"Du tenker for mye" er en setning jeg ofte får høre. Og ja, det er helt sikkert sant - jeg tenker for mye. Siden jeg er alene, er det også sånn at jeg går mye alene med tankene. Joda jeg har venner, men de kjenner ikke mine innerste tanker på samme måte som en partner ville gjort. Akkurat dette er nok det jeg savner aller mest i den single hverdagen, en å prate med som lytter, støtter og som kan gi meg tilbakemelding når tankene er på feil vei ;)
Denne gangen dreier tankene seg om hva som er fornuftig å bruke tid på. Og det handler om det frivillige organisasjonsarbeidet jeg holder på med. Dette arbeidet gir meg mye, og er for meg en måte å holde meg aktiv på - noe som er helt nødvendig. Men i det siste har jeg stilt meg spørsmålet om det er verdt å fortsette der jeg føler jeg ikke har betydning. For min del er mye av motivasjonen for å delta i frivillig arbeid at jeg ønsker å være en del av et fellesskap, og at det jeg gjør har betydning. De som er flinkest til å få meg til å føle nettopp dette, er folkene som er med i og rundt Vikingskipets Venner. Så der kommer jeg til å fortsette så lenge helsa holder (hvis jeg ikke av en eller annen grunn skulle finne på å flytte fra Hedemarken).
Det er spesielt to av tingene jeg holder på med, som gjør at jeg er i tenkeboksen. Og det er hund og politikk.
Hund kommer jeg alltid til å ha, og Briard så lenge som mulig ;) Venter nå på at Ingela skal bestemme seg for hanhund til Kajsa, og går alt etter planen får jeg en hund til ved juletider. For meg er det alt for lite med en hund, så jeg kan nesten ikke vente ;) Med Millie blir det på grunn av hoftene hennes, en del mindre aktivitet enn det jeg hadde planlagt. I vinter har jeg sett at hun har hatt problemer med å bevege seg skikkelig på (glatte) gulv, og premieringen har blitt deretter. Derfor har jeg bestemt meg for at jeg ikke kommer til å stille henne noe særlig inne mer. Da faller også eventuelle lydighetskonkurranser inne bort. Har ikke bestemt meg for om jeg skal konkurrere noe med henne i LP i det hele tatt, men jeg hadde håpet å få tatt appellmerket på henne iallfall. Kurset vi begynte på i juli i fjor, er faktisk ikke ferdig ennå - men det har vært pause der siden oktober.
Jeg har sittet i styret i Norsk Briarklubb i 9 år nå - siden 2005. For første gang er jeg i tvil om jeg skal si ja til gjenvalg. Det er noen av vennene mine som mener at klubben fortsatt har bruk for kompetansen min og kunnskapen jeg sitter på etter 25 år med rasen. Den største bekymringen min for å gå ut av styret nå, er at det blir verre å få med seg hva som skjer med den flotte rasen vår. For engasjementet for briarden blir nok aldri borte, styreplass eller ei.
For en stund tilbake falt endelig ting helt på plass, og jeg tok avgjørelsen om at der er Schapendoes som blir rase nr 2. Dette er en rase jeg har fulgt med på i ca 10 år. Ble litt usikker på den, da jeg hørte om flere som hadde hatt ulike problemer med hundene sine, men etter å ha undersøkt litt fant jeg ut at det ikke er rasen som er problemet, men individer i rasen. Akkurat som med briard. På grunn av individer som det oppstår ulike problemer med, blir hele rasen stemplet. En uheldig tankegang spør du meg ;)
Egentlig var planen å få meg schapendoes når Luna var borte, men siden jeg får erstatning i form av en ny valp hos Ingela på grunn av Millie's hofter, må Schapendoesen vente en stund til ;) I mellomtiden får jeg en unik mulighet til å bli kjent med rasen gjennom nestledervervet i klubben. Der er jeg også med i avlsrådet.
Og så er det politikken - igjen ;) Det er ikke lett å finne plassen sin der. Rollen min i Gaupen Arbeiderlag er ikke noe problem, der er jeg nestleder og sekretær. I det siste har jeg også deltatt på medlemsmøte, og noen kurskvelder i Ringsaker Arbeiderparti, og der er det verre. Uansett hvor mye jeg prøver, så føler jeg meg ikke hjemme. Det hadde nok hjulpet om noen hadde sagt at jeg trengtes, men så langt har ingen sagt det. Faktisk vært lettere å føle seg velkommen de gangene jeg har deltatt på ting i regi av fylkespartiet.
Derfor er jeg også i tankeboksen når det gjelder engasjementet i politikken, utover lokallaget. At jeg er sosialdemokrat, sitter i ryggmargen, sånn er det bare. Nå går vi i mot et kommune-og fylkestingvalg i 2015, og jeg tenker en del på hvordan jeg skal forholde meg til det. Lederen i lokallaget har sendt forslag på meg til valgkomitéen i fylkespartiet, men det skal nok veldig mye til om jeg blir tatt i betrakning der. Har tidligere selv gitt signaler på at jeg ønsker å står på partilista til kommunevalget, men der er jeg både usikker på om partiet vil ha meg - og usikker på om jeg vil...
