I vårt digitale samfunn der bruk av sosiale medier har blitt en arena for å fortelle hvordan vi har det, ser det ut som om livet ikke er virkelighet lenger, men en fantasiverden der alt er perfekt. Er det noen som prøver å fortelle noe annet, blir man fort hugget hode av. Men det nekter jeg rett og slett og finne meg i, og jeg håper det er flere som følger mitt eksempel ! Er du frustrert og føler det er noe du skulle ha sagt - så gjør nettopp det. La ikke andre sette munnkurv på deg, det kommer det ingenting godt ut av. Er det noen som ikke tåler det, kan de la være å lese, blokkere deg eller hva faen de vil ;)
Og som jeg skrev på statusen min på Facebook i dag - det nytter ikke med en fin fasade om innsiden er ødelagt.
Selv er jeg mest opptatt av hvordan folk behandler folk rundt seg. Nytter ikke hva man selv klarer å oppnå hvis det innebærer å ødelegge andre mennesker på veien......
torsdag 28. august 2014
torsdag 14. august 2014
Vennskap
Vennskap er for meg et vidt begrep, fordi jeg har mange vennskap som er veldig forskjellige. Noen av vennene mine har jeg relativt ofte kontakt med, noen ser jeg sjeldnere, noen har jeg funnet igjen etter 25 år og noen har jeg ikke sett på årevis. Det er enkelte jeg fremdeles regner som venner, selv om jeg ikke har sett dem på alt fra 15-20 til 25-30 år. Disse vet jeg at hvis vi møtes, eller trenger hverandre i en vanskelig situasjon, vil vi finne igjen tonen relativt raskt. Det har jeg jo også erfart med de vennene jeg har funnet igjen fra ungdommen gjennom Facebook.
Men så er spørsmålet - hva inneholder et vennskap og hvordan skal det pleies ?
Selv opplevde jeg for relativt kort siden at ei som jeg har regnet som en av mine nærmeste venner i over 4 år, plutselig avsluttet vennskapet. Og det gjorde hun ved å slette meg som venn på Facebook. Jeg oppdaget det ved en tilfeldighet da jeg skulle innom profilen hennes for å se hvordan det sto til - og ble veldig overrasket. Sendte melding til henne og fikk henne i tale via chatten der, men det var tydelig at hun ikke hadde noen interesse av å gjennoppta vennskapet - verken der eller i "in real life " - som er der vi lever livet vårt, tross alt ;) Hun la alt ansvar for at vennskapet var over på meg. Hun mente at et vennskap må pleies for å vare, og at jeg prioriterte hundeutstillinger og andre aktiviteter foran henne. Og det er her det første spørsmålet mitt dukker opp ;) Ja, jeg er enig i at et vennskap må pleies. Men samtidig mener jeg at et vennskap skal tåle at det i perioder er sånn at man ikke har muligheter for å treffes. Til opplysning bor vi på hver vår kant av Hedmark fylke, og jeg må kjøre 2 timer én vei for å besøke henne. Hun å sin side er mer plaget av smerter ved lange bilturer enn det jeg er, og siden jeg ikke har plass til overnattingsgjester, er det lettest om jeg drar til henne på besøk. På grunn av sykdom var hun i en ukes tid ved påsketider innlagt på sykehushotellet ved Elverum sykehus, og ba meg om å komme på besøk. Men akkurat da var kalenderen min så full at jeg måtte velge bort noen ting, også på grunn av egen helse - og jeg valgte bort å dra på besøk til henne. Det beklager jeg at jeg gjorde !Tidligere når jeg har måttet avlyse avtaler vi har hatt, har det blitt akseptert - og vi har alltid vært enige om at vi tar det igjen siden. Men ikke denne gangen altså ! Det andre jeg reagerte på var jeg ble beskyldt for å velge andre ting foran henne. Jeg har aldri vært klar over at jeg måtte velge, og jeg føler ikke hun har rett til å be meg om det heller. Jeg har plass til mange ting i livet. !
Jeg har ikke mange nære venner, og det har gått inn på meg at dette vennskapet tok slutt. Vet at hun har hatt det veldig tøft det siste året, men hun har ikke sagt direkte til meg at hun trengte meg. Det sa jeg også til henne, men da fikk jeg beskjed om at hun hadde prøvd å gi meg noen hint. Men beklager, jeg er utrolig dårlig på sånt. Er det noen som vil at jeg skal vite noenting, må de si det direkte til meg.
Men så er spørsmålet - hva inneholder et vennskap og hvordan skal det pleies ?
Selv opplevde jeg for relativt kort siden at ei som jeg har regnet som en av mine nærmeste venner i over 4 år, plutselig avsluttet vennskapet. Og det gjorde hun ved å slette meg som venn på Facebook. Jeg oppdaget det ved en tilfeldighet da jeg skulle innom profilen hennes for å se hvordan det sto til - og ble veldig overrasket. Sendte melding til henne og fikk henne i tale via chatten der, men det var tydelig at hun ikke hadde noen interesse av å gjennoppta vennskapet - verken der eller i "in real life " - som er der vi lever livet vårt, tross alt ;) Hun la alt ansvar for at vennskapet var over på meg. Hun mente at et vennskap må pleies for å vare, og at jeg prioriterte hundeutstillinger og andre aktiviteter foran henne. Og det er her det første spørsmålet mitt dukker opp ;) Ja, jeg er enig i at et vennskap må pleies. Men samtidig mener jeg at et vennskap skal tåle at det i perioder er sånn at man ikke har muligheter for å treffes. Til opplysning bor vi på hver vår kant av Hedmark fylke, og jeg må kjøre 2 timer én vei for å besøke henne. Hun å sin side er mer plaget av smerter ved lange bilturer enn det jeg er, og siden jeg ikke har plass til overnattingsgjester, er det lettest om jeg drar til henne på besøk. På grunn av sykdom var hun i en ukes tid ved påsketider innlagt på sykehushotellet ved Elverum sykehus, og ba meg om å komme på besøk. Men akkurat da var kalenderen min så full at jeg måtte velge bort noen ting, også på grunn av egen helse - og jeg valgte bort å dra på besøk til henne. Det beklager jeg at jeg gjorde !Tidligere når jeg har måttet avlyse avtaler vi har hatt, har det blitt akseptert - og vi har alltid vært enige om at vi tar det igjen siden. Men ikke denne gangen altså ! Det andre jeg reagerte på var jeg ble beskyldt for å velge andre ting foran henne. Jeg har aldri vært klar over at jeg måtte velge, og jeg føler ikke hun har rett til å be meg om det heller. Jeg har plass til mange ting i livet. !
Jeg har ikke mange nære venner, og det har gått inn på meg at dette vennskapet tok slutt. Vet at hun har hatt det veldig tøft det siste året, men hun har ikke sagt direkte til meg at hun trengte meg. Det sa jeg også til henne, men da fikk jeg beskjed om at hun hadde prøvd å gi meg noen hint. Men beklager, jeg er utrolig dårlig på sånt. Er det noen som vil at jeg skal vite noenting, må de si det direkte til meg.
onsdag 13. august 2014
Bonus
I går kveld (det vil si mandag) la jeg ut en status på Facebook som fortalte at jeg er veldig opptatt av hundeutstilling ja så og si avhengig ;) Og det er jeg nok også ;) jeg simpelthen elsker å dra på hundeutstilling, enten det er for å stille ut egen hund - som jeg gjør absolutt mest av, for å skrive eller bare for å være tilskuer - noe det er veldig lenge siden jeg har gjort. Jeg har i det siste fundert på hvorfor jeg er så begeistret for dette, og jeg tror jeg har funnet svaret ;) Selvsagt er det en faktor at jeg er veldig interessert i hund og alt det hundeutstillinger handler om, men det er også noe annet. Og det handler rett og slett om mestring, dette er noe jeg kan ;) Og mestringsfølelse er viktig for oss alle ;) For meg, som ikke er i jobb - er dette en arena hvor jeg opplever at jeg duger. Både gjennom resultatene jeg har oppnådd med Luna, Wilma (hun ble iallfall NUCH) og nå med Millie, og ikke minst gjennom skriveroppdragene der jeg stadig får gode tilbakemeldinger både fra dommere, ringsekretærer, arrangører og utstillere - noe jeg setter stor pris på :) Skriveren er veldig viktig i utstillingsringen - og heldigvis er det stadig flere som får øynene opp for det ;)
Men uansett, la en ting være helt klart : Utstilling og gode resultater er bare en BONUS !! Det aller, aller viktigste er MENTALITET ! Nytter ikke å være vakker, hvis hunden ikke er bra mentalt !! Er viktig for meg at folk vet hvor jeg står angående akkurat dette ! Både Luna og Wilma ble testet mentalt. Luna tok karaktertest, som hun besto når hun var litt over 2 år. Og Wilma tok først MH når hun var ca 17 måneder, og besto korning når hun var noen måneder over 2 år.
Millie skulle jo ta MH i Eskilstuna i mai, men da fikk hun løpetid. Nå planlegger jeg å gjøre det i løpet av høsten, for så å ta korning på henne i løpet av neste sommer. Synes det er veldig interessant å se hvordan hun oppfører seg på disse testene, selv om hun ikke skal brukes i avl på grunn av HD.
I tillegg til mentaltester, har jeg også drevet litt med lydighet med både Luna og Wilma. Begge besto bronsemerket, og konkurrerte litt i klasse 1, både offisielt og uoffisielt.
Jeg begynte jo på bronsemerke-kurs med Millie i fjor sommer, men det ble aldri gjort ferdig på grunn av uforutsette hendelser hos arrangørklubben. I det siste har jeg fundert litt på å begynne med en eller annen form for aktivitet igjen, og jeg må innrømme at jeg savner den tiden jeg var aktiv i hundeklubb - iallfall den hyggelige perioden i Gjøvik Hundeklubb som for min del strakk seg fra ca 2004 til 2008. Da hadde jeg et sted å dra for å trene hund og jeg trivdes ;) Kunne godt tenkt meg å finne en klubb å trene i igjen, men hvor - nei, det aner jeg ikke ;) Litt usikker på hva jeg vil trene med Millie også, med tanke på hoftene hennes.....
Men uansett, la en ting være helt klart : Utstilling og gode resultater er bare en BONUS !! Det aller, aller viktigste er MENTALITET ! Nytter ikke å være vakker, hvis hunden ikke er bra mentalt !! Er viktig for meg at folk vet hvor jeg står angående akkurat dette ! Både Luna og Wilma ble testet mentalt. Luna tok karaktertest, som hun besto når hun var litt over 2 år. Og Wilma tok først MH når hun var ca 17 måneder, og besto korning når hun var noen måneder over 2 år.
Millie skulle jo ta MH i Eskilstuna i mai, men da fikk hun løpetid. Nå planlegger jeg å gjøre det i løpet av høsten, for så å ta korning på henne i løpet av neste sommer. Synes det er veldig interessant å se hvordan hun oppfører seg på disse testene, selv om hun ikke skal brukes i avl på grunn av HD.
I tillegg til mentaltester, har jeg også drevet litt med lydighet med både Luna og Wilma. Begge besto bronsemerket, og konkurrerte litt i klasse 1, både offisielt og uoffisielt.
Jeg begynte jo på bronsemerke-kurs med Millie i fjor sommer, men det ble aldri gjort ferdig på grunn av uforutsette hendelser hos arrangørklubben. I det siste har jeg fundert litt på å begynne med en eller annen form for aktivitet igjen, og jeg må innrømme at jeg savner den tiden jeg var aktiv i hundeklubb - iallfall den hyggelige perioden i Gjøvik Hundeklubb som for min del strakk seg fra ca 2004 til 2008. Da hadde jeg et sted å dra for å trene hund og jeg trivdes ;) Kunne godt tenkt meg å finne en klubb å trene i igjen, men hvor - nei, det aner jeg ikke ;) Litt usikker på hva jeg vil trene med Millie også, med tanke på hoftene hennes.....
Abonner på:
Innlegg (Atom)