flere mennesker som omgås og trives i hverandres selskap, og som gjerne har noe til felles, for eksempel i form av interesser. Sympati, empati og ærlighet er viktig i et vennskap.
For mennesket er det viktig å ha noen på sin side når man har det vanskelig. Ettersom mennesket i utgangspunktet også er et sosialt vesen er det viktig å ha selskap av noen. Dersom et menneske er totalt ensomt, kan det føre til depresjoner og psykiske problemer.
Dette er også slik jeg definerer vennskap. Men det er også en annen ting som for meg er veldig viktig, nemlig å akseptere. For meg innebærer et vennskap at man godtar hveandre som den personen man er, på både godt og vondt. Er det sånn at en venn sier eller gjør noe som den andre ikke liker, bør det ikke være det viktigste å dømme eller fordømme den andre. Man må kunne bære over med at en venn trør feil i blant, ingen av oss er feilfrie. Og for min egen del er jeg bare glad for at jeg både kan ta feil og gjøre feil, og det er en selvfølge for meg å innrømme det hvis jeg vet om det, eller blir gjort oppmersom på det. For det er også noe som for meg er natulig i et vennskap, at man kan si fra til hverandre om det er noe man reagerer på. Det er bare på en sånn måte at et vennskap kan vokse og utvikles, istedenfor å visne og dø.
En annen viktig ting for meg i et vennskap, er at man stiller opp for hverandre når det trengs, så sant man har noe å bidra med. Det er iallfall det jeg gjør for mine venner.....
Det er jo også sant at vennskap er viktig i forhold til at mennesket er et sosialt vesen. Derfor ble jeg overrasket når en som jeg regner som en av mine venner, sa til meg for en stund siden at hun ikke hadde bruk for nære venninner, fordi det var så krevende.. Jeg for min del ønsker meg flere nære venner, det er mange ganger jeg ønsker at det hadde vært noen der når ting skjer. Jeg har en hel haug med bekjente, men ikke mange som jeg kan regne som nære venner. I den siste tiden har jeg også forstått at personer som jeg ser på som venner, ikke ser på meg som det samme. Da er det godt å tenke på de vennene jeg har både i og utenfor hundemiljøet. Venner fra barndommen og ungdommen som jeg har funnet igjen via Facebook og truffet igjen etter over 25 år, betyr også mye. Så er det bare å håpe at jeg får beholde dem, og at jeg kan utvikle nye vennskap i fremtiden. Det er aldri for sent, og godt er jo det.....

Jeg er ikke syk......

2011-07-04T16:23:00.002+02:00

Jeg er ikke syk, selv om jeg har en diagnose eller to !! Ja dette er faktisk sant ! For selv om jeg går med smerter i kroppen stort sett hele døgnet, og har gjort det i MANGE år, føler jeg meg ikke syk !! Jeg fungerer akkurat som andre i dagliglivet, selv om jeg står utenfor arbeidslivet. Riktignok er det ikke alltid jeg får gjort alt jeg har lyst til, men sånn tror jeg det er med de fleste......;) Jeg har hobbier og ting jeg er interessert i, akkurat som andre. Og sist med ikke minst, jeg har akkurat samme verdi som menneske som alle andre !! Som en så klokt sa til meg på Facebook, det er ikke kroppen eller "skroget" som bestemmer hvem vi er, men det som er inni - følelser, tanker, meninger og holdninger med mere.....;) Kloke ord for oss alle å ta med oss......;)
Det at jeg ikke føler meg syk i det daglige har jeg tenkt mye på i det siste. For et par uker siden begynte nemlig den høyre skulderen min å verke noe forferdelig, og i løpet av et par dager var armen ubrukelig. I tillegg til smertene, ble jeg plutselig ganske hjelpeløs. Dusje og vaske håret måtte jeg bare glemme i noen dager, det samme med å skjære brød eller lage mat. Og bilkjøring ble jo også umulig. Det siste var faktisk det verste, jeg HATER å ikke være mobil......;) Fredag morgen for en og halv uke siden fikk jeg skyss til legen, og fikk den første sprøyten med kortison og lokalbedøvelse. Smertene avtok gradvis, men jeg måtte både melde forfall til en 60 års dag jeg var invitert i på lørdagen, og stå over lydighetskonkurranse med Wilma på søndagen. Lørdag kveld fikk jeg tatt en tur til butikken på Stavsjø for å handle,men jeg måtte bruke venstrearmen til å gire......;) Bilen ble et kontrollorgan for å se om jeg ble bedre, og på mandag kveld klarte jeg endelig å både starte og gire med høyre, selv om det fremdeles var vondt. På tirsdagen var det heldigvis enda bedre, og jeg kunne dra på trening med de firbente. I slutten av den uken hadde jeg behandlinger 3 dager på rad, med en ny sprøyte hos legen fredag ettermiddag. Han var veldig fornøyd med fremgangen, men jeg fikk beskjed om å holde armen mest mulig i ro de neste 2 ukene. Men som han sa, han forsto det kunne bli vanskelig for meg som bor alene......;) Og det er her det har gått opp for meg - jeg HATER faktisk å være syk.... For en slimposebetennelse i skulderen kan sikkert betegnes som å være syk......;) Jeg får jo for søren ikke gjort en dritt !! Har hatt noen travle måneder faktisk, så jeg har masse husarbeid å ta igjen. Og siden kalenderen er temmelig tom nå midt på sommeren, var planen å ta igjen en del av det tapte...... For jo da, jeg må innrømme at husarbeidet lider når jeg har mye å drive med av andre ting. Og det er skyldes nok både at husarbeid er kjedelig og at jeg ikke klarer både å være travelt opptatt og ha et strøkent hus samtidig... Men det er jo bare meg og firbente her, og ingen av oss har støv på hjernen......

Litt om treningen vår

2011-06-30T01:20:00.001+02:00

Tenkte jeg skulle fortelle litt om lydighetstreningen som vi kom i gang igjen med i vår. Det er Wilma som jeg trener målrettet med, men Luna får seg også noen økter når vi trener med gjengen på Biri på tirsdager.
Det hele begynte i vår da jeg fikk høre at Linda Haynes skulle holde et privat konkurransekurs på Gjøvik. Gikk valpekurs hos henne med Wilma for fire år siden, så jeg vet at hun er flink. At hun også har konkurrert med egen hund helt opp til elite-nivå gjør at jeg føler meg trygg på at hun har mye å tilføre en nybegynner som meg........;) Bestemte meg iallfall for å begynne på kurs med Wilma, og som sagt så gjort.......;) Ikke med mål om å konkurrere først og fremst, men for å se om jeg kunne finne tilbake til gleden ved lydighetstrening og for at Wilma skulle få bruke hodet sitt. Vet at den hunden har mye inne, selv om hun falt fort ut og hadde vanskelig for å konsentrere seg over tid når vi trente lydighet frem til mai-juni2010. Samtidig som vi begynte på kurs, tok jeg opp igjen lydighetstreningen sammen med den tidligere omtalte gjengen på Biri. På den første tirsdagstreningen var både Luna og Wilma kjempeflinke, særlig ettersom vi ikke hadde trent på over et halvt år. Gleden de to firbente viste ved å få trene igjen, smittet over på meg og dermed var vi i gang igjen......;) Kurset med Linda var kjempebra, og vi var ikke mer enn 5 kursdeltagere, som det var kjempetrivelig å trene sammen med......;) Den viktigste tingen for meg på dette kurset, var at Linda endelig hjalp meg å knekke koden når det gjelder lydighet.....;) TUSEN TAKK LINDA, JEG ER DEG EVIG TAKKNEMLIG !! Hun fikk meg nemlig til å innse viktigheten av MOMENTTRENING......;) Må bare innrømme at jeg har hørt begrepet de siste 6-7 årene, men har nok ikke helt forstått hvor viktig det er. Jeg har dermed satt sammen øvelsene alt for fort, og det har ført til at de ikke har vært skikkelig innlært, selv om jeg har ment at det har de vært. Har nok gjort samme feilen på begge de firbente, men jeg har iallfall lært til jeg skal i gang med den neste......;) Og når dette gikk opp for meg, gikk jeg tilbake i innlæringen og delte opp øvelsene, både de Wilma kunne og de hun ikke kunne like godt, i momenter. Og da tok det ikke lang tid før fremgangen kom. Jeg fikk blod på tann til å trene ofte hjemme også, og det er kjempestas !! Wilma har blitt kjempeflink til å konsentrere seg, og nå kommer hun stadig vekk å tilbyr treningsaferd.....;) Når jeg er ute og lufter begge to, hender det ofte at de går fri v/ fot parallellt. Forståelsen av momenttrening og fremgangen vi fikk, gjorde at lysten til å konkurrere meldte seg mye fortere enn det jeg kunne drømt om......;) Derfor var jeg rask til å melde på når vi i Briardklubben måtte avlyse det offiselle stevnet på spesialen vår, og avholde klubbkonkurranse i stedet. Veldig fin form for trening for oss......;) Når lørdagen kom i Svelvik høljet regnet ned, og vi valgte å utsette konkurransen 1 time. Men da var jeg ivrig på å få det unna, så jeg var først i ringen for dommer Line Andersen. Vi hadde først gjennomført tannvisning og fellesdekk, som Wilma kom seg unna med bra poeng. De andre øvelsene gikk også tålelig bra poengmessig, selv om jeg følte at vi rotet veldig. Merket at nervene meldte seg, selv om det var uoffisielt. Med tilskuere rundt ringen, og flere med mye mer erfaring enn meg, ville jeg gjerne vise at jeg faktisk kan noe jeg også.....;) Vi kom oss faktisk unna med bestått i alle øvelsene, og en samlet poengsum på 156 poeng som bare er 4 poeng unna opprykk til klasse 2......;) Så jeg er strålende fornøyd !! Den andre ekvipasjen i klasse 1 var Siri & Willy som jeg var helt sikker på var umulig å slå......;) Men dengang ei, de fikk litt i underkant av 150 poeng. Dermed vant vi også konkurransen, og kan nå tittulere oss som Klubbmester i Lydighet klasse 1 !! Gratulerer til Tina &Diem som vant klasse 2 !!
Vi var også påmeldt en offisiell konkurranse på Hamar søndag 26 juni, som vi hadde trent mot og som jeg gledet meg til å gå. Men jeg fikk dessverre en slimpose-betennelse i skulderen noen dager i forkant, og skuffet måtte jeg bare innse søndag morgen at skulderen var for vond å konkurrere med. Det kommer hedigvis flere sjanser, og vi er påmeldt til ny konkurranse lørdag 16 juli på Vålerbanen. Så er det bare å krysse fingrene for at vi kommer oss dit......;) Planen nå er å konkurrere utover høsten, og helst få opprykk til klasse 2 før året er omme...... Fortsettelse følger....

Bilder fra spesialen

2011-06-17T13:36:00.000+02:00

Fikk tatt en del bilder på årets Briardspesial, og en del av dem finner du på Facebook.
Her er linken dit :
http://www.facebook.com/media/set/?set=a.10150184685362294.291104.724152293&l=c41536e696k
(Klipp ut og lim inn i nettleseren hvis den ikke fungerer direkte)

Vi fikk også omtale i lokalavisen i Svelvik :
http://svelviksposten.no/nyheter/hundeshow-1.6306113

Konsekvenser av mobbing

2011-06-14T15:00:00.002+02:00

Mobbing er et tema som har vært mye fremme i media innimellom. Og ja, jeg er en av dem som ble utsatt for det i oppveksten, fra jeg begynte på skolen og til jeg var ferdig på ungdomssskolen. Når jeg begynte på videregående tok det gudsjelov slutt, og jeg hadde 3 fantastiske år på Hetland videregående skole i Stavanger. De årene står fremdeles sterkt i minnet mitt, og jeg er fremdeles takknemlig for alt det flotte jeg opplevde sammen med kullet som var rødruss i 1984........;)
Men ettersom jeg har blitt eldre har jeg begynt å tenke mer og mer på at mobbing i barndom og oppvekst sikkert har konsekvenser og i går fant jeg dette på nettt :
Kronisk mobbing over år er psykisk svært skadelig og nedbrytende. En rekke forskningsstudier har funnet sterke sammenhenger mellom mobbing og psykiske plager på lang sikt. Det å ha vært et mobbeoffer kan føre til langvarige konsekvenser som blant annet stress og depresjon, lav selvtillit, angst, søvnproblemer, muskel/skjelettplager og fordøyelsesproblemer. Mange mobbeofre har posttraumatiske stressymptomer som tilsvarer det man ser etter dramatiske ulykker og overfall. Andre konsekvenser kan være angst, sosial isolasjon, familieproblemer og økonomiske problemer pga nedsatt arbeidsevne.
Det er også funnet holdepunkter for at mobbing kan føre til fysiske helseplager og da spesielt psykosomatiske plager som hodepine, muskelsmerter, fordøyelsesproblemer o.l. men dette er et område som ikke er tilstrekkelig vitenskapelig undersøkt og dokumentert.
I denne sammenhengen er det også viktig å huske på at mange mobbeofre får det mye bedre etterhvert som de blir voksne og etablerer sitt eget voksenliv og bygger opp positive erfaringer med andre mennesker. De fleste som har vært utsatt for mobbing går det bra med i voksenlivet selv om de sliter med en del langvarige konsekvenser og ettervirkninger av mobbing.
Og ja, dette kjenner jeg meg dessverre godt igjen i en del av det som står her. Og det er mer. Det verste for min del er at jeg ofte føler meg utenfor i sosiale sammenhenger, særlig der det er en gruppe av mennesker samlet. Jeg er som regel sikker på at jeg ikke er velkommen til å delta. Derfor føles det mest komfortabelt for meg når jeg får en invitasjon til å være med på ting, jeg blir like glad hver gang......;) En annen ting som er en direkte konsekvens av mobbingen, er at jeg har et stort behov/ønske om å bli "sett", særlig av dem som betyr noe for meg. Og når jeg opplever at de ikke "ser" meg, prøver jeg alt jeg kan på å bli det. Dessverre kan det ofte bli helt feil, og jeg står frustrert og fortvilet igjen......

Livstegn.....

2011-03-23T17:48:00.000+01:00

Nå er det vel på tide å oppdatere bloggen. Kan jo hende det er noen innom her som savner nye innlegg. Etter at Facebook har blitt en så stor del av hverdagen vår, er det flere som er litt sløve når det gjelder å blogge. Det er så mye enklere å oppdatere statusen der i stedet.....;)
På hundefronten skjer det ikke så veldig mye. Vi har brukt vinteren til å gå mye turer, dette er den fineste vinteren jeg har hatt sånn sett på veldig lenge. Stein som er en av de nærmeste naboene våre, og som har fått seg briard, har brøytet turvei til oss langs jordene sine. Dette har ført til at jeg og de firbente har kost oss så si daglig i hele vinter. Noe jeg er veldig takknemlig for, og jeg håper virkelig at vi får samme mulighet til neste vinter også.
Luna har vært på 3 utstillinger som veteran hittil i år, og hun har blitt beste tispe og BIM alle gangene. Og BIR veteran også. Nå venter jeg bare på at hun skal plassere seg i BIS veteran også. Det fortjener hun i mine øyne ihvertfall.....;) Og så er det bare å håpe at hun fortsetter å holde seg i så fin form som hun er i nå. Gleder meg til dra på utstilling med henne utover våren og sommeren.
Jeg har ikke drevet med lydighetstrening i vinter. Ettersom jeg ikke tilhører noe treningsmiljø, har motivasjonen min for å trene forsvunnet fullstendig. Så gjenstår det å se om jeg finner den igjen....Derimot kjenner jeg at lysten til å trene bruks begynner å våkne i takt med at det går i mot vår.....;) Håper iallfall at det blir spor på oss, og kanskje feltsøk på Wilma. Godbitsøk bllir det iallfall masse av, det kan jeg jo holde på med utenfor huset....;)
Ellers har jeg vært veldig opptatt med valpeshowet som NKK regionen arrangerte på Biri Senter (Spareland) søndag 13. mars. Jeg hadde ansvaret for påmeldingene, og selv om vi brukte Dog Web Arra, var det en god del som meldte på manuelt. Mange sendte mangelfulle opplysninger om hundene sine, og det ga en del ekstra arbeid. Men med hele 167 valper påmeldt, må vi jo være godt fornøyd. Ikke minst var det veldig lærerikt, så jeg er i grunnen glad for å ha vært igjennom det. Men det er ikke å legge skjul på at sånne ting er ekstra krevende på grunn av Fibromyalgien. Det var kun valpeshowet jeg klarte å ha fokus på i de siste par-tre ukene før arrangementet, alt annet ble skjøvet til side. Vi hadde evalueringsmøte i går, og har allerede begynt å planlegge for neste år. På årsmøte i NKK regionen i slutten av februar, ble jeg forøvrig gjenvalgt som styremedlem/sekretær for 2 nye år. Jeg er nok det man kan kalle et "organisasjonsmenneske", jeg synes det er morsomt og givende å ha verv. I ungdommen drev jeg med politikk, og så var jeg jo med som frivillig i Storhamar i en årrekke, før jeg fikk verv i hundemiljøet. Nå sitter jeg også i styret i Norsk Briard Klubb, der har jeg vært med i flere år nå. Alt på frivillig basis altså. For meg er disse tingene med på å gjøre hverdagen min meningsfyllt, og kanskje særlig fordi jeg ikke er i jobb. Å ha hund som hobby er i det hele tatt noe av det mest meningsfulle i livet for min del. Det er jo egentlig også en livsstil, siden jeg bruker mesteparten av tiden min på ting som har med hund å gjøre. Men samtidig er det også andre ting som betyr en del for meg, og det er godt å kunne snakke om andre ting en gang i blant også. Heldigvis har jeg muligheten til det....

Tilbakeblikk...

2011-01-01T23:34:00.001+01:00

Det er 1 januar 2011, og jeg tenkte å ta et tilbakeblikk på året som har gått, 2010.. Denne gangen har jeg lyst til å dele det i to, med en liten privat oppsummering først, og så en oppsumering som gjelder de firbente etterpå.
For min egen del, så synes jeg 2010 har vært et bra år. Noen tyngre perioder har det vært, men de har vært færre enn tidligere år. En stor del av æren for det gir jeg til jentegjengen jeg ble kjent med på Grande i november 2009. De fire ukene sammen med noen som kjenner på mye av det samme som meg i forbindelse med Fibromyalgi, var gull verdt. Av en gjeng på 10, er det fremdeles 6-7 stk av oss som holder kontakten, og vi hadde 2 treff i løpet av 2010. Den jeg har mest kontakt med er Lill-Ann, og vi har utviklet et nært vennskap i løpet av 2010. Og det setter jeg utrolig stor pris på.
Den viktigste begivenheten for meg i 2010, er at jeg har fått kontakt med familie på min fars side. Har funnet mange på Facebook, og håper å finne enda flere. Dette er en del av meg som jeg ikke har visst så mye om, men nå finner jeg ut stadig mer. Faren min dro til sjøs allerede som 15 åring, og seilte ute til han var over 40. Av forskjellige årsaker har det vært lite kontakt med familien igjennom årene, så det er mange jeg aldri har møtt. Til sammen har jeg bortimot 30 søskenbarn bare på den siden av slekten. Har 25 på min mors side også, bare så det er sagt. Men der har jeg vel truffet nesten alle....
Her i høst kontaktet jeg fetter Eirik som bor på Ringerike, og ble invitert på besøk. Fikk treffe hans kone og datter, før mine kusiner Ruth og Ingrid dukket opp, og vi tok etterhvert turen for å besøke tante Julie og onkel også. Tante Julie traff jeg for første gang i min fars begravelse i mai 2009. Det oppsto en umiddelbar kontakt mellom oss, og jeg føler på en måte at jeg har fått tilbake litt av min far gjennom henne. Føler også et veldig fellesskap med disse søskenbarna, og jeg gleder meg til å bli enda bedre kjent med dem. Den 18 desember ble jeg invitert til Hønefoss, på grøtfest hos Ruth og hennes mann, og jeg fikk treffe fetter Roald med frue også. For meg betyr det utrolig mye at jeg har fått disse menneskene inn i livet mitt. Er også glad for at det er flere søskenbarn som ønsker kontakt, jeg håper å møte noen av dere i løpet av 2011.
Ellers har jeg nok blitt mer moden i løpet av året som har gått. Jeg har iallfall bestemt meg for å tørre å si fra mer om hvordan jeg har det, både på godt og vondt. Et eksempel er jo bloggen jeg skrev, som handlet om ensomhet. Den fikk jeg mer respons på enn jeg hadde drømt om, og det satte jeg stor pris på. Selv om ikke alle fikk personlige tilbakemeldinger, ble de godt mottatt. De siste dagene før jul hadde forresten VG nett noen artikler om ensomhet, og det viser seg jo å være en "folkesykdom". Selv satte jeg vel ord på noe som mange kjenner seg igjen i, men som de ikke tør å si.... Men det gjorde altså jeg....;)

Luna :
Luna har hatt et supert år i utstillingsringen. Sesongens første opptur kom på NKK utstillingen i Kristiansand i mai. Jeg hadde kombinert utstilling på Orre helgen før med 1 uke i Stavanger, før vi stilte her på hjemveien. Lisbeth og Siri var også på plass, men vi begynte å få bange anelser når verken Willy eller Boss gikk til topps. Stor var gleden min når Lisbeth stilte Luna til både beste tispe med CACIB og BIR. Og enda gladere ble jeg når de endte som 3 BIG senere på dagen. Hjemturen gikk med et smil om munnen....;) Det ble flere gode plasseringer utover våren og sommeren, men det er 2 utstillinger i Sverige som topper listen over topp presentasjoner i løpet av 2010. I slutten av august dro Luna og jeg til Eskilstuna på SKK-utstilling. Vi trengte nemlig et CACIB i Sverige for å kunne søke på CIE-tittelen, som er et Internasjonalt Show-championat, uten bruksmereritter. På forhånd visste jeg at det holdt med å bli 2 BTK, hvis den som ble nr 1 hadde tittelen fra før. Og utrolig nok var det akkurat sånn det ble....;) Stilte henne selv også, det gjorde jo opplevelsen enda bedre....;) Smilte hele veien hjem denne gangen også jeg...;)
Den første helgen i september dro vi på Best i Väst, som er en svensk briardspesial. Dette var 3 gang vi var der, og det blir garantert ikke den siste....;) En topp utstilling som våre svenske venner er kjempeflinke på å arrangere. Det var totalt 84 hunder påmeldt, og hannene og tispene gikk hver sin dag. Boss & Willy ble nr 1 og 2 av hannene på lørdagen, og på søndagen skulle Siri stille Mysti og Lisbeth skulle i ringen med Luna. I championklassen ble de nr 1 og 2, men i Beste Tispeklasse var det noen som snek seg imellom. Så Luna endte som 5 BTK, noe jeg var godt fornøyd med. Boss ble BIR og Mysti BIM. I oppdretterklassen stilte jeg henne selv, og det var supergøy å være med på å bli BIS oppdretterklasse. Det var mange gode oppdrettere meg også. Vi var enige om at de 4 Li-Brie hundene som deltok, gjorde rent bord....;)
Etter dette fikk Luna en pause fra utstillingsringen, fordi jeg prioriterte å fjerne en fettkul bakpå krysset hennes. Hun har hatt kulen i flere år, men i sommer begynte den tydelig å bli plagsom. Hun "jobbet" mye med den når hun var alene, enten mens hun lå i bilen eller var hjemme. Og i etterpåklokskapens navn, må jeg innrømme at den burde vært fjernet før. Antar at hun hadde en betennelsestilstand i kroppen også de siste månedene før den ble fjernet, siden hun var så daff og pelsen var fet og livløs. Eterpå har hun nemlig blitt en helt annen hund, og jeg lurer ofte på hvem som er eldst av henne og Wilma. Formen er topp, og pelsen er mye,mye bedre. Lille nyttårsaften var vi tilbake i utstillingsringen, og hun avsluttet sesongen med å bli 3 BTK på sin utstilling nr 101. Totalt ble hun nr 4 på Årets Utstillingsbriard 2010. Dette synes jeg er veldig bra, særlig med tanke på at hun mistet en del poeng på både Hamar og Lillestrøm. Det ble forøvrig 4 ganger Li-Brie øverst, da Boss ble nr 1, Mysti nr 2 og Willy nr 3. Gratulerer så mye alle sammen !!

Wilma
Wilma har hatt et rolig år. Siden hun ikke liker seg i utstillingsringen, er den karrieren lagt på hylle for hennes del. Men vi har jo trent både lydighet og bruks i løpet av 2010. Ja vi prøvde oss jo også i offisiell konkurranse i januar, men det måtte jo gå dårlig etter minimalt med trening. Vi konkurrerte uoffisiellt også i slutten av mai, men det gikk ikke noe særlig bedre. Etter det har vi så og si ikke trent, og i skrivende stund er det usikkert om det blir noe mer lydighet på oss. Vi hadde en periode hvor vi var med og trente rundering, og jeg synes Wilma hadde fin fremgang. Men dette er en krevende aktivitet for kroppen min, så jeg er redd for at jeg ikke kan holde på med dette fremover. Vi gikk litt jordespor i høst, og det gikk bedre enn forventet. Så antagelig tar jeg opp igjen sportrening til våren.
Forøvrig håper jeg jo også at det blir valper på Wilma i løpet av 2011....;)

Våg Å Være

2010-11-21T01:15:00.000+01:00

Våg å være ærlig,
våg å være fri.
Våg å føle det du gjør,
si det du vil si.
Kanskje de som holder munn
er reddere enn deg.
Der hvor alt er gått i lås
må noen åpne vei.

Våg å være sårbar.
Ingen er av stein.
Våg å vise hvor du står.
Stå på egne bein.
Sterk er den som ser seg om
og velger veien selv.
Kanskje den som gjør deg vondt
er svakest likevel.

Våg å være nykter,
våg å leve nå.
Syng, om det er det du vil,
gråt litt om du må.
Tiden er for kort til flukt.
Bruk den mens du kan.
Noen trenger alt du er,
og at du er sann

Hans-Olav Mørk

Personlig.....

2010-11-15T15:53:00.000+01:00

De fleste som kjenner meg vet at jeg er en åpen og ærlig person. Det har jeg tenkt å være i dette innlegget også, og det er MITT valg. Hvordan du tenker og føler mens du leser, det er DITT valg. Livet består stort sett av å ta valg, og nå får du ett.... Du kan også velge å la være og lese, det har du også rett til......
Alle har vi sterke og svake sider, og jeg skal denne gangen fortelle om en av mine svake sider. Men på en annen måte er den kanskje ikke så svak siden jeg våger å fortelle om den....
Men saken er at jeg føler meg ENSOM. Sånn, der er det sagt.... Dette er en tilstand som dukker opp hos meg i de periodene det er temmelig tomt i avtaleboken, og det er det nå om dagen. Dette beror på at jeg tilbringer mesteparten av tiden alene. Joda, jeg har selskap i de to flotte firbente, men det kan ikke erstatte menneskelig kontakt. Og jeg må innrømme at dagene iblant kan bli tunge. Derfor betydde alle gratulasjonene jeg fikk på Facebook i anledning 45 års dagen min, uendelig mye.
Jeg har jo også fått kontakt med masse familie på min fars side gjennom FB, og dette er mennesker som jeg virkelig håper å bli kjent med etterhvert. Mange av dem bor i Hønefoss-området, og det er jo ikke langt....
Må jo ile til og si at jeg setter STOR pris på de vennene jeg har. Men vil nok si at jeg har en haug med bekjente, men ikke så mange nære venner. Noen synes jeg faktisk det er vanskelig å definere, ikke alltid så lett å definere om man er venner eller bekjente.....Noen ønsker man å være venn med, men det er jo ikke alltid gjengjeldt. Og noen ønsker man ikke å ha som venn i det hele tatt.... Ikke enkel den der...

En annen ting som gjør at jeg kjenner meg ensom, er jo at jeg er singel og barnløs. Det siste er helt greit, så er det sagt. Mye verre for dem som ønsker seg barn, og ikke har fått. Jeg har aldri hatt et stort ønske om egne barn, og det er MITT valg. Når det gjelder det å være singel, så er ikke det et valg jeg har tatt. Jeg ønsker meg en kjæreste, det er ingen tvil om det. Men ikke for enhver pris, jeg er heller alene enn i et forhold som ikke fungerer.

Det hjelper jo heller ikke på ensomhetsfølelsen at man står utenfor arbeidslivet. Det å ha en jobb å gå til er kjempeviktig, og det av helt andre grunner enn det okonomiske. Det å ha forpliktelser og å være del av et arbeidsmiljø, er gull verdt. Så alle dere som jobber, vær glad for hva dere har... Men ikke for enhver pris her heller.... Er det grunner til at man ikke trives der man er, eller at helsen ikke er på topp, bør man tenke over situasjonen, mener nå jeg....For egen del er det jo helsen som er årsaken til at jeg ikke jobber, og det er ikke noe jeg har valgt selv. Er midlertidig ufør ut 2011, så får vi se hvordan det blir etterhvert. Drømmen er å kunne finne noe å holde på med, om det så bare hadde vært 2 timer pr dag. Når/hvis jeg kommer over på varig trygd, blir det lettere å komme seg inn i en attføringsbedrift tror jeg. Frisk nok til å fungere i det vanlige arbeidslivet igjen blir jeg nok aldri dessverre. Sånn er min fibromyalgi.....

Ellers så vet jeg jo at denne følelsen går over igjen når jeg har litt mer å henge fingrene i utenfor heimen. Har heldigvis evnen til å glede meg over det som ligger frem i tid. Men jeg er et utålmodig menneske, så det skulle helst ha skjedd i går.....

Lenge siden sist - Bloggtørke...

2010-11-11T23:39:00.001+01:00

Var noen som etterlyste blogg-innlegg så da får jeg vel skrive litt igjen....;) Det går altfor lenge mellom hver gang jeg skriver noe, og det er jeg nok ikke alene om. Som flere andre må jeg vel gi Facebook en del av skylden, de aller fleste av oss er jo aktive der, og får som regel med seg det som skjer hos hverandre.
En annen ting som gjør det vanskelig med blogg er at det sitter en del folk der ute som ikke tåler at man skriver sine egne meninger i bloggen sin, og da faller mye av vitsen med å blogge bort synes jeg...... Men nok om det...

Det er ganske stille og rolig her om dagen, så det er vel ikke så mye å skrive om heller. Luna fikk fjernet en fettkul helt i slutten av september, men det har jeg vel skrevet om før. Av den grunn har hun ikke vært på utstilling siden vi var på Best i Väst. Meldte henne heller ikke på til Nordisk Vinner på Lillestrøm, men det angrer jeg litt på nå. Såret har grodd kjempebra, og hunden er allerede dekket av pels. Når hun er børstet opp, er det ikke så lett å se at hun har et felt som har vært pelsfritt....;) Så jeg lurer faktisk på om jeg skal melde henne på i Letohallen i romjulen. Ellers blir det ikke utstilling på oss igjen før i februar,og det synes jeg er altfor lenge til...;) Ser vireklig frem til 2011, da er jo Luna veteran og det skal bli KJEMPESPENNENDE.
En helt ny opplevelse for meg og for Lisbeth også, som ikke har hatt noen veteran ennå som har hevdet seg i ringen over lengre tid. Har en drøm om at Luna skal gå i den store veteranringen flere ganger i både 2011 0g 2012. Så er det bare å håpe på at den sorte dronningen min holder seg frisk LENGE. Nå om dagen er hun faktisk i bedre form enn jeg har sett henne i på lenge. Er redd for at hun har gått med en betennelsestilstand i kroppen en stund i forbindelse med fettkulen hun hadde. For før hun fikk den fjernet var betydelig mye daffere enn det hun er nå. Nå er det full fart og masse lek med Wilma. Noen ganger lurer jeg på hvem som er eldst av de to...;)
De siste månedene har det blitt stort sett turgåing på oss. Nå når det er barfrost koser vi oss masse på et digert jorde rett bak huset her. Der går hundene løse og jeg får tid til å fotografere litt eller bare filosofere...;)
Trening blir det lite av. Har ikke noe treningsmiljø jeg føler noe tilhørighet til for tiden og da blir motivasjonen deretter. Jeg er en av dem som trenger faste treningsrutiner, og jeg hater å trene alene. Derfor er det greit for meg enten å trene på faste tider sammen med noen eller i en hundeklubb eller gå på kurs. Sistnevnte er for dyrt i lengden, og akkurat nå vet jeg ikke om noen som holder konkurransekurs i lydighet heller. Det hadde vi jo egentlig trengt siden det kommer nye LP-regler fra nyttår. Har kikket litt på dem, og har vel mer eller mindre bestemt meg for å trene inn avstandskomanderingen i klasse 1, på egen hånd. Vi begynte jo såvidt med det mens vi gikk på kurs på Toten. Begynte såvidt å trene sammen med en gjeng på Biri tidligere i høst, men har innsett at trening utendørs utover vinteren ikke er noe godt alternativ for kroppen min. Er også usikker på hvordan det blir med bruksen. Nå er jo sesongen over, men det kommer jo en ny om noen måneder. Her er det også kroppen som spiller inn. Syns rundering er kjempemorsomt, og trening av egen hund går greit. Men siden man må være med og gå opp løype og også være figurant for de man trener sammen med, har jeg vel egentlig funnet ut at dette også blir for tungt for min stive kropp...;( Så det blir nok spor på begge jentene neste år, tenker jeg. Men ønsker meg treningskompiser til det også....;)
Ellers er jo planen å ha et valpekull på Wilma neste år. Kullet blir et Li-Brie kull hos Lisbeth, men vi har ikke bestemt oss 100 % for hanhund ennå. Jeg håper selvsagt at dette blir noe av, slik at jeg kan begynne med valp igjen...;)

Livstegn...;)

2010-09-29T00:05:00.002+02:00

Tenkte at det er på tide med en oppdatering herfra, det er altfor lenge siden sist....;) Det ble ingen NKK-utstilling på Orre for Luna og meg. Jeg var jo i Stavanger, utstilingen skulle kombineres med et besøk "hjemme". Men på fredag kveld, fant jeg ut at det ikke var trygt å kjøre bilen min lenger. Jeg hadde egentlig merket det på bremsene mine i flere uker at alt ikke var som det skulle, men siden det var noen som sjekket det og mente at alt var i orden, tok jeg sjansen på at det stemte. DET skal jeg ikke gjøre igjen...;) Heldigvis kom jeg og de firbente trygt frem til Stavanger/Sandnes. Når lørdagen opprant med øsende regnvær, må jeg innrømme at det føltes veldig greit å ikke være på utstilling...;) Var så heldig å få låne min søsters WV Touran fra lørdag ettermiddag til mandag, så jeg slapp iallfall å sitte på campingen hele helgen. Min egen bil fikk jeg inn på verksted på mandag formiddag, og det ble kostende ca 6600 kroner. Både bremseklosser og bremseskiver på begge sider foran var totalt utslitt, og hjullageret på venstre side foran måtte også byttes. Sistnevnte var nok årsaken til at jeg satt og hørte på en høyfrekventert pipelyd på store deler av turen nedover. Det viste seg også at begge ABS-kransene som sitter på drivaklingene foran, var sprukket , så de må byttes før det blir glatt...;) Hadde som vanlig alt for mye å ordne når jeg var "hjemme", så det gikk i ett hele tiden. Totalt var jeg borte i 8 dager.
Det har stort sett godt i ett siden jeg kom hjem også, men det har bare vært kjekt. Forrig tirsdag begynte jeg å trene lydighet igjen, denne gangen sammen med en gjeng på Biri. Utrolig hvor mange som trener hund utenfor hundeklubbene egentlig, dette synes jeg på mange måter er veldig synd. Klubbene går glipp av mange mennesker som innehar masse kompetanse om hund og som driver med flere ulike hundeaktiviteter. Men samtidig forstår jeg at disse treningsmiljøene har oppstått,særlig når man både har hørt og erfart hvordan folk i hundeklubber oppfører seg mot andre. Det var første gang Wilma og jeg trente lydighet på fire måneder, og det gikk over all forventning. Jeg fikk blant annet noen råd når det gjelder hvordan jeg skal få bedre kontakt med Wilma på lineføring/fri ved fot, og det så ut til å fungere. Fellesdekk med fremmede hunder gikk knirkefritt, det synes jeg var veldig imponerende etter en så lang treningspause.
På onsdag var Luna og jeg hos veterinæren i forbindelse med fettkulen som hun har hatt i en årrekke. I de siste månedene har hun begynt å slikke på den, så det har vært håpløst å holde den fin. Derfor bestemte vi i fellesskap at kulen skal fjernes i morgen tidlig. Skal levere henne klokken 9.15, og hente henne igjen utpå dagen. Det er faktisk første gang jeg gjør det med noen hund jeg har hatt i det hele tatt... Så jeg skal innrømme at jeg gruer meg litt... Derfor er det nok smart at jeg tar med Wilma og drar på besøk mens jeg venter...;) Det som er litt dumt, er at det blir en stund til vi kan dra på utstilling igjen.. De må nok fjerne noe pels, og det tar nok litt tid før den vokser ut igjen. Men helsen til Luna er selvsagt det viktigste. Vi satser på å være tilbake igjen i ringen over nyttår, og da er jo Luna veteran. Da begynner et nytt kapittel i utstillingskarrieren altså...;)
I går gikk vi sesongens første jorde-spor rett utenfor huset. Naboen som eier det nærmeste jordet har jo kjøpt seg Briard, og nå har jeg tillatelse til å bruke jordet så mye jeg vil....;) Wilma fikk et rett spor på ca 120 skritt, som hun gikk sånn tålelig bra. Hun fant 2 av 3 gjenstander jeg la i sporet, den siste fant hun på tilbakeveien...;) Jeg har jo ikke gått mer enn 5 spor med henne i løpet av det siste året, det forrige i fjor høst. Og dette sporet var bedre enn det. Har trent noe rundering med henne denne sesongen, men nå er jeg i tenkeboksen. Kommer liksom ikke inn i noen fast treningsrutine i tillegg til at det blir en (altfor?) stor belastning på min stive kropp, så jeg funderer på å gå tilbake til spor...;) Luna fikk et spor på ca 300 skritt, med 2 vinkler og 3 pinner. Hun har bare gått spor et par-tre ganger denne sesongen, så hun synes jeg gikk veldig bra...;) Hun fant alle 3 pinnene, den første var det ikke pølsebiter under heller...;) Fra den siste pinnen og frem til sluttgjenstanden, synes jeg hun gikk litt for mye på overvær, det var det eneste munuset...;)
I dag hadde jeg med begge på lydighetstrening. Luna er jo så og si "førtidspensjonert" , så hun har ikke trent LP mer enn 1 gang i år.....;) Men det skulle man ikke tro, hun var kjempeflink i dag...;) Er så morsomt å jobbe med henne, for hun er så flink til å holde konsentrasjonen...;) Wilma var også flink, og hun har også blitt bedre når det gjelder konsentrasjon. Planen er å konkurrere igjen med henne, men det blir nok ikke før neste år...;)

Best i Väst 2010

2010-09-07T23:48:00.000+02:00

På fredag pakket jeg bilen og tok med hundene til Sverige. Det var tid for et av årets høydepunkter på utstillingsfronten, nemlig den svenske Briardspesialen "Best i Väst". Denne utstillingen holdes på Tånga Hed i Vårgårda, som ligger ca 7 mil fra Gøteborg. Vi kjører via Uddevalla og Trollhätten, og det er nærmere 50 mils kjøring for meg en vei. Siden jeg kom meg avgårde alt for sent på dagen, kom jeg til Oslo akkurat i ettermiddags-rushet. Jeg brukte nok over en time ekstra gjennom Oslo på grunn av dette, men det må jeg bare skylde meg selv....;) Derfor var jeg ikke fremme på Tånga Hed før i 9-tiden, og det var både mørkt og sent før utstillingsteltet var på plass, og jeg hadde fått bært inn all bagasjen på rommet på Vandrehjemmet. Det var både vekkelsesmøte OG valgkampmøter, samt andre hundetreff på samme område som oss denne helgen, så det var rimelig høyt støynivå til tider....;)
Denne gangen ble lydigheten og utstillingen for hanhundene arrangert på lørdagen, mens valpene og tispene skulle i ilden på søndagen. I korridoren der jeg og de firbente bodde, var det nok mange som skulle konkurrere i lydighet som begynte kl 8 lørdag morgen, for de første begynte å lufte hunder før klokka 6....;)
Selv hadde jeg jo fri denne dagen, men det var bare å komme seg opp og begynne dagen. For en gangs skyld spiste jeg til og med frokost tidlig, og det er ikke vanlig når jeg er på utstilling...;) Hanhundene begynte kl 11. Det var 40 påmeldte, med Boss og Willy hjertelig til stede i championklassen. Den spanske dommeren likte tydelig det hun så, og de ble plassert som nr 1 og 2 championklassen. Hun sa at hele klassen holdt en imponerende kvalitet, og alle 8 fikk CK. I hanhundklassen ble plasseringen den samme på de to vakre herrene, og dermed var det maks uttelling allerede for Kennel Li-Brie....;) Om kvelden var det Fest i Väst, men det ble en rolig kveld på oss. Både maten og stemningen var god, men vi brøt opp tidlig. Jeg måtte jo ta pelsstell på Luna må vite....;)
På søndag var det altså tispene sin tur, og dermed skulle Mysti og Luna i aksjon. Siden herrene falt i smak dagen før, hadde vi jo et håp om at damene også skulle gjøre det bra....;) Attpåtil skulle Siri stille Mysti og Lisbeth skulle i ringen med Luna, det gjorde jo håpet om suksess enda høyere - iallfall for min del...;) Heldigvis likte dommeren damene våre også, og det endte med 1 plass til Mysti og 2 plass til Luna i championklassen. Her var det bare 3 som fikk CK faktisk...;) I Beste Tispeklasse var det derimot mange, hun hadde delt ut flere CK i de andre klassene. Luna ble her plassert som nr 5. Med tanke på den store konkurransen - det var påmeldt 42 tisper - må jeg bare være fornøyd...;) Jeg fikk ringsekretæren til å oversette den franske kritikken, og jeg antar at hun mistet en høyere plasering fordi pelsen er for myk og fordi dommeren syntes halen var litt kort og hadde for mye krok. Men det er helt greit, for begge deler er jo riktig...;) Mysti slo til og vant tispeklassen, så dermed ble det en helnorsk suksess...;) Boss ble til slutt BIR, mens Mysti ble BIM....;)
I oppdretterklassen var det 4 grupper som deltok, og vi fikk først 1 premie og HP, for så å ende som BIS oppdretter....;) Kan vel trygt si at Kennel Li-Brie gjorde rent bord på Tånga Hed....;) Gratulerer igjen Lisbeth, det er noen vakre hunder vi har....;)
Etter at utstillingen var ferdig, var det bare å pakke bilen. De er superflinke på å ordne premier på denne utstillingn, så jeg hadde faktisk med meg ganske mye hjem...;) Vant noen gvinster på lotteriet i løpet av helgen, så det ble litt ekstra der også. På hjemveien stoppet jeg på Nordby-senteret for å handle, spise og lufte hunder, så jeg var ikke hjemme før ved midnatt. Men med helgens resultater smilte jeg vel hele veien hjem...;)

Her er det imidlertid ikke tid til å hvile på lauvbærene, for i morgen skal vi avgårde igjen. Da setter jeg og de firbente kursen for Stavanger, der skal vi kombinere NKK utstilling på lørdag med 1 ukes besøk i hjembyen...;)

En regnværsdag....

2010-08-28T17:47:00.002+02:00

Det er tidlig lørdagskveld, og det har regnet hele dagen. På sånne dager må jeg innrømme at jeg trives best innendørs. Og det ser det ut som de firbente gjør også...;) Egentlig skulle Wilma og jeg vært på runderingstrening i dag, men det måtte jeg droppe. Med en hektisk periode foran meg, må jeg bare ta hensyn til helse-tilstanden. Og den er jo som den er....;)
Neste helg er det utstilling igjen, da setter vi kursen for Tånga Hed og en svensk briardspesial. Har vært der før, i 2007 og 2008, og det er en veldig trivelig utstilling. I år skal hanhundene være på lørdagen, med 40 påmeldte. Tispene er på søndag, med 42 påmeldte. Forhåpentligvis skal Lisbeth stille Luna for meg....;) Onsdagen etterpå reiser hundene og jeg til Stavanger. Har planer om å kjøre over Hardangervidda på veien bort, det er en kjempefin tur som jeg ser frem til. Som alltid blir det nok hektisk når jeg kommer "hjem", men lørdag 11 september er iallfall satt av til en ny utstilling. Da er det NKK-utstiling på Orre. Stilte jo på Orre sist jeg var hjemme, og synes det er en skikkelig fin plass å arrangere utstilling. Denne gangen er jo også Nora, den hvite gjeterhunden til søsteren min junior, så det blir også spennende. Jeg blir i Stavanger en uke, fra onsdag 8 til onsdag 15. september. Når jeg kommer tilbake, er det flere ting på kalenderen ut over høsten. Blant annet planlegges det et treff med damene jeg traff på Grande i november i fjor, håper bare at det ikke kolliderer med andre ting. Kjenner at jeg trenger å treffe denne gjengen, som sliter med de mange av de samme utfordringene som meg selv i hverdagen...;) Og nei, vi snakker ikke bare om sykdom, slik noen tror. Vi prater stort sett om det meste, og latteren sitter løst..;) Men bare det å VITE at noen der ute forstår hvordan man har det, gjør det faktisk litt lettere å leve med fibrospøkelset på skulderen...;)

Ny tittel !!

2010-08-24T16:50:00.004+02:00

På fredag reiste Luna og jeg til Sverige. Wilma var levert hos Lisbeth kvelden før, og jeg må innrømme at det var godt å ha bare en hund å konsentrere seg om på turen....;) Men jeg savnet henne også, hun er noe helt for seg selv min lille blonde...;) Fredagens reisemål var Västerfärnebo, der vi skulle overnatte hos Ulrika med familie. Kom frem i 18-tiden, og vi hadde noen hyggelige timer med god mat og masse briard-prat...;) Tidlig lørdag morgen satte vi kursen mot Eskilstuna. Der var det SKK-utstilling, med utdeling av CACIB og reserve CACIB. Luna trengte et CACIB i Sverige for å få en ny tittel, det var det som var utgangspunktet. Hun måtte nemlig ha 4 CACIB i 3 forskjellige land for å få tittelen CIE, som er et internasjonalt show championat. Og hun hadde CACIB i både Danmark og Norge fra før. Å få til dette har vært hovedmålet mitt for 2010, så er det også sagt...;) På forhånd visste jeg at dagens dommer Thord Bystrøm, likte hunder av Luna's type, men man kan aldri være sikker...;) Jeg visste også at Stella som er en veldig fin tispe skulle dit, men at hun hadde nok CACIB fra før. Det betød at om vi sto som nr 2 med Res.CACIB, ville CACIB'et gå videre til oss....;) Så det var ganske mye som sto på spill foran denne utstillingen...;) Det ble en veldig hyggelig dag i Eskilstuna, både resultatmessig og sosialt...;) Det var 10 av 11 påmeldte som møtte, 6 hanner og 4 tisper. Mercan & Ulrika vant åpen klasse med CK, og ble 2 beste hanne med Res.CACIB. I tispeklassen var det kun Stella og Luna som fikk CK. Stella vant, med Luna som nr 2, henholdsvis med CACIB og reserve CACIB. Det ble altså som jeg hadde sett som en mulighet på forhånd...;) Stella's CACIB vil etterhvert gå videre til Luna, og dermed er tittelen i boks....;) Hun blir da hetende N DK UCH NordV-08 CIE Li-Brie's Lady O'Lorien. Det beste med det hele var at jeg stilte henne selv...;)
Kritikken lød som følger : " Feminin tik, uttrycksfull, mörka ögon, välburna öron, bra hals,välkroppad, nogot mjuk rygg, markerat forbröst, bra vinklar, passe benstomme, bra pels og färg, rør seg nogot trångt bak, kunne vara fastare i fronten. Välvisad"
Dommeren hadde visst også sagt noe om at det var moro å dømme en rase med så mange gode representanter til stede. Det er alltid hyggelig å høre sånt om rasen vi er så glad i....;)
En stund etter at bedømmelsen var ferdig, var det bare å begynne på hjemreisen. Må innrømme at jeg var utrolig stolt både av Luna og av meg selv, særlig når jeg begynte å tenke på alt vi har oppnådd av resultater gjennom årene. Dette var utstilling nr 99....;) Nr 100 blir på Best i Väst....;)
Men dessverre har alt sin pris.... Søndag når jeg våknet ville kroppen og hodet mitt langt fra det samme....;) Kroppen var stiv og støl etter over 100 mil i bil i løpet av 36 timer, i tillegg til hundeutstillingen. Så jeg måtte dessverre melde forfall til runderingstreningen jeg og Wilma skulle delta på søndags ettermiddag. Men forhåpentligvis kommer det flere sjanser....
Å leve med fibromyalgi gjør det faktisk nødvendig å lytte til kroppen noen ganger....;)

NKK Dobbel på Bjerke

2010-08-17T15:30:00.006+02:00

I helgen har vi vært på utstilling i Oslo både lørdag og søndag. På lørdag var det Crufts-kvalifisering, og på søndag var det Norsk Vinner 2010. Den siste betyr at alle som blir BIR eller BIM i sine raser, får tittelen NV-10...;) Det var ca 4500 hunder påmeldt pr dag.
Lørdag hadde vi fremmøte kl 9, og etter en natt med dårlig søvn, må jeg innrømme at jeg var altfor sent ute. Men jeg hadde regnet ut at rasen ikke ville være i ringen før nærmere 10. Kom en litt annen vei enn jeg pleier inn mot Bjerke, slik at jeg måtte kjøre om Sinsenkrysset, og der var det kaos...;) Bilkø i flere kilometer er ikke det kjekkeste jeg vet, for å si det pent....;) Og de aller fleste skulle selvsagt på hundeutstilling...;) Kokka var va 8.45 når jeg var utenfor hovedinngangen, men det skulle ga nærmere en time før jeg fikk parkert. Hell i uhell var at jeg ble dirigert inn på utstillingsområdet, inn i en undergang slik at bilen ble stående i skygge hele dagen...;) I mellomtiden hadde jeg prøvd å få tak i noen som kunne sjekke hvordan det lå an i ringen vår, for jeg var nesten sikker på at vi kom for sent til å stille. Til slutt fikk jeg heldigvis tak i Helga, som gikk for å sjekke. Det viste seg at Briard skulle i ringen 10.20 i følge skjema, men det ble en god del senere enn det også, siden starten på bedømmelsen ble utsatt fra 9 til 9.30.
Dette visstnok på grunn av parkeringskaos...;) Så vi hadde tid nok allikevel...;)
Denne dagen gikk Ulrika i ringen med Luna, og det endte med at Luna til slutt ble 4.Beste Tispe med CK. Kritikken var dessverre ikke så lett å tyde. Tusen takk igjen,Ulrika...;) De var også med i oppdretterklasse med kennel Li-Brie, det var Willy, Boss, Mysti og Luna. I raseringen gikk det veldig bra, men etter en lang dag med mye venting i varmen, gikk ikke Luna noe særlig bra i den store ringen, dessverre. Det var hard konkurranse med mange andre oppdretter, så her ble det ingen plassering.
På søndag hadde vi oppmøte kl 10, men etter erfaringen fra dagen før, var jeg tidlig ute. Det føltes godt å parkere bilen allerede kl 9...;) Dessverre gikk bedømmelsen i ringen vår veldig sakte, så vi var ikke i ringen før bortimot 11.30 tror jeg....;) Jeg og Ulrika fant ut i fellesskap at jeg skulle Luna selv, og slik ble det. Føler at jeg behersker det å stille hund bedre og bedre selv, så da får jeg bare kaste meg ut i det så lenge Lisbeth er opptatt med å stille Mysti. Synd hun ikke kan stille begge samtidig...;) Fikk iallfall skryt av flere etterpå at det så bra ut, og det følte jeg selv også...;) Den engelske dommeren ble veldig begeistret for alle Briardene, og alle fikk faktisk CK. Luna endte som nr 4 i championklassen, men ble ikke plassert i Beste Tispeklasse. Det må jeg jo innrømme at jeg ikke var helt førnøyd med...;) Men jeg bestemte meg for å fokusere på presentasjonen, og ikke resultatet, og da ble det straks bedre....;) Og i ettertid må jeg også si at jeg har lett for å glemme både at hun har mange flotte resultater å se tilbake på OG at hun begynner å bli en voksen dame. Hun er jo faktisk blitt 7,5 år, og det er bare 4,5 måned igjen til hun er veteran...;) Min sorte diamant holder seg utrolig godt, så jeg ser virkelig frem til neste års utstillinger....;)-
Slik lyder søndagens kritikk: " Very good type. Super head. Good outline - very good bone. Good eyecolor & shape. Excellent body. Excellent coat texture. Very sound rear with good tail. Moved well, but a little close behind"
Vi var også med i oppdretterklassen med kennel Li-Brie, som fikk følgende strålende kritikk :
"Super group of a type and quality that could win in any country." Det ble imidlertid ingen finale denne gangen.
Alt i alt var det en hyggelig helg på Bjerke, ikke minst sosialt. Men persolig mener jeg at Bjerke Travbane er for lite til å arrangere full utstilling på en dag. Når det en en utstilling som går over to dager, er det helt greit. Men det blir for mye med ca 4500 hunder på en dag. Parkeringsforholdene var kaotiske, spesielt lørdag. Men det verste var størrelsen på ringene, og at det var så trangt rundt dem. Det er ikke bra for hverken folk eller hunder, etter min mening. Og spesielt ikke for de firbente, det så jeg flere eksempler på. Underlaget var heller ikke bra, etter styrtregnet fredag. Dreneringen på Bjerke er ikke bra, det vet man jo fra før...;) Så alt i alt håper jeg NKK finner en annen plass neste gang de skal arrangere en så stor utstilling utendørs...;)

Wilma

2010-08-05T22:34:00.002+02:00

Her er noen nye stå-bilder av vakre Wilma....;) Siden hun ikke er å se i utstillingsringen, er det ikke så mange av dem....;)

Sommer

2010-07-13T22:52:00.005+02:00

Fremdeles blir det forholdsvis lenge mellom hver oppdatering her, men nå er det vel på tide...;) Vi er kommet nesten til midten av juli, og det er sommer. Været er nok bedre enn i fjor, men ganske ustabilt. Og sånn skal det visst være en stund fremover også...;) Personlig har jeg alltid likt sommeren, men i år sliter jeg litt mere i varmen...;)
Juni og juli har vært forholdsvis stille for de firbente og meg i år, det vil si at vi ikke har vært på så mange langturer. Men vi har brukt tiden godt, med blant annet gå-turer så og si daglig. Som mange vet bor jeg sånn til at hundene kan være mye ute løse, og det har gjort at jeg i perioder har vært sløv med å gå tur. Nå har jeg imidlertid tatt meg selv i nakken, og vi er kommet inn i en god rutine.
Nå har jeg også begynt å dra ned til Mjøsa med dem iblant, så de får svømme. Både avkjøling og trim samtidig, noe som de ser ut til å sette pris på...;) Det er kjempekjekt å se at begge koser seg i vannet...;)
Når det gjelder hundetrening, har det vært runderingstreningen med Wilma som har hatt førsteprioritet. Akkurat nå er treningskameratene mine på kurs på Sølen, så da blir det lite av denslags også. Forrige søndag hadde vi en veldig fin trening, det var spesielt moro siden det var jeg selv som hadde tenkt ut hvordan vi skulle jobbe med Wilma. Jeg er jo veldig fersk selv når det gjelder denne aktiviteten. Gangen før, når vi trodde at Wilma hadde forstått hvordan det skulle gjøres, begynte hun å rote etter at de to første slagene (er det riktig tro ?) hadde gått veldig bra. Derfor startet vi som første ekvipasje denne gangen, og hun fikk kun 2 figuranter, en på hver side av feltet. Begge figgene ble funnet, hun leverte bittet hos meg på linja og så var det påvisning - alt gikk helt supert. Så fikk hun en pause i bilen, mens vi jobbet med de andre hundene. Til slutt kjørte vi en runde til med Wilma, og det var ful klaff denne gangen også...;) Så jeg tror nok vi skal fortsette på samme måte resten av sesongen...;)
Har ikke trent mer enn en liten lydighetsøkt her hjemme med henne,og den var kjempebra. Det ser ut til at hun har blitt bedre til å konsentrere seg som en følge av at vi trener rundering...;)
Det merker jeg også når vi holder på med godbitsøk, hun jobber mye bedre og lengre med nesen enn tidligere...;) Dette er en aktivitet som selvsagt Luna også setter stor pris på...;) Nå har jeg også begynt å kaste ut godbitene før jeg henter hundene i blant, og det tar ikke lang tid før jeg hører nesene jobbe...;) Herlig...;)
Det er forresten ikke lenge til det braker løs igjen på utstillingsfronten...;) Søndag 25. juli tar Luna og jeg turen til Vålerbanen, og helgen etter er det Nesbyen...;) Dit er det en hel gjeng som skal avgårde, og jeg gleder meg kjempemasse...:) Senere står det flere spennende utstillinger for tur, det kommer jeg nok tilbake til...;)

Min følgesvenn....;)

2010-07-12T12:24:00.002+02:00

For en gangs skyld, tenkte jeg å skrive litt om noe annet enn hunder....;) Som mange vet har jeg en diagnose som gjør at hverdagen min ikke er som alle andres. Dette har jeg gjennom mange år lært meg å leve med, men det er ikke alltid like enkelt...;) Men jeg føler meg superheldig som har de to firbente jentene mine, det er ofte dem som holder meg oppe...;)

Her kommer litt informasjon om FIBROMYALGI :

Fibromyalgi hører inn under muskel-, skjelett- og bindevevs- sykdommer. Sykdommen er kronisk, og hovedsymptomet er smerter i muskulatur og ledd, i såkalte "tenderpoints" (ømme punkter). Sykdommen har diagnosenr. ICD-10 med eget sykdomsnr. M79,7 (brukt ved sykehus). Allmennleger bruker ICPC der fibromyalgi inngår i en sekkediagnose: L18, utbredte muskelsmerter/fibromyalgi.

I tillegg opptrer ofte symptomer som muskelstivhet, utpreget tretthet, søvnforstyrrelser, kraftløshet, hovenfornemmelse, svimmelhet, hodepine og magebesvær. Man vet i dag lite om årsaksammenhengen ved fibromyalgi.

Følgende vet vi om Fibromyalgi:

at Fibromyalgi kan best forståes som en biosykososial lidelse der både biologiske, psykologiske og sosiale forhold kan bidra til å utløse og opprettholde den.
at Fibromyalgi kan være genetisk.
at Fibromyalgi ikke vises på røntgen eller blodprøver, men hjerne-scanning (SPECT)kan vise aktivitetsmønster forenlig med forandringer ved påvist Fibromyalgi.
at Smerten er reell og at den har både perifere og sentrale komponenter.
at Fibromyalgi-pasienter har 2-3 ganger høyere Substans P i ryggmargsvæsken enn normalt. Dette medfører en generell forsterkning av smerteimpulser.
at Fibromyalgi-pasienter har lavere Serotonin-konsentrasjon i ryggmargsvæsken enn normalt, og også lavere døgnutskilling i urinen. Serotonin bidrar til å regulere stemningsleiet.
at Fibromyalgi-pasienter frarøves den dypeste søvnfasen der kroppens anabole kapasitet er høyest, som sikrer kroppen restaureringsevne og følelsen av å være uthvilt.
at Fibromyalgi-pasienter har avvikende stresshormonproduksjon samt for lavt veksthormonkonsentrasjon. Veksthormon er viktig for kroppens reparasjonsevne.
at Fibromyalgi-pasienter skårer høyere på kronisk stress og belastning enn andre smertepasienter, og stress regnes som en av de utløsende faktorer.

Det er en klar overvekt av kvinner i denne pasientgruppen, men også menn og barn rammes av sykdommen. Mange med Fibromyalgi får diagnosen Kronisk smertesyndrom.

Norges Fibromyalgi Forbund antar at det i Norge finnes mer enn 150.000 fibromyalgirammede.

Det finnes i dag ikke tilfredstillende behandling for denne pasientgruppen. Behandlingen som blir gitt er symptomrettet og kan i beste fall lindre smerte og redusere andre symptomer.

Informasjonen er hentet fra www.fibromyalgi.no

Bruks

2010-06-17T01:31:00.007+02:00

Etter det uoffisielle LP-stevne på Dokka den 30 mai, har det blitt lite LP-trening på Wilma og meg. Er i tenkeboksen for tiden om det blir noen flere konkurranser på oss også. I såfall må jeg gjøre en del grep slik at vi blir klare til konkurranse. Slik det er nå så har jeg LYST til å konkurrere, men må nok bare innse at vi IKKE er klare for det ennå på en stund. Funderer på hvor lang tid det vil ta, og om jeg i det hele tatt gidder...;) Det er jo mye mer morsomt å trene bruks, så jeg har også fundert på om vi skal konvertere til det, også i en eventuell konkurranse-sammenheng. Også der er det en lydighetsdel, men den er ganske lik den vanlige lydigheten.
Lørdag 5 juni var vi på NKK-utstilling i Drammen. Luna og jeg hentet Tinka, Boss og Lisbeth i Løten, det var koselig å kjøre sammen for en gangs skyld...;) Tinka ble satt av i Oslo for å tilbringe noen timer hos Linda, mens vi andre var i Drammen. Det var bare 7 Briarder påmeldt, og siden den andre tispa ikke møtte, var Lisbeth og Luna uten konkurranse. Dermed var CACIB nr 5 i havn på utstilling nr 94...;) Og hun sluttet som BIM. I grunnen greit å slippe å vente på gruppa i det varme været, og med hunder som ventet hjemme...;)
Søndag den 6 møttes Lisbeth og jeg først for å gå spor med Luna, Meja og Boss. WIlma og Luna fikk også hilse på Tinka, som skulle være på besøk hos oss noen dager etterhvert. Det gikk som ventet veldig bra. Det var både varmt og tørt ute, noe som merktes godt på de firbente. Sporet til Luna gikk på variert underlag, noe hun løste veldig bra. Hun hadde fine vinkler og full pott på pinnene.På grunn av varmen antagelig, hadde hun et veldig behagelig tempo i linen...;) Etterpå møtte vi Berit og Ann Kristin for å trene rundering med Solo, Wilma, Aiko og Mille. Wilma og jeg var første ekvipasje ut, og vi trente kun på meldingsbiten denne gangen. Det gikk ganske greit, men helt fornøyd var jeg ikke. Aiko var neste, og jeg var figurant. Dette er en schæfer som er ganske "het", men allikevel er han en veldig trivelig hund å være figg for...;) Neste hund var Solo, som er en minst like bra arbeidshund som sin mor Meja. Det er morsomt å være figge også for henne...;) Siste hund var Mille som er en meksikansk nakenhund, og et nytt bekjentskap for meg. Hun skulle også jobbe med meldingsbiten sånn som Wilma, men det så mye bedre ut enn det vi gjorde synes jeg....;) Derfor var jeg ivrig på å få trene en omgang til med Wilma, og det fikk jeg...;) Og denne gangen virket det som om poletten hadde ramlet ned...;) Nå var det rett ut til den som satt med bittet i hånden, plukket det med seg på direkten og full fart inn på linjen til meg...;) Vi kjørte en 4-5 repetisjoner, som var klokkerene hver gang...;) Må innrømme at det gir en ekstra god følelse å se hunden jobbe på denne måten....;)
Torsdag 10 juni møtte jeg Lisbeth og Randi på Brynsfillialen. Randi eier Trym, en Briardvalp på ca 6 måneder som fikk gå sine første spor denne ettermiddagen. Morsomt å se hvor naturlig dette er for dem....;) Luna fikk et spor på ca 350 meter tenker jeg, på variert underlag som hun gikk ganke bra. I begynnelsen gikk hun altfor fort, og hun svømmer fremdeles en del i sporet. Det er visst noe briarden gjør, har jeg hørt...;) Hun fant 4 av 5 pinner.
Når jeg var ferdig med Luna, hadde jeg bestemt meg for å trene feltsøk med Wilma. Denne gangen tråkket vi ikke opp feltet, men brukte terrenget der Randi & Trym hadde gått spor. Jeg la ut 4 ting i feltet, og var veldig spent på hvordan det ville gå. Wilma sprang direkte mot feltet med en gang hun kom ut av bilen, så det var bare å sette i gang...;) Og for en fart hun hadde...;) Rett ut og fant den første tingen og leverte til mor, før hun skulle på do...;) Og så var det full fart ut på gjendtand 2 og 3. På den fjerde nølte hun litt så jeg måtte rettlede henne ørlite før hun sprang ut og fant den også.Dette er det absolutte beste feltsøket Wilma har gjort så nå virker det som om poletten endelig har ramlet ned...;) Gleder meg til neste trening....;)

Lenge siden....

2010-06-17T00:01:00.002+02:00

Det blir lenge mellom hver oppdatering her, og jeg er ikke alene. Det er mange som oppdaterer både blogger og hjemmesider langt sjeldnere enn før. En del av skylden for dette kan nok legges på Facebook, der de fleste av oss nå er registrert. Der blir det aller meste av det vi foretar oss lagt inn slik at at vennene våre både kan se det og kommentere det temmelig på direkten. Selv er jeg blitt veldig begeistret for FB, det skal jeg være den første til å innrømme. Og jeg bruker nok mer tid der enn jeg burde....;) Men samtidig synes jeg det er litt trist at hjemmesidene og bloggene kommer i skyggen av FB også.... Selv teller jeg på knappene om det er noen vits i å blogge i det hele tatt lenger, siden jeg ikke vet om noen leser det allikevel...

Luna & Wilma - egne bilder

2010-06-01T01:31:00.005+02:00

Boss på besøk

2010-06-01T01:21:00.005+02:00

Vi har hatt den vakre og herlige Boss på besøk noen dager, mens Lisbeth var på kurs med jobben...;) Han tilpasser seg vår lille flokk på en utmerket måte, og er alltid velkommen hit...;)

Briardspesialen , Svelvik 2010

2010-06-01T01:09:00.002+02:00

De fire flotteste Briardene i landet...;)
Mysti, Luna, Willy & Boss

Boss ble BIR og Mysti ble BIM

Vakre Luna min...;)

Luna løper bra sammen med Trude også...;)

Diva of Star Connection
( Boss' datter og hunden til mine gode venner, ekteparet Bru)

Dette var forøvrig klubbens 30 års jubileum....;)

Alle foto Siri Guldseth og Bjarne Grandalen

Wilma trener feltsøk

2010-06-01T00:55:00.001+02:00

Alle foto Berit E Skogen

En hektisk måned...;)

2010-05-31T23:52:00.016+02:00

Hele mai måned har vært veldig hektisk, så det har blitt dårlig med oppdateringer her... NKK utstillingen i Kristiansand står fremdeles igjen som høydepunktet, men det har hendt mye annet på hundefronten også. I midten av måneden hadde vi noen dager hvor vi trente bruks flere dager etter hverandre. Torsdag 13 ("Himmelspretten") gikk vi spor og trente feltsøk i Romedal, sammen med Hanne & Lisbeth. Etter det jeg husker gikk Luna et bra spor og Wilma var flink i feltet, selv om hun begynte å rote etter et par funn. Hun fikk to runder, både før og etter Luna hadde gått sporet sitt, og spesielt i andre runden, rotet hun fælt etter de første to funnene. Virker som om hun ramler helt ut og glemmer hva vi driver med ;) Fredag 14 mai dro vi til Elverum for å trene, og der var det virkelig et flott område for brukstrening....;) Også denne gangen var det spor og feltsøk på programmet. Luna fikk gå fremmedspor for første gang på lenge, og løste det galant. Riktignok "svømmer" hun en del, det vil si at hun går litt frem og tilbake uten å være helt sentrert i sporkjernen, men hun løser allikevel oppgaven veldig bra med full pott, 5 av 5 pinner. Wilma fungerte bedre i feltet denne gangen, og hadde 3 fine funn. Da skulle vi jo selvsagt hatt gitt oss for dagen ;) På det fjerde begynte hun å rote, og vi prøvde med påvirkning. Hun var veldig ivrig når hun gikk ut, og gjorde også et funn :) At det var en annen gjenstand enn den hun ble vist, snakker vi ikke så høyt om....;)
Søndag 16 mai dro Wilma og jeg for å trene rundering. Der fortsatte vi der vi slapp på den første treningen, og på de to første sendingene gikk det veldig bra. Hun fant figuranten, tok i mot bittet, og sprang inn til meg på midten og leverte, og så var jeg med ut for påvisning.Men så stoppet det opp, det var akkurat som om hun mistet begrep om hva hun drev med. Da endret vi på treningen, og jobbet bare med meldingsbiten, det vil si at hun sprang ut til figgen og hentet bittet for å levere til meg. Dette fungerte veldig bra og vi avsluttet mens vi var på topp...;) Jeg var selvsagt også figurant for de andre vi trente sammen med...;) Mandag 17 mai møtte jeg Lisbeth, og da ble det spor på Luna og feltsøk på Wilma. Luna gikk et bra spor, der hun blant annet fant 4 av 5 pinner. Også denne gangen ble det to omganger i feltet for Wilma, der vi ga oss etter 2 funn første gangen og 3 funn andre gangen. Hun slet litt med den andre gjenstanden i den siste omgangen, så jeg hadde ikke tro på et funn nr 3. Men Lisbeth ba meg stå i ro og ikke si noe for å se om hun gikk ut selv, og det fungerte helt topp. Må innrømme at jeg ble ekstra glad for en sånn avslutning :)
Torsdag 20 mai var det tid for avslutning på lydighetskurset Wilma og jeg har gått på i vår. De andre hadde hatt en test i LP1 den 8 mai når jeg var borte, så jeg hadde bedt om det denne gangen.Med karakterer og alt. Selv om det ble en del rot mellom øvelsene, må jeg si meg strålende fornøyd med karakterene. Vi fikk 8 på visning av tenner og lineføring, 9 på fri v/fot, 10 på dekk fra holdt, 9 på innkalling, 7 på stå under marsj, 8 på fellesdekk og 10 i helhetsinntrykk. En samlet poengsum på 170 poeng. Dette er det beste vi har gjort siden appellmerke i fjor høst, og et klart bevis på at opprykk er innen rekkevidde....;) Etterpå var det sosialt samvær med grilling og kos. Og så bl vi enige om å fortsette å møtes på torsdagene fremover for å trene på egenhånd.
I pinsen var det klart for årets briardsamling. Det ble dog et par hektiske dager i forkant, da det viste seg at den franske dommeren vi hadde invitert ikke kom allikevel. Heldigvis fikk Siri (formannen vår) tak i Helge Lie som kunne dømme istedenfor. Så da var det bare å sette kursen for Svelvik fredag 22 mai. Jeg kjørte riktignok til Flisa først den dagen, så det ble en liten omvei...;) Lørdag 23 mai var det lydighetskonkurranse, og jeg var skriver. Det ga meg en gyllen mulighet til å se andre konkurrere og fra den posisjonen jeg hadde var det ikke så veldig skremmende...;) Søndag 24 var det utstilling, og jeg var så heldig å få Trude til å stille Luna. Hun ble nr 2 i championklassen, og endte til slutt som 3 Beste Tispe. De var også med i den flotte oppdrettergruppen til Li-Brie, sammen med Willy, Boss og Mysti. Dette er en gruppe som jeg tror har mulighet til å gjøre det stort på flere utstillinger fremover. Gratulerer til Lisbeth & Boss med BIR og Astrid,Jonny & Mysti med BIM. Og TUSEN TAKK til alle i Briardmiljøet for en supertrivelig briardsamling. Vi er veldig heldige som har et så godt miljø i klubben vår !!
I går, søndag 30 mai var Wilma og jeg på Dokka en tur. Der arrangerte Land Hundeklubb valpeshow og uoffisielt Lp-Stevne. Vi var første ekvipasje i ringen. Det startet helt supert med 10 på både tannvisning og fellesdekk. Men på lineføringen var vi tilbake til gamle synder, og Wilma ramlet helt ut. Så det ble 0 både der og på fri v/fot. Vi fikk 0 på hopp over hinder også, så vi endte med 93,5 poeng. Det var flere av de andre som slet også, så vi ble nr 4 av 8 deltagere.
Jeg snakket med Birgit (hun som dømte) etterpå, og vi ble enige om at det er liten vits i å konkurrere med det første. Som hun også sa, så er det mye bra å bygge videre på. Jeg vet jo at Wilma kan alle øvelsene. Men hun trenger nok en del trening i nye og ukjente omgivelser med mer støy osv og også mer trening der det går lengre tid mellom belønningen. Vi bør nok også bare trene maks 3 øvlser på hver trening, og heller konsentrere oss fullt og helt om disse.

Nora

2010-05-12T23:16:00.002+02:00

Blåbærtangens Heartbraker AKA Nora
ca 7 måneder på bildet

NKK Utstilling i Kristiansand

2010-05-12T21:51:00.002+02:00

Alle foto : Siri Guldseth

Hektiske uker

2010-05-12T20:56:00.011+02:00

Her har det vært noen hektiske uker, så det har blitt liten tid til å oppdatere bloggen. Men jeg skal prøve å oppsummere litt ihvertfall av det som har skjedd.
Helgen 24 og 25 april går trasisjonen tro Stange-utstillingen av stabelen. Lørdag 24 var det også Representantskapsmøte (RS) i Norsk Kennel Klub, og jeg var nødt til å dra dit siden jeg var valgt av årsmøte i region Hedmark/Oppland til å representere den. Dette synes jeg faktisk var ganske morsomt å være med på, og litt artig var det også å være med i tellekorpset som måtte i aksjon ved avstemninger. Bortsett fra at det ble litt travelt i lunsjen for da måtte vi først telle opp stemmer etter en avstemning før vi hadde under en halvtime på å få i oss mat, før møtet skulle fortsette. Jeg hadde med meg hundene i bilen, og de måtte også få seg en luftetur. På vei hjem fra Lørenskog stakk jeg innom utstillingsområde ved Stangehallen for å hilse på mine gode venner Anne-Margrethe og Eivin m/Diva. De ga meg en oppdatering på hva som hadde hendt på dagens utstilling, og så var det bare å sette kursen hjemover for å gå i gang med pelsstell på Luna. Vi stilte på søndagen, men det var ingen suksess. Når ikke Luna engang fikk CK, må jeg innrømme at jeg ble sur...;) Med en hund som er så høyt premiert og som man vet er så bra som henne blir det helt feil å ikke gi henne det. Men humøret ble fort bedre, det var en veldig hyggelig dag på Stange. Traff masse kjentfolk og tilbrakte dagen sammen med gode venner - det er det som er sjarmen med utstilling...;) Og at Boss vant gruppen gjorde det jo bare enda bedre...;)
Torsdag 29 april var det tid for å dra på lydighetstrening med Wilma. Det var bra vær så vi trente ute. Og for en trening det ble ! Kan ikke huske at Wilma har fungert så godt før noengang...;) Lineføringen satt som et skudd, innkallingen likeså og både tannvisning og fellesdekk var bortimot perfekt...;) Jeg var superfornøyd og ble mer tent på tanken om å konkurrere igjen....;)
Fredag 30 april pakket jeg bilen og reiste til Stavanger. Det var utstilling på Orre søndag 2.mai. Der stilte jeg først Luna, som fikk CK og ble 2 Beste Tispe. Ikke helt fornøyd siden både jeg og flere med meg mener at Luna er bedre enn hun som vant. Tispen som slo oss ble forøvrig BIR, men ikke plassert i gruppen. Vi stilte ute for første gang i år, det var godt. Været var fint men det blåste nordavind, så det var en kald fornøyelse. Etterpå stilte jeg Nora som er min søsters hvite gjeterhund på ca 7 måneder. Dette var hennes første utstilling og med lite trening synes jeg det gikk bra. I rase-ringen stilte vi inne. Da gikk det bra å stille henne opp, men når vi løp synes jeg hun kom litt for langt foran meg. Hun fikk en veldig fin kritikk og ble BIR-valp. Gruppebedømmingen var ute, og da gikk det mye bedre å løpe med henne, men jeg slet mer med å få stilt henne opp. Hun var veldig opptatt av å finne Sissel tror jeg, så hun klarte ikke helt å konsentrere seg om meg...;) Så vi ble ikke plassert i gruppen. Men det var morsomt å stille henne, jeg ser det som en utfordring for min egen del å stille andre hunder enn min egen...;)
Jeg hadde noen hektiske dager i Stavanger med alt for mye å gjøre, så jeg var sliten når jeg pakket og vasket hytta på fredag 7 mai for å dra til Kristiansand. Når jeg kom til Hamre Familiecamp tidlig fredag kveld, traff jeg Lisbeth og Siri og det var tid for årets første grillmåltid. Vi hadde oppmøte kl 11 lørdag, men jeg tror klokka var rundt halv ett før det var Briardens tur i ringen. Når jeg så bedømmelsen hanhundklassen og særlig da Willy kom ut uten CK og Boss "bare" ble 2, beste hanhund begynte jeg å lure på om det egentlig var vits i å stille Luna i det hele tatt....;) Men heldigvis skulle Lisbeth i ringen med henne og det gikk jo SUPERT...;) Hun ble beste tispe med CACIB og jammen slo hun til med BIR også...;) Når rasen var ferdig ved halv to -tiden var jeg spent på om Lisbeth kunne ta henne i gruppen, og jeg ble veldig glad da hun kunne det....;) Vi brukte ventetiden blant annet på å ta bilder, og som vanlig slo Siri til med noen riktige perler...;) Vi er utrolig heldige som har en så flink fotograf i vår nærhet..;) TUSEN TAKK SIRI !!
Forberedelsene til gruppefinalen ble litt hektisk, så jeg var spent hvordan det ville gå. Det var samme dommeren i gruppen som i rasen, så det var enkelte som var skeptiske til om det ville bli noen plassering. Luna viste seg kjempebra i den store ringen, det virker som om hun trives mye bedre der enn i rase-ringen...;) Dommeren plukket ut 6, men skulle plassere 4. Jeg ble kjempeglad da Luna ble plassert som 3.BIG. Må innrømme at det var en spesiell følelse da navnet på hund og eier ble lest opp over høytaleranlegget....;) Det er første gang at Luna blir BIR på en internasjonal NKK utstilling nemlig og attpåtil gruppeplassert...;) TUSEN TAKK til Lisbeth som bidro til at dette ble et av høydepunktene i Luna's lange og fantastiske utstillinskarriere så langt...;)

Spor på jordet

2010-04-21T18:21:00.004+02:00

På søndag når jeg skulle dra på en etterlengtet runderingstrening med Wilma, punkterte jeg på det venstre bakdekket bare et par kilometer hjemmefra. Da hadde jeg vært uten bil siden onsdag, da fikk jeg problemer med bakbremsene på vei til veterinæren for å vaksinere hundene. Bremseskoene viste seg å være totalt utslitt, og de ble skiftet av den snille husverten min på søndag formiddag. Etter at jeg punkterte fikk jeg kona hans til å hente dekkspray som sto i skapet i gangen her, og vi fikk sprayet dette inn i dekket. Satte kursen mot Brumunddal og fikk luft i dekket, og da kunne jeg forsåvidt ha kjørt videre. Men med et dekk som jeg var usikker på om ville holde og med tanke på at jeg ville være over en time for sen til det avtalte tidspunktet for trening, ble det til at jeg dro hjem. Skuffet over at treningen gikk i vasken, tok jeg med meg hundene og gikk en tur i stedet. Så hundene ble fornøyd, men det var ikke jeg....;(
Mandag bestemte jeg meg derfor for å gå spor med hundene på jordet utenfor huset her. Siden bøndene ikke har begynt på våronna ennå, har jeg jo mange mål å boltre meg på rett utenfor stuedøra. Må innrømme at jeg ikke er flink nok til å benytte denne muligheten.
La først et spor til Luna på samme måte som jeg gjør i skogen. Lengden ble vel 150-200 meter med et par vinkler og 4 pinner med pølsebiter under. Wilma sitt spor la jeg på den måten jeg lærte på sporkurs i fjor høst, med godbiter i hvert fotspor. Sporet gikk rett frem i 100 meter. I fjor hadde Wilma problem med å skille mellom rundering/feltsøk der hun går på overvær, og spor der hun går med nesen ned. Derfor tror jeg at det er lurt å gå så grundig til verks hvis hun skal spore i det hele tatt.
Sporene lå ikke så lenge før vi gikk dem, og jeg så at Luna gikk litt mer utenfor sporkjernen denne gangen enn sist. Men hun gikk veldig bra og vinklene løste hun galant. Hun fant også alle 4 pinnene. Jeg klippet av et par-tre meter på sporlinen min i fjor, og det har hjulpet veldig. Nå klarer jeg å styre linen mye bedre, og holder meg 3-4 meter bak hunden. Når Luna går som dette, er det veldig morsomt å gå spor...;)
Wilma gikk også bra synes jeg, men hun virrer betydelig mer enn Luna. Litt frem og tilbake for å få med seg alle godbitene, så neste gang blir det litt lengre imellom dem...;) Kan se ut som om hun klarer å skille bedre mellom spor og felt/rundering nå.
Tanken er å trene spor med Luna og rundering/felt med Wilma, men sånn som jeg kjenner det nå, kan det hende det blir litt spor også på den blonde...;)

Ellers står vi foran en hektisk periode på utstillingsfronten her. På søndag skal Luna stilles på Stange, søndag 2 mai på Orre utenfor Stavanger og lørdag 7 mai i Kristiansand. Vi har også flere arrangementer på kalenderen utover våren/sommeren, med Briardspesialen i pinsen som et høydepunkt.

Flott helg i skogen

2010-04-13T14:50:00.008+02:00

(Arkivfoto fra i fjor)

Denne helgen benyttet vi finværet til sesongens første brukstrening. Jeg håper det blir mye av det utover våren og sommeren...;)
På lørdag ettermiddag møttes Berit & Roar, Lisbeth og jeg for å trene rundering, eller søk som de sier i Sverige. Wilma og jeg prøvde oss på dette i Sverige i fjor sommer, og det ga mersmak...;)
Vi trente i et skogsområde mellom Løten og Vang, hvor underlaget var litt blandet. Noen steder lå det fremdeles litt snø mens andre steder var det temmelig bløtt. Men med godt fottøy og gode klær var det ikke noe problem. Vi tråkket først opp et felt, og så var det bare å sette i gang. Jeg er jo temmelig "grønn" på dette, så det var bare å gjøre som jeg fikk beskjed om..;) Men jeg tror jeg klarte meg godt som figurant...;) Wilma var hund nr 2 (av 3) i aksjon, og jeg var veldig spent på hva hun husket fra i fjor. Vi har jo trent en del på å hente og bære, og det fikk vi god bruk for her. De par første gangene ble hun belønnet med godbit hos figuranten, før hun fikk med seg en leksak inn til meg. Og det fikset hun galant...;) Figurantene tok fort bort godbiten, og vi begynte også med påvisning av figuranten med meg i bånd etter Wilma..;) Dette gikk også supert, og jeg må innrømme at jeg var imponert over hvor fort vi fikk progresjon...;) Etter noen fine timer i skogen avsluttet vi kvelden med å spise middag på "Mona Lisa" i Løten.
På søndag kjentes kroppen mye bedre ut enn forventet, så det var lett å svare ja når Lisbeth spurte om jeg ville bli med å gå spor. Vi møttes i Brynsåsen, ikke langt fra Ådalsbruk. Her var det bløtt og litt snø, men helt greit å trene. Jeg la først ut et spor til Luna og mens det fikk ligge en stund, trente vi litt feltsøk med Wilma. Vi hadde lagt ut 5 ting, men som Lisbeth antok ble plastboksen og blikkboksen min for vanskelig for min lille blonde, hun er jo temmelig fersk på dette også. Vi trente bare et par-tre ganger i fjor. Men hun fant fort løsbittet til Lisbeth, så vi konkluderte med at vi kan begynne med løsbitt i runderingen også. I tillegg fant hun en liten kampstokk som jeg har og et par hansker som var brettet sammen, altså 3 ting til sammen. Etter dette fikk hun en pause, og det var på tide å sesongdebutere i spor med Luna. Sporet var på ca 150 meter, med 5 eller 6 pinner med godbiter under og et par vinkler. Og Luna var SÅ flink. Tror aldri hun har gått så bra første gang etter vinterdvalen....;) Hun fant 4 av pinnene og vinklene gikk som en drøm...;) Wilma fikk en ny runde med feltsøk,og denne gangen fant hun 2 løsbitt og den lille kampstokken. Etter å ha funnet den tredje tingen var hun temmelig sliten, så da fant vi ut at det var greit å gi seg mens leken var god...;)
Denne helgen har virkelig gitt mersmak, så nå håper jeg på mye brukstrening fremover. Funderer på å begynne å trene bruks-lydighet også, slik at Wma og jeg kanskje kan begynne å konkurrere i bruks. Lydigheten er jo temmelig lik den lydigheten vi trener på ellers, så det burde jo ikke være noe problem...;)
Vi var som vanlig på lyfighetstrening på torsdag som var, og det gikk også bra. Etter at jeg har begynt å bruke stemmen igjen for å rose, i tillegg til bruke mer godbiter igjen, fungerer alt så meget bedre....;) Vi gikk igjennom hele klasse 1 , og denne gangen ble vi filmet også....;) Det skal bli spennende å se hvordan vi ser ut...;)

Kontakt

2010-03-30T16:57:00.003+02:00

Når jeg var på vei til trening på torsdag, satt jeg og tenkte på at jeg skulle ha fokus på kontakt-trening denne kvelden. Det passet veldig bra, for instruktørene hadde tenkt akkurat det samme...;) Vi skulle trene korte runder og løse ut ofte. Siden hundene som vi trener sammen med er såpass ulike, blir det med å løse ut noe som varierer fra ekvipasje til ekvipasje. I denne fasen har jeg funnet ut at det lønner seg å være rolig med Wilma. Hun trenger ikke å bli giret opp noe særlig, det vet jo de fleste....;) Vi begynte med å trene kontakt hvor hun fikk belønning bare for å ta blikk-kontakt. Wilma har jo trent på denne måten tidligere, så hun fattet fort poenget. Da begynte jeg å gå litt lineføring med krav om kontakt. Jeg stanset hver gang hun ramlet ut, og belønnet med både godbit og stemme når hun var med. Og etter noen uker med en hund som ikke har fulgt med meg i det hele tatt, var det en stor lettelse og se at dette fungerte. For som Liv-Tone sier, hun går jo så himle bra når hun "virker"...;) Vi trente noen korte økter før hundene fikk en 5 minutters pause i bilen. Og dette er nok også smart for Wilma sin del, hun så ut til å konsentrere seg bedre. Vi kjørte også en økt med trening av bakpartskontroll, og etter at jeg fattet poenget gikk dette riktig bra...;) Til slutt hadde vi en økt med tannvisning og fellesdekk, der tiden var mye lengre enn 2 minutt. Tannvisningen gikk ganske bra, mener jeg å huske.Wilma lå i nesten 5 minutt før hun reiste seg denne gangen. Det var en fremgang fra gangen før, da reiste hun seg med jevne mellomrom. Har ikke helt funnet årsaken til at fellesdekken varierer sånn, men trøsten er at hun ikke har blitt skremt av hverken to-eller firbente. Så da er det nok noe vi skal få orden på....;)
På lørdag puttet jg hundene i bilen, og dro til Hamar i regnværet. Det var første gangen jeg trente på plassen til Hamar & Omegn Hundeklubb på flere år. Jeg er jo medlem der, men ikke aktiv. Denne gangen fikk også Luna være med og trene litt for første gang siden i høst. Og det tror jeg hun satte pris på. Det er jo veldig morsomt å trene med henne også. Hun holder konsentrasjonen mye bedre enn Wilma, og da blir treningen mye bedre for min del...;) Vi trente litt lineføring, litt fri v/fot og litt innkalling. På den første økta med Wilma jobbet vi videre med kontakt på lineføring og fri v/fot. Korte strekk og belønning ofte, fungerte kjempefint. Jeg tror faktisk det er lurt å trene på bare en øvelse eller to pr økt med henne, det virker som om det hjelper på konsentrasjonen. Etter en pause i bilen, ble det en økt med tannvisning og fellesdekk. Siden dette var nye hunder for Wilma sin del, var jeg litt spent. Men hun brød seg ikke så mye om dem,heldigvis. Tannvisningen går stadig bedre, det handler om at jeg må sette krav og forlange at hun blir sittende. PÅ fellesdekken gikk jeg frem og tilbake for å belønne henne for at hun lå. Når jeg gikk i fra henne igjen, reiste hun seg opp noen ganger. Hun reiste seg også før jeg hadde sagt sitt opp når vi skulle avslutte øvelsen. Antagelig handler dette om at jeg ikke er tydelig nok i kroppsspråk og kommandoer. Jeg trente litt enkeltdekk og innkomst etterpå, og da ble det mye bedre....;)
Nå håper jeg bare at det blir en del trening utover. Litt usikker på hvor mye konkurranser det blir bare. Skal man konkurrere for å få konkurranse-trening eller når hund & fører har alle øvelsene helt i boks ? Klarer ikke helt å finne svar på det....

Trening

2010-03-18T23:40:00.002+01:00

Er en liten stund siden jeg har skrevet noe om treningen vår, så her kommer en liten rapport..;)
Det er Wilma jeg har prioritert på lydighetstrening de siste månedene, men når det nå snart går an å trene ute igjen, kommer jeg nok også til å "blåse støvet" av Luna igjen og se hvordan det går...;) Fordelen med Luna er at hun er mye flinkere til å konsentrere seg enn Wilma, så da er det mye kjekkere å trene...;) Men når Wilma er konsentrert er hun også som en drøm, så da har jeg et "luksusproblem". De siste gangene vi har vært på trening har imidlertid Wilma bare blitt dårligere og dårligere til å konsentrere seg, så her må det settes inn tiltak. Siden det er konkurranse-trening vi holder på med, har jeg tatt bort en del påvirkning som stemmebruk for eksempel. Jeg har også gått ned på belønning med gobit og lek. Siden jeg har brukt (altfor) mye belønning tidligere merker jeg at Wilma krever å få det for å gjøre noe som helst nå. Hvis hun ikke får det, begynner hun enten å dytte i meg, bjeffe eller leke for å oppnå belønningen. På fellesdekken reiser hun seg gang på gang, selv om jeg legger henne ned hver gang. Det beste i dag var farten på inngangen til hinderet, der dempet jeg min fart og da gikk hun også kjempebra og hoppet ble nydelig...;)
Nå funderer jeg på hvordan jeg skal få løst de forskjellige utfordringene. Tror iallfall at jeg må gå litt tilbake i treningen, og legge på litt mer påvirkning. Og så må jeg sette mer krav til Wilma, slik at hun gjør det jeg ber om. For hun kan øvelsene, det har vi jo sett før...;) Må også begynne å trene mer kontakt igjen og få henne til å jobbe for MEG, med både øyne og nese...;)
Og så må jeg nok trene mer...;) De siste ukene har det kun blitt den ene gangen i uka vi er på kurs, og det er alt for lite....;(

Avkreftelse

2010-03-14T19:05:00.003+01:00

Siden det tydeligvis er mange som leser bloggen min, og gjør seg opp sine egne meninger om det som står her, føler jeg behov for å komme med en avkreftelse.
Jeg har ALDRI - og jeg gjentar ALDRI- ment at Luna har en dårlig mentalitet !!
Luna er en super hund - BÅDE EKSTERIØRT OG MENTALT !!

En time i marssol

2010-03-14T01:20:00.002+01:00

Funderinger

2010-03-07T01:41:00.003+01:00

Sitter og funderer på hvilke konkurranser og utstillinger jeg skal dra på med hundene utover våren og sommeren. Luna skal stilles ut, og jeg skal prøve å komme meg i lydighetsringen igjen med Wilma. For å ta det siste først, så kommer jeg nok til å vente til mai før vi konkurrerer offisielt igjen, men forhåpentligvis får vi prøvd oss i uoffisiell sammenheng noen ganger før det.
Jeg ønsker meg også treningskamerater i lydighet, så har jeg nevnt det også..;) Trenger få trent litt mer enn bare den ene gangen i uka som vi er på Toten. Så er det noen som kunne tenke seg å trene sammen med oss, så vil jeg sette stor pris på det. NB: IKKE gjennom hundeklubb!!!!
Når det gjelder Luna, så er det utstilling som står i fokus. Vi skal stille på søndagen i Stangehallen, siden jeg skal på RS i NKK på lørdagen. Fredagen etterpå drar vi til Stavanger, og der skal jeg på utstilling sammen med søsteren min for første gang. Hun skal stille Nora, sin hvite gjeterhund valp. Vi blir i Stavanger en uke, så drar vi hjem på fredag 7 mai. Stopper i Kristiansand på hjemveien for å få med meg NKK utstillingen der lørdag 8.
I mai står selvsagt Briardspesialen på programmet, der blir det antagelig lydighet på Wilma og utstilling på Luna.
Planen var egentlig å stille Luna i Sverige noen ganger i løpet av året, men det er jeg ikke helt sikker på lenger. Målet var å få et CACIB på henne som jeg trenger for å kunne søke FCI om å få CIB -tittelen. Dette er et internasjonalt championat som deles ut uten at hunden har bruksmereritter. Nå er det imidlertid slik at NKK er imot at FCI har opprettet denne tittelen, og de har også protestert til FCI. Det har medført at NKK ikke godkjenner disse titlene per nå, så derfor er jeg litt i tvil om jeg skal prioritere Sverige eller ikke.
Skal ikke legge skjul på at det også er et økonomisk spørsmål når det gjelder å prioritere aktiviteter med de firbente fremover. Jeg er jo tross alt uføretrygda, og det blir man ikke rik av...

Nåtidens gapestokk...

2010-03-04T15:35:00.007+01:00

I middelalderen ble gapestokken brukt som et strafferedskap, plassert på et torg eller foran kirker for å stille ut den dømte til allmenn spott og spe. I dag kan uttrykket "å sette noen i gapestokken" bety å henge ut (eller bli hengt ut) for hån offentlig, særlig gjennom offentlig og vanærende omtale eller pinlige avsløringer gjennom media ( kilde Wikipedia)
I mine øyne er også blogger og facebook blitt en form for gapestokk. Bare man gjør en eller annen feil - liten eller stor, blir man plassert i gapestokken. I mange blogger blir historier fortalt, enten med eller uten navn, og mange skriver så overbevisende at man nesten blir tvunget til å velge side, enten man vil eller ikke. Men var vi alle til stede når det som skjedde eller ble sagt hendte ? Hvordan kan vi ta standpunkt til hva som er riktig eller galt da ? En som skriver noe en selv har vært involvert i, vil neppe klare å beskrive det på en objektiv måte. Dette bør vi alle ha i bakhode, både når vi leser og skriver bloggene våre. Jeg har selv gått i den fella at jeg har prøvd å beskrive en situasjon i bloggen min, og det har blitt oppfattet helt feil. Så sier mange at vi har ytringsfrihet, og at alle skal kunne skrive akkurat det man vil. Joda, det har vi. Men samtidig går det an å tenke to tanker samtidig. Man kan faktisk tenke på hvordan budskapet blir oppfattet, og at det sitter noen der ute som kan bli såret av det man skriver. At det finnes noen som reagerer på alt som blir skrevet er så sin sak, det er ikke dem jeg mener det skal tas hensyn til...;)
Også Facebook mener jeg har blitt en form for gapestokk. Der opprettes det grupper for hver minste lille filleting, og folk inviterer alle som står på vennelistene sine til å delta. Noen grupper får flere tusen medlemmer i løpet av kort tid, og blir også viktige deltakere i samfunnsdebatten utenfor FB. Det er i mange tilfeller veldig bra, men i noen tilfeller også en uting. I enkelte av gruppene virker det som om folk hisser hverandre opp, og sakeligheten forsvinner.
En ting som folk som er på FB har lett for å glemme er at det meste som skjer der er offentlig. Mye av det som skjer er det veldig enkelt å få med seg, selv om man ikke engang er FB-venner. Og stedet er også et sosialt verktøy, på både godt og vondt. Her får alle med seg mye av det som skjer i hverdagen til vennene sine. Noen venner finner man igjen der, noe som jeg personlig har hatt stor glede av. Noen blir venner, for så å bli borte igjen. Det forstår jeg mindre av. Når det er folk man kjenner er det vel greit å være FB-venner ? Når folk man har eller har hatt en eller annen form for relasjon med, og man har en lang felles venneliste sletter meg fra listen sin, synes jeg bare det blir for dumt....

Drømmehund

2010-02-28T18:14:00.004+01:00

De fleste av oss som har drevet med hund noen år har vel dannet seg et bilde av hvordan drømmehunden skal være. Det har iallfall jeg gjort. Og at det er en BRIARD jeg snakker om er jo en selvfølge....;)
Og min drømmehund er altså en hund som har eksteriøret til Luna og hennes "familie" , med den mentaliteten som Wilma har. Om jeg får denne drømmehunden noen gang gjenstår å se....

Jeg er jo utrolig priviligert som har de to hundene jeg har. Vakre Luna som har hevdet seg i toppen på listene over de mest premierte briardene i Norge over flere år, og herlige Wilma som jeg nå prioriterer i lydighet. Det er greit å ha to til hver sitt bruk...;) Men jeg har allerede begynt å tenke på min neste hund, det må jeg bare tilstå. Og kynisk nok tenker jeg mest på utstilling. Den skal helst ha et stort potensiale i utstillingsringen, i tillegg til å være bra mentalt selvsagt..;)

Trening

2010-02-27T23:56:00.000+01:00

Jeg må nok bare innse at det går opp og ned når man trener hund.... ;) Både for hund og fører. Noen ganger er det hunden som ikke helt fungerer, andre ganger er det føreren. Og ofte er det en kombinasjon av begge deler....
Forrige torsdag når Wilma og jeg var på trening, hadde vi en super gjennomgang når vi trente alene med instruktøren(e). Wilma var våken og kjempebra på kontakt når vi gikk fri v/fot. Ramlet litt ut iblant, men tok seg fort inn igjen. Jeg fikk også ros for måten vi jobbet på, og det var veldig morsomt å trene. Når alle ekvipasjene hadde fått hver sin gjennomgang, skulle vi avslutte med fellesdekk. Wilma lå omtrent på midten, såvidt jeg husker. Med masse forstyrrelser fra Liv Tone, ble det dessverre for mye for Wilma, og hun reiste seg opp flere ganger. Det positive er imidlertid at hun ikke gikk bort til noen av de andre hundene, men gikk direkte til meg. Men jeg skal innrømme at dette ikke var den beste avslutningen på treningen for min del. Jeg brukte store deler av hjemturen på å irritere meg over at hun reiste seg opp på fellesdekken, istedenfor å glede meg over hvor bra hun gikk på fri v/fot. Og jeg har noen mil å tenke på også når jeg har vært på trening, det er ca 5,5 mil å kjøre en vei...;)
Denne torsdagen var vi bare tre ekvipasjer på treningen, og vi begynte med en fellesøkt og lineføring. Jeg oppdaget fort at Wilma ikke var så lett å få kontakt med, og jeg skal innrømme at jeg begynte å bli irritert. Da avbrøt jeg rett og slett øvelsen, og etter å ha konferert med instruktøren, gikk jeg rett og slett og satte Wilma i bilen. Tror vi trengte en liten pause begge to...;) Når jeg hentet henne inn igjen gjaldt det å starte på null, og det tror jeg gikk ganske bra...;) Da skulle jeg jobbe med lineføring med varierende belønning, mens de andre to jobbet med fellesdekk. Nå var Wilma mye enklere å jobbe med og da er det moro å trene....;) Hun ramlet fremdeles litt ut innimellom, men som instruktørene sier så skal hun helst ha med seg alt som skjer rundt seg...;) Vi tok også en runde med innkalling, som gikk helt fint. Etter dette skulle vi kjøre igjennom alle lydighetsøvelsene i klasse 1. Vi fikk lov til å bruke godbiter, men helst så lite som mulig. Tannvisningen gikk greit, selv om Wilma var litt urolig. Fikk tips om å stoppe henne med et NEI med en gang jeg ser at hun vil reise seg opp,istedenfor å vente til hun har gjort det...;) På fellesdekken fikk jeg lov til å belønne henne underveis, og med minimalt med forstyrrelser gikk denne øvelsen bra for oss selv om de andre to lå litt mer urolig. Nå fungerte både lineføringen og fri v/fot veldig bra, og jeg ser at jeg får igjen for måten vi trener på her hjemme. Her varierer jeg altså på belønningen, mellom godbiter og leksaker, og belønningen er alltid synlig. Da har jeg muligheter til å påvirke henne med belønningen når konsentrasjonen dabber litt av...;) Siden jeg har konsentrert meg mest om fri v/ fot de siste ukene var jeg spendt på hvordan resten av øvelsene i klasse 1 skulle gå, men det gikk mye bedre enn jeg trodde på forhånd. På dekk under marsj reiser hun seg opp før jeg sier "sitt opp", mens innkalling fra sitt gikk som smurt. På stå under marsj beveget hun seg noen skritt frem, det var en ny variant...;) Og dermed ble ikke avslutningen på øvelsen helt som den skulle heller....;) På hopp over hinder kommer hun litt langt foran meg, så avslutningen her blir ikke helt optimal. Men allikevel er jeg veldig godt fornøyd med gjennomgangen, alle øvelsene ville gitt tellende karakter, hvis det hadde vært stevne....;) Så ja, denne gangen var det mye kjekkere å kjøre hjem, med en sånn avslutning...;)

BIM nr 15

2010-02-16T23:57:00.001+01:00

På søndag var det klart for årets første utstilling for Luna og meg. Stedet var Letohallen, og vi hadde fremmøte kl 10. Men som jeg ventet på forhånd ble klokka nærmere 12 før det var vår tur i ringen. Traff noen kjente da, så jeg kjedet meg ikke....;) Det var 5 påmeldte og alle var på plass. Heldigvis har jeg blitt gankse flink til å stille hund selv, så jeg var ikke noe særlig nervøs før det var Luna sin tur. Hun var den eneste championen som deltok, og kritikken lød som følger :
"Meget god type, fin størrelse. Velformet hode,korrekt bitt,vakre øyne, velplasserte ører,meget god hals, velvinklet, velutviklet langt bryst, bra formet kryss,korrekte sporer, god pels. Beveger seg meget bra fra alle sider. "

Spesielt det med pelsen er jeg veldig godt fornøyd med, for sist vi stilte for samme dommer fikk vi på kritikken at pelsen var noe utrøytet. Dette var i høst, og siden dengang har Luna gått på et spesialfor for hud og pels. Noe som altså viser seg å være lurt...;)
Vi fikk CK og ble beste tispe. I BIR og BIM konkurrerte vi mot "slektningen " Willy og Siri, og denne gangen trakk de det lengste strået. Dermed ble Luna BIM (Best i Motsatt Kjønn) for 15 gang i sin utstillingskarriere. Litt rart å tenke på at dette er det siste året hun stilles i Championklasse, neste år er hun faktisk Veteran....;)

Forventninger

2010-02-16T23:32:00.000+01:00

Har tenkt litt på det med forventninger i det siste, og da tenker jeg på mine egne. Både i forbindelse med hundetrening og ellers i livet. Når jeg og Wilma debuterte i lydighet, hadde jeg på bakgrunn av treningen kvelden før, en forventning om at det skulle gå ganske bra å konkurrere. Men det gjorde det jo ikke, og skuffelsen var stor. Den samme forventningen hadde jeg på den treningen jeg skrev om tidligere. Jeg forventet at Wilma skulle fungere godt, for det har hun jo alltid gjort på trening på Toten....;) Men ikke denne gangen, og jeg ble skuffet nok en gang.
Så når vi skulle på trening på torsdag som var, bestemte jeg meg for ikke å ha forventninger i det hele tatt, og bare ta det som det kom. Og da fungerte Wilma kjempebra....;) Våken og enkel å få kontakt med, og plutselig så var fri v/fot MYE bedre. Den økten vi hadde alene med instruktør var jeg veldig fornøyd med. På fellesøkten trente vi fellesdekk, og det gikk sånn noenlunde. Hun var litt urolig, og reiste seg opp noen ganger. Den ene gangen gikk hun bort til Bjuti, men jeg klarte å få tak i henne før noe skjedde.
Har ikke trent så veldig mye hjemme, men litt blir det. Og da fokuserer jeg mest på fri v/fot. Belønner litt forskjellig, noen ganger godbiter og andre ganger bruker jeg leke. Bare korte strekninger med hyppige belønninger, og det ser ut til å fungere.
Ellers har vi daglige rusleturer der begge jentene går og bærer på hver sin ting. Luna bærer på kongen og Wilma bærer enten den store kampstokken eller på frisbee'n. Ofte bærer de tingene når vi går langs gårdsveien som er 600 meter tur/retur. Da benytter jeg anledningen til å trene litt med Wilma, enten apportering eller fri v/fot med leken som belønning.

Facebook

2010-02-10T15:03:00.000+01:00

Som en stor del av Norges befolkning har jeg også en profil på Facebook. Og dette synes jeg faktisk er veldig morsomt. Det har gjort at jeg har fått kontakt med mange nye og gamle venner. Det mest morsomme er å finne igjen gamle kjente som jeg ikke har hatt kontakt med på bortimot 25 år. Selvsagt rekker man ikke å ha like tett kontakt med alle, men de står iallfall på lista og man kan faktisk sende dem en melding akkurat når man vil. Og jeg setter faktisk pris på at folk vil ha meg som sin venn på Facebook.... Jeg har også venner der som jeg aldri har møtt. Og de har kommet inn på lista av en årsak, og det er at vi har en felles interesse, nemlig BRIARD. Dette er for meg det eneste kriteriet som er godtatt for å komme på min venneliste uten at det er folk jeg kjenner.
Men slike steder som FB kan også føre med seg mindre positive ting. Det å tråkke på andre er mye enklere å gjøre der enn andre steder, og for enkelte faller det seg helt naturlig....

Lydighetstrening

2010-02-05T00:06:00.000+01:00

Forrige torsdag begynte Wilma og jeg med lydighetstrening igjen på Toten. Denne gangen er vi med i en lydighetsgruppe som skal trene 1,5 time hver torsdag i 15 uker. Vi er en gruppe på 6-7 stk der flere har planer om å konkurrere. En fin gjeng med flinke hunder...;)
Forrige uke trente vi samtidig hele tiden, og det var tydelig at det var lenge siden Wilma hadde trent sammen med andre hunder så tett innpå. Hun slet med konsentrasjoner i perioder, men når hun var "på" gikk det riktig bra. Sånn var det også i begynnelsen i kveld, når alle trente samtidig.
Denne gangen fikk vi også trent enkeltvis, noe som er veldig nyttig. Både for sin egen del, slik at man kan få råd og veiledning, men også for å kunne se på de andre og kanskje snappe opp litt fra dem. Wilma og jeg jobbet mest med kontakten på fri ved fot. Ble anbefalt å belønne henne nært inntil meg med kongen når hun tok kontakt, og dette skal skje ofte fordi Wilma faller altfor fort ut i denne øvelsen. Vi hadde noen strekk som så riktig bra ut, førhun satte seg ned for å gå på do. Temmelig pinlig siden treningen foregår innendørs.... Etter dette prøvde jeg å fortsette, men da var det full stopp hos den blonde. Jeg fikk rett og slett ikke kontakt i det hele tatt. Da mistet jeg tålmodigheten, må jeg innrømme.... Vi avsluttet vår alenetid med en innkalling, som etter flere forsøk gikk riktig så bra....

Ellers har jeg tatt pelsstell på Luna i dag, hun skal i dusjen i morgen. Om 1,5 uke er det nemlig klart for årets første utstilling for oss.... Denne helgen skal jeg bruke på første del av Ringsekretær-kurs....

To gode venner

2010-02-03T02:14:00.000+01:00

Føler meg veldig heldig som har to tisper som er så gode venner som dette.... ;) I vår lille flokk er det harmoni stort sett bestandig....

Diva

2010-01-31T18:49:00.001+01:00

Diva of Star Connection

Jentene og jeg var på besøk hos Diva med eiere for ikke så lenge siden. Hun har nå passert 9 måneder, og er en herlig frøken på alle sett og vis. Litt forsiktig i begynnelsen når jeg kom, men det tok ikke lang tid før vi var bestevenner. Sånn var hun når hun traff Wilma og Luna også. Hun og Wilma fant tonen umiddelbart, og når vi gikk tur ville de bare leke..;) Når hun hilste på Luna etterpå, gjentok det samme seg. Leken kom igang temmelig fort..;)
Diva er en dame som lyser opp hverdagen for sine eiere, og som det skal bli veldig hyggelig å følge på nært hold fremover...;)

Super generalprøve

2010-01-29T20:57:00.000+01:00

Forrige lørdag dro Wilma og jeg til Toten for å treffe Liv-Tone. Målet var å trene litt før søndagens debut i lydighetsringen. Sant og si har vi ikke fått trent noe særlig siden vi var ferdige med bronsemerket i desember, men jeg hadde bestemt meg for å dra på konkurranse uansett. Og når jeg så hvor bra det gikk på trening, var jeg ganske sikker på at det skulle gå bra i konkurranse også. For på trening var hun mye bedre enn jeg hadde drømt om ,med tanke på hvor lite vi hadde trent. Fri ved foten, innkalling, tannvisning, stå under marsj, enkeltdekk - ja, alt gikk som på skinner.
Så med gode forhåpninger om en god konkurranse, satte vi kursen for Flatebyhallen tidlig søndag morgen. Vi hadde god tid, så det ble tid til både lufting og litt småtrening før alvoret begynte. Det var 45 påmeldte i klasse 1, så dømmingen ble delt mellom to dommere. Tannvisning, fellesdekk, lineføring og fri v/ fot ble dømt av Arild Berntsen, mens Arild Eriksen tok seg av resten. Det var forøvrig en Briard til med i klasse 1. Thea som kommer fra Vivi, med fører oppnådde 164,5 poeng og fikk opprykk til klasse 2. Gratulerer så mye !!
Vi begynte med tannvisning, hvor karakteren ble 8,5. Det var fordi hun brøt sitten, sa dommeren. Siden vi sliter litt med denne øvelsen fordi hun har problemer med å holde seg rolig, var jeg allikevel veldig godt fornøyd. Så var det fellesdekk, som vi egentlig ikke har trent så mye på. Hunden ved siden av reiste seg opp, men Wilma ble heldigvis liggende. Karakteren her ble 9, noe som jeg er superfornøyd med..;)
Men så begynte det å klabbe....;) På lineføringen merket jeg at jeg stivnet og Wilma fikk nok ikke den støtten fra meg, som hun trenger....;( Vi kom oss igjennom øvelsen med 5, men på fri v/foten gikk det enda verre, så dommeren hadde nok ikke anet valg enn å gi oss 0....;( Hun hang ikke med meg i det hele tatt, det var akkurat det samme som å se Luna når hun fikk 0 på samme øvelse ved en tidligere anledning. Så det er bare å gå i seg selv, og prøve å finne ut hva JEG gjør feil.....;)
Resten av øvelsen ble dømt i ringen ved siden av, og vi begynte med 0 på dekk fra holdt. Vi gjennomførte øvelsen, men jeeg tror vi fikk 0 fordi jeg tok litt for hardt i for å få henne til å gjøre øvelsen. På innkalling fikk vi 8,5 og dommeren kommenterte at dette var en bra øvelse...;) På stå under marsj fikk vi 6,5 - der tror jeg han trakk for litt småtteri her og der...;) Til slutt ble det 0 på hopp over hinder, der gikk hun utenom hinderet. Men dommeren ba meg om å la henne oppe en gang til for at hun skulle få en positiv opplevelse - og da hoppet hun selvsagt over...;) Den samlede poengsummen ble da 88 poeng.
Skal ikke stikke under en stol at jeg var veldig skuffet når konkurransen var over. Og sant å si var jeg flau også....:) Flau over å ikke ha prestert bedre, når jeg vet hvilken kapasitet som ligger der. Særlig hos Wilma...;) Men på en annen side kan jeg vel ikke vente annet, med tanke på hvor lite vi har trent.... Så da er det bare å krumme nakken og stå på videre , for både Wilma (tror jeg) og jeg synes det er moro med Lydighet...;)

Pels....

2010-01-19T21:24:00.000+01:00

Her i huset står pelsen til jentene i sentrum for tiden.... Som noen allerede vet, har pelskvaliteten til Luna sldri vært noe særlig bra. Den har vært alt for myk i forhold til det som er ønskelig for rasen. På utstilling er noen dommere mer opptatt av dette enn andre, så det hr nok noen ganger hatt betydning for resultatet. Særlig i gruppen tror jeg dette har vært avgjørende et par ganger når vi ikke har blitt plassert. Derfor bestemte jeg meg for å ta tak i saken, og siden i høst har Luna gått på spesialfor for hud & pels. Hun har brukt Royal Canin's Skin Support som jeg kjøper hos veterinæren. Det koster 550 kr for 10 kg,så det er ingen billig fornøyelse. Men det er utrolig morsomt å se hvor bra det virker. Luna har fått en pelskvalitet som jeg må innrømme er MYE bedre enn jeg trodde på forhånd..... Så da er det kanskje dumt å slutte med utstilling.....;)
Også Wilma sin pels er et spenningsmoment for tiden, men da tenker jeg på fargen. Hun har vært altfor lys lenge, men nå begynner fawnfargen virkelig å komme tilbake. Skal bli SÅ spennende å se hvordan hun blir til slutt....

utstilling, men ikke for oss...

2010-01-18T00:07:00.000+01:00

Denne helgen har startsskuddet gått for et nytt utstillingssår, med 2 utstillinger i Letohallen. Ser at Luna's oppdretter har hatt en super helg, så gratulerer til alle innvolverte. Det er kjekt at man er på facebook, så man får med seg hva som skjer..;)
Selv har jeg brukt søndagen på regionslederkonferanse i NKK. Det har vært en lang og lærerik dag....;)
Så får vi se om Luna og jeg kommer oss i ringen igjen ved en senere anledning...

Betraktninger....

2010-01-11T23:27:00.000+01:00

Akkurat nå savner jeg en samtalepartner...... Har veldig mye i hodet, som det egentlig hadde vært godt å kunne diskutere med noen. En som både kunne lytte og gi meg tilbakemeldinger. En som kunne si at dette har du helt rett i ,men også kunne fortelle meg at jeg tar feil..... For det gjør jeg sikkert rett som det er..... Men når man går alene med tankene sine, er det så alt for lett å tro at det man føler er riktig... Og det vet jeg jo at det ikke er bestandig.....

Hundene i 2009 og i 2010

2010-01-01T23:40:00.000+01:00

N UCH KORAD Goblinwalley Vixen aka Wilma

N DK Uch NORDV-08 Li-Brie's Lady O'Lorien aka Luna

Selv om jeg ikke har hatt et spesielt godt år personlig, har 2009 vært et veldig bra år for mine to firbente...;)
Luna ble nr 6 på lista over Årets Utstillingsbriard 2009. Hun ble BIR to ganger og BIM 3 ganger.
Hun ble BIM både på den norske Briardspesialen og på NKK Bjerke hvor hun både fikk CACIB og ble kvalifisert til Crufts 2010.
Ellers har vi trent del lydighet og gått litt spor. Har imidlertid bestemt meg for at konkurranse-karrieren i lydighet er over, siden hun er ganske følsom for lyder og forstyrrelser generelt i omgivelsene også i treningssammenheng. Hvis jeg ombestemmer meg, må det eneste alternativet være å melde henne på utendørs.... Når det gjelder utstillingsplanene for i år, er de enda usikre. Men jeg har iallfall planer om å stille henne litt i Sverige for å prøve å få et CACIB på henne der, slik at vi kan få enda en tittel på den svarte dronningen min....;)
Wilma ble nr 11 på lista over Årets utstillingsbriard 2009. Ganske stolt over å ha begge såpass høyt opp på lista...;) Wilma fikk 2 av 3 cert i 2009, derav NKK cert i Drammen som medførte at hun ble champion. Når det var vel i havn ga vi oss i ringen for i år, og det er usikkert hvorvidt hun blir å se noe mer i utstillingsringen i det hele tatt. Så lenge hun ikke trives med å være der, ser jeg ingen grunn til å presse henne, slik det faktisk er alt for mange som driver med.
Ellers fikk jo også Wilma tittelen KORAD i 2009, noe som jeg er veldig stolt over. Hun fikk 344 poeng, og en hund må ha 300 for å bli godkjent. Wilma og jeg har ellers deltatt på bronsemerkekurs i lydighet og vi har også vært på et sporkurs. Hun bestod bronsemerke-prøven med 174 poeng ( av 180 mulige), noe jeg er superfornøyd med. Nå er planen å satse videre på lydighet, vi skal blant annet være med å trene i en konkyrransegruppe på Oslo Hundeskole avdeling Oppland fra uti januar. Jeg har også meldt oss på konkurranse i klasse 1, så vi debuterer søndag 24 januar. Ellers er jo den store begivenheten for Wilma's del i 2010, at hun skal ha et kull med valper på kennel Goblinwalley til høsten, eller når hun får neste løpetid.....

Luna & Wilma - mine 2 firbente....

2009-12-31T18:51:00.000+01:00

Her kommer noen bilder av mine to firbente...;) Artig med en blogg der det er enkelt å laste opp bilder.... Tar jo en del av dem, men ikke så flink til å få lagt dem ut.... Bortsett fra på Facebook, hvor det også er enkelt..... Får fundere på en enklere løsning på hjemmesiden også...

Vølstadskogen

2009-12-31T18:32:00.000+01:00

Vølstadskogen Camping på Sandnes har blitt "mitt andre hjem". Der har jeg bodd hver gang jeg har vært "hjemme" siden sommeren 2004. Og det har blitt noen ganger, jeg er jo der 2-3 ganger i året. Stort sett en uke om gangen, men det har blitt 10 dager også et par ganger.
Der er det et hyggelig vertskap, som også er med på å få meg til å føle meg som hjemme....

Tap....

2009-12-31T00:39:00.000+01:00

Det er et knapt døgn igjen av 2009, og det er tid for et av flere tilbakeblikk på året som snart ligger bak oss. Og jeg skal ærlig innrømme at jeg virkelig ser frem til å starte på et nytt blankt år, med nye muligheter....;) Året 2009 kan på mange måter beskives med ett ord for min del, og det er TAP. For de har jeg hatt flere av, på flere ulike måter..... Det viktigste var jo selvsagt tapet av faren min, som døde 14 mai, over 86 år gammel. Siden han var en gammel og veldig syk mann, var det godt at han fikk slippe å lide mer. Men savnet er der allikevel. Han ble uføretrygdet når jeg ble født, og vi har alltid hatt et nært forhold. Et annet tap jeg har hatt i år, er tap av arbeidsevne. For i slutten av oktober fikk jeg beskjed om at jeg hadde fått innvilget midlertidig uføretrygd for 2 år, fra 1. januar 2010 og ut 2011. Og dette er et tap, jeg skulle selvsagt ønske at jeg var frisk og kunne fungere i arbeidslivet. Det tredje tapet i 2009 var da jeg måtte si fra meg vervene mine i GHK, som jeg har nevnt tidligere i dag. Dette handler også om savn, det er tøft å bli utestengt fra noe som man har lagt igjen så mye energi i, for så å stå ribbet tilbake.
Om ikke dette var nok, så har dette året også inneholdt tap av flere venner, det vil si folk som jeg trodde var venner men som tydelig ikke var det allikevel. Bare så dumt at jeg fremdeles bruker en del energi på å fundere på hvorfor ting ble som det ble....
Men nå er det altså tid for å se fremover, og jeg håper på et bedre 2010.....;)

Valgets kval.....

2009-12-30T17:52:00.000+01:00

I morgen forfaller regningen på medlemskapet i NKK. I tillegg til å være medlem i Norsk Briard Klubb, er jeg også medlem i både Gjøvik Hundeklubb og Hamar & Omegn Hundeklubb. Uten å være aktiv i noen av dem. Etter at jeg følte meg presset ut av GHK (dette er MIN oppfatning) tidligere i år, valgte jeg å beholde medlemskapet i allfall ut året. Når det gjelder HOHK har jeg vært medlem litt til og fra i årenes løp, men vel ikke vært på treningsplassen deres på flere år. I år var jeg med på noen få sportreninger sammen med noen derfra helt i begynnelsen av sesongen.
Men så er det sånn at jeg trenger å være medlem i en lokal hundeklubb, og da er det ikke nok å melde seg inn i lokalavdeling av en raseklubb. Dette henger sammen med styrevervet jeg har i NKK region Hedmark/Oppland. For å sitte der, kreves nemlig dette omtalte medlemskapet. De lokale hundeklubbene sender delegater på regionens årsmøte etter hvor mange medlemmer de har, og det er årsmøte som velger regionens styre. Selv har jeg et år igjen av perioden min som styremedlem, men foreløpig kjennes det ut som om jeg har lyst til å fortsette etter det også, hvis jeg får mulighet til det.... Derfor må jeg altså finne en klubb som det er vits i å være medlem i.... Funderer jo på å droppe både GHK og HOHK, og melde meg inn i Valdres HK istedet. Der er det iallfall noen ivrige og hyggelige folk i styre, som gjør at jeg synes klubben fortjener kronene mine...

Wilma- valper

2009-12-14T23:18:00.001+01:00

Putte

Wilma

Som noen sikkert har fått med seg, blir det forhåpentlig valper etter Wilma neste år.
Kullet blir hos Katarina på Kennel Goblinwalley, der Wilma kommer fra.
Etter at Luna's oppdretter, som egentlig skulle ha kullet, trakk seg fra avtalen vår for noen måneder siden, vuderte jeg lenge om jeg skulle ha et kull på henne selv. Men ettersom helsen min er som den er, og huset jeg bor i er såpass lite, kom jeg frem til at det var en veldig bra løsning å la Katarina ha kullet istedenfor å ha det selv.
Det viste seg at Katarina hadde funnet en veldig interessant hanhund som hun mente ville passe bra til Wilma, og vi ble veldig glade da vi fikk klarsignal til å bruke ham om han ble godkjent som avlshund i Finland, som er hans hjemland. Øyelysningen, som de må ha i Finland var i orden, og nå i kveld fikk jeg vite at DNA-testen som de må ha i forbindelse med nattblindhet i Sverige også var i orden. Så nå er det ikke lenge til at dette valpekullet også ligger ute på valpehenvisningen til den svenske briardklubben. Jeg tror Putte eller Catweazle Aux Pattes Velues, som er hans fulle navn, kommer til å passe veldig godt som WIlma's "date". Sånn som han blir beskrevet, virker det som om han og Wilma har mye av den samme herlige mentaliteten, som tross alt er det absolutt viktigste når det gjelder våre firbente. Eksteriørt har jeg også tro på at det kan bli riktig bra. Med veldig bra fawnfarger i flere generasjoner bak Putte, er det også håp om at denne kan bli riktig bra.... Så håper jeg bare at noen av disse valpene havner i Norge, slik at kvaliteten på rasen vår stiger ytterligere her til lands også...;)

Maskeløs....

2009-12-14T18:41:00.000+01:00

For et par uker deltok jeg i en samtale som handlet om masker. Dette med at de fleste av oss nesten alltid har på oss en maske når vi omgir oss med andre. Vi sier at vi har det bra for eksempel, når vi egentlig har det helt forferdelig..... Vi kan late som vi er enige i et eller annet, som vi kanksje er helt uenige i.... Ja, dere forstår sikkert hva jeg mener... Selv har jeg store problemer med å bære den masken, ja jeg er vel for det meste maskeløs... Derfor er for eksempel spørsmålet "Hvordan står det til ? " et av de verste spørsmålene jeg får. Siden jeg er en ærlig person, har jeg store problemer med å si at jeg har det bra, når jeg kanskje har en helt forferdelig dag.. Derfor har jeg også store problemer med å late som om at ting er helt i orden, når de ikke er det...
Dessverre har min måte å være på også sin pris. En alt for høy pris, tenker jeg ofte. Bare i dette året som snart er over, har den ført med seg mye som ikke har vært hyggelig. Jeg har for eksempel måttet trekke meg fra de vervene jeg hadde i en lokal hundeklubb, noe som fremdeles gjør vondt. Jeg har også mistet kontakten med flere venner, eller som jeg iallfall trodde var venner. Et vennskap av nyere datosom jeg håper det skal være mulig å reparere, et annet som strekker seg over flere år som har blitt ødelagt av mer enn dette....

Til ettertanke.....

2009-12-14T00:18:00.000+01:00

Dette fant jeg på nettet for en tid tilbake...

HVORDAN KUNNE DU?

Som valp underholdt jeg deg med mine narrestreker og fikk deg til å le. Du kalte meg ditt barn, og på tross av en del gjennomtygde sko og et par ødelagte pynteputer ble jeg din beste venn. Når jeg hadde vært ´uartig´ sa du til meg med løftet pekefinger ´hvordan kunne du gjøre det?´, men så lot du deg formilde og klødde meg på magen.

Det tok litt lenger tid enn forventet for meg å bli renslig, fordi du hadde det fryktelig travelt, men vi arbeidet sammen på saken. Jeg husker nettene i sengen, hvor jeg trykte nesen min inn mot deg og lyttet til dine betroelser og innerste tanker, og jeg var overbevist om, at livet ikke kunne bli bedre. Vi gikk lange turer og løp i parken, kjørte bil og stoppet for å spise is (jeg fikk kun kjeksen, fordi ´is er dårlig for hunder´, sa du), og jeg tok lange lurer i solen, mens jeg ventet på, at du skulle komme hjem sent på dagen.

Litt etter litt begynte du å bruke mer tid på ditt arbeide og din karriere og mer tid på å lete etter en menneskevenn. Jeg ventet tålmodig på deg, trøstet deg i kjærestesorg og skuffelser, skjente deg aldri ut for dårlig dømmekraft, men tumlet meg av glede når du kom hjem, og da du ble forelsket.

Hun, som nå er din hustru, er ikke et ´hundemenneske´ - allikevel ba jeg henne velkommen til vårt hjem, prøvde å vise henne hengivenhet og lystret henne. Jeg var lykkelig, fordi du var lykkelig.

Så kom menneskebabyene, og jeg delte din begeistring. Jeg var oppslukt av de små lyserøde vesenene og deres lukt, og jeg ville så gjerne også ta meg av dem. Men hun og du var redde for, at jeg kunne komme til at gjøre dem noe, og jeg tilbrakte størstedelen av tiden forvist til et annet værelse eller et hundebur. Åh, hvor jeg allikevel lengtet etter å elske dem, men jeg ble hurtig en ´kjærlighetsslave´.

Etter hvert som de vokste opp, ble jeg deres venn. De klamret seg fast i min pels og trakk seg opp på vaklende ben, de stakk fingrene i mine øyne, undersøkte mine ører og kysset meg på nesen. Jeg elsket alt ved dem og deres kjærtegn - for dine kjærtegn var nå så sjeldne - og jeg ville ha forsvart dem med mitt liv om nødvendig. Jeg pleide å liste meg inn i deres seng og lytte til deres bekymringer og innerste tanker, og sammen ventet vi på lyden av din bil i innkjørselen.

Det hadde vært en tid, hvor du - hvis noen spurte deg om du hadde hund - tok et bilde av meg ut av lommeboken din og fortalte dem historier om meg. Gjennom de senere år har du bare svart ´ja´ og skiftet emne. Jeg er gått fra å være ´din hund´ til ´bare en hund´, og du brydde deg ikke om å ha utgifter i forbindelse med meg.

Nå har du fått et jobbtilbud i en annen by, og du og din familie flytter til en leilighet, hvor det ikke er husdyrtillatelse. Du har truffet den riktige beslutning for din ´familie´, men det var en tid, hvor jeg var den eneste familie du hadde. Jeg var begeistret over kjøreturen, inntil vi ankom til internatet. Det luktet av hunder og katter, av frykt og av håpløshet. Du utfylte papirene og sa ´Jeg vet, du vil finne et godt hjem til henne´. De trakk på skulderen og kikket pinlig berørt på deg. De kjente virkeligheten for en middelaldrende hund, selv en med ´papirer´. Du var nødt til Å riste din sønns fingre vekk fra mitt halsbånd, mens han skrek ´Nei, pappa! Du må ikke la dem ta min hund!´Og jeg ble bekymret for ham og for, hva du nettopp hadde lært ham om vennskap og lojalitet, om kjærlighet og ansvar og om respekt for alt levende. Du klappet meg på hodet til farvel, unngikk mine øyne og avslo høflig at ta mitt halsbånd og line med. Du hadde en deadline, du skulle nå, og det har jeg også nå. Da du var gått, sa de to koselige damene, at du sikkert hadde kjent til din forestående flytting måneder i forveien, men ikke hadde gjort noe forsøk på at finne et annet godt hjem til meg. De ristet på hodet og sa ´Hvordan kunne du gjøre det?´

De er så oppmerksomme ovenfor for oss her på internatet, som deres travle hverdag tillater. De fôrer oss selvfølgelig, men jeg har mistet appetitten for flere dager siden.

I begynnelsen, når noen gikk forbi min løpegård, sprang jeg til forsiden i håpet om, at det var deg - at du hadde skiftet mening - at det hele bare var en vond drøm … eller jeg håpte, at det i det minste ville være noen, som brød som om meg, en eller annen som ville redde meg. Da jeg innså, at jeg ikke kunne konkurrere med de glade hundevalpene, der - uvitende om deres egen skjebne - boltret seg fram for at få oppmerksomhet, trakk jeg meg tilbake til et fjernt hjørne og ventet.

Jeg hørte hennes steg, da hun kom etter meg sist på dagen, og jeg trasket etter henne gjennom gangen til et annet rom. Et velsignet stille rom. Hun satte meg på et bord og klødde mine ører og sa, at jeg ikke skulle være redd. Mitt hjerte banket i forventning om det, det som skulle skje, men det var også en følelse av lettelse.

Kjærlighetsslavens dager var talte. Som det er min natur, var jeg mer bekymret for henne. Den byrde hun bærer, veier tungt på henne, og det vet jeg på samme måte, som jeg alltid visste, hvordan du hadde det.

Forsiktig la hun en årepresse om mitt forben mens en tåre trillet nedover hennes kinn.

Jeg slikket henne på hånden på samme måte, som jeg pleide å trøste deg for så mange år siden.

Profesjonelt stakk hun nålen inn i min åre.

Da jeg merket stikket og den kjølige væsken løpe gjennom min kropp, la jeg meg søvnig ned, kikket henne inn i hennes vennlige øyne og mumlet ´Hvordan kunne du gjøre det?´

Kanskje forstod hun mitt hundespråk, for hun sa ´unnskyld´.

Hun klemte meg og forklarte fort at det var hennes jobb å sørge for at jeg kom til et bedre sted, hvor jeg ikke ville bli til sidesatt eller mishandlet eller forlatt eller ville skulle klare meg selv - et sted med kjærlighet og lys så meget annerledes enn dette jordiske sted.

Med en siste kraftanstrengelse forsøkte jeg med et haledunk å uttrykke, at mitt ´Hvordan kunne du gjøre det?´ ikke var rettet mot henne

Det var deg, min elskede herre, jeg tenkte på.

Jeg vil tenke på deg og vente på deg for evig. Må alle i ditt liv alltid vise deg så stor lojalitet.

Denne historien er ment som en advarsel for alle som overveier å kjøpe hund. Du har ansvaret for et liv.

Skrevet av: Ukjent

Ny blogg

2009-12-13T17:12:00.000+01:00

Da har jeg åpnet en ny blogg. Her kommer jeg til å skrive om ting som opptar meg på et eller annet vis,både med og uten hund....;) Siden det er MIN blogg kommer jeg til å skrive hva jeg vil uten at noen skal stille seg til doms over det. Men uenig, det har du selvsagt rett til å være.......