Takk for det gamla ;)

Med bare noen timer igjen av 2014, er det tid for å oppsummere året som snart er historie.

For min egen del har det vært fylt med både opp-og nedturer,men totalt sett har det vært et bra år :)

Det startet ikke helt som jeg hadde planer om, med helseplager i januar og benbrudd i februar. Helseplagene fikk jeg heldigvis fort kontroll på, og benbruddet ga meg heldigvis mindre plager enn jeg fryktet.

Den største oppturen i år dreier seg også om helse.  Jeg har økt aktivitetsnivået mitt i forhold til de siste årene,og tatt flere andre grep også som gjør at jeg har mye mindre fibromyalgi smerter. Det er nok de nye medisinene jeg begynte på i høst som har hovedæren for det.
Det jeg er mest stolt av, er at jeg har klart å etablere en fast rutine med 1 styrketreningsøkt i uka. Jeg begynte å trene på Gande i slutten av april, etter å ha innsett at jeg måtte når jeg så hvor svak jeg var i musklene i forbindelse med benbruddet. Det var blant annet helt umulig å gå på krykker. I starten var det å komme seg på trening et like stort ork som tidligere, og jeg hadde en periode på 4 uker og en på 3 uker der jeg ikke kom meg avgårde. Men nytt fra tidligere var at jeg kom meg i gang igjen. Og siden slutten av august har jeg klart å komme meg avgårde 1 gang i uka. Og det er jeg veldig stolt av ;) Merker at det hjelper også, og det gir ekstra motivasjon. Drømmer om å få til 2 økter i uka,men er ikke helt der ennå ;) La også om kostholdet noe i høst,og det har ført til at 5 kilo har forsvunnet - og godt er det. Siden jeg i utgangspunktet alltid har vært slank, har de kiloene som har lagt seg på kroppen de siste årene gjort meg både frustrert og irritabel,men etter at jeg turte å innrømme for meg selv at det var det som skjedde,har det vært lettere å ta skikkelig tak for å gå ned igjen i vekt. Gjenstår enda 2-3 kilo før jeg er fornøyd,men det går seg nok til ;)

Året med Millie har også inneholdt både opp-og nedturer. Oppturene kom i Eskiltuna i mai, på Svensk selectionée og Svensk Briardspesial, på den Norske speisalen og på utstilling på Vålerbanen i juli. Den største nedturen er vel at hun ikke har blitt champion i 2014,siden hun fremdeles mangler storcert. Er heller ikke fornøyd med at vi ikke har fått tatt MH i året som har gått,men krysser alt jeg har for at vi får til det i 2015 - i tillegg til å få championatet selvsagt ;)

Så er det å se fremover mot et år som for egen del kommer til å bli svært innholdsrikt,med begivenheter i kø. Det starter allerede de kommende ukene, først og fremst med det nye familiemedlemmet som flytter inn mot slutten av januar. Woodlooks Oda ble født 26.november, og det er Woodlooks Love Affair aka Kajsa og CAN NUCH Goldfire of The Coastline aka Fire som er foreldrene hennes. Har stor tro på denne kombinasjonen,både eksteriørt og mentalt. I tillegg har Fire en imponerende bra HD statistikk på sine tidligere avkom, så jeg krysser alt jeg har for at jeg slipper å få en ny hund med HD ;)
En annen spennende ting som skjer i janaur, er nominasjonsmøte til Ringsaker Arbeiderparti den 26. På det endelige listeforslaget fra nominasjonskomitéen er jeg plassert som nr 17, en plass jeg virkelig håper å beholde. Det vil bety at jeg vil ha en mulighet til å komme inn i kommunestyre ved kommunevalget i september,forutsatt av at jeg klarer å få nok personstemmer. Det skal jeg komme tilbake til ved en senere anledning ;)
Jeg pleier aldri å ha noen nyttårsfortsett,men i år skal jeg gjøre et unntak ;) Jeg har nemlig bestemt meg for at jeg skal bli mindre åpen og ærlig,da spesielt på Facebook. For det er ingen tvil om at kommunikasjonen på nettet bare blir verre og verre. I løpet av året har jeg opplevd å bli slaktet hvis jeg har skrevet en status som beskriver hva jeg føler, og det har skjedd mer enn en gang. For meg som har masse mobbing i sekken med livserfaringer,har dette vært veldig tungt. 

Noen tanker om mobbing

De verste mobberne blant oss finner vi i de voksnes rekker. Jeg snakker ikke om den fysiske utagerende mobbingen som foregår i skolegården. Den legger heldigvis de fleste bak seg. Jeg snakker om den mer subtile hverdagstrakasseringen som vi alle har stiftet bekjentskap med.

Atmosfæren av syrlige bemerkninger, stille ydmykelse i form av hersketeknikker, sarkasmer, at du lar være å hilse på noen, behandler dem som luft ledsaget av baksnakking og nedlatende kroppsspråk.

Journalist John Johansen i Fredrikstad Blad,
16. november 2014

Mobbing har vært en ganske hett tema i det offentlige rom i høst. Mange historier har blitt fortalt, den verste er nok den om 13 år gamle Odin som til slutt tok sitt eget liv.

Når mobbing blir satt på dagsorden handler det i første rekke om mobbing av barn. Og det er naturlig, det er jo der det hele begynner. Det er også der det begynte for meg, med daglig mobbing fra jeg begynte i 1.klasse og frem til jeg var ferdig med ungdomsskolen. Denne mobbingen har satt sine spor, og det er mange av mine reaksjoner i flere sammenheng som blir forsterket av de opplevelsene jeg hadde i barndommen.
At voksne mobber barn har også vært fremme i debatten, og jeg har erfaring med det også. I 5. eller 6.klasse var det en gutt i klassen som sladret til klasseforstanderen om at han hadde sett meg røyke for første gang sammen med noen eldre barn, og klasseforstanderen min brukte en hel klassetime på å fortelle både meg og hele klassen at jeg var et forferdelig menneske.

I går leste jeg en veldig bra kronikk om mobbing på nettet, og det er der sitatet er hentet fra. Og den handlet om voksenmobbing. Godt at noen setter søkelyset på det også, for det er det MYE av. Jeg har opplevd masse av det på mange ulike arenaer, og fra mange forskjellige mennesker. Og for meg er mobbing de tingene som beskrives i sitatet. Jeg bruker en del tid på å prøve å finne ut hvorfor det er sånn. Hvorfor driver folk med det, og hvorfor er det stadig jeg som blir utsatt for det ? Men jeg har ikke noe svar på det spørsmålet. Det eneste jeg vet at de som driver med det ALDRI kommer til å vinne !! Noen av dem har nok et håp om at jeg skal la meg knekke og forsvinne fra de arenaene de selv beveger seg på, men det gjør jeg ALDRI. For jeg vet at jeg er bra nok uansett hva andre mener, og JEG DUGER !!